Sjefsarkeolog Hans Reschreiter fra Naturhistorisk museum i Wien, fotografert sammen med de velbevarte restene etter en gruvearbeider som ble funnet i 1734. Foto: Alex Halada / AFP
Sjefsarkeolog Hans Reschreiter fra Naturhistorisk museum i Wien, fotografert sammen med de velbevarte restene etter en gruvearbeider som ble funnet i 1734. Foto: Alex Halada / AFP
Sjefsarkeolog Hans Reschreiter fra Naturhistorisk museum i Wien, fotografert sammen med de velbevarte restene etter en gruvearbeider som ble funnet i 1734. Foto: Alex HALADA / AFP
Sjefsarkeolog Hans Reschreiter fra Naturhistorisk museum i Wien, fotografert sammen med de velbevarte restene etter en gruvearbeider som ble funnet i 1734. Foto: Alex HALADA / AFP

Østerrikske Hallstatt:

Gruvens hemmeligheter

Sjefsarkeolog Hans Reschreiter fra Naturhistorisk museum i Wien, fotografert sammen med de velbevarte restene etter en gruvearbeider som ble funnet i 1734. Foto: Alex Halada / AFP

Alle gruver har behov for regelmessig forsterkning for å forhindre kollaps. Men Hallstatt i de østerrikske Alpene er ikke som andre gruver.

I Salzkammergut, cirka 50 kilometer fra Salzburg i Østerrike, ligger kommunen Hallstatt. Selve landsbyen Hallstatt er kjent som en av kontinentets vakreste og blir gjerne kalt «Sentral-Europas kronjuvel». Områdets store skatt er saltgruvene og det er her vi finner verdens eldste saltmine.

Menn, kvinner og barn har gjennom generasjoner jobbet og slitt dypt nede i de saltholdige gruvene som ligger mer enn 800 meter over havet. Den enorme mengden havsalt på innsiden ble etterlatt av havet som dekket regionen for 250 millioner år siden.

(Saken fortsetter under)

Hallstatt er så ubeskrivelig vakkert at det nesten gjør vondt. Foto: WEKWEK/Istock.com
Hallstatt er så ubeskrivelig vakkert at det nesten gjør vondt. Foto: WEKWEK/Istock.com

Området er i dag et arkeologisk skattkammer, som med sitt enorme nettverk av passasjer og gravplasser gir et detaljert innblikk i europeisk dagligliv for mange tusen år siden.

Presser på gruvegangene

Frem til nå er mindre enn to prosent av det forhistoriske tunnelnettet antatt utforsket. Denne måneden startet en ny runde med forsterkningsarbeid som skal beskytte de utgravingene og funnene som gjøres. Et arbeid som er nødvendig for at ikke gruvene skal gå tapt, ifølge sjefsarkeolog Hans Reschreiter ved Naturhistorisk museum i Wien.

– Som tilfellet er med alle andre gruver, legger fjellet press på tunnelene. De kan falle sammen hvis ingen ting blir gjort, sier Reschreiter til nyhetsbyrået AFP.

– Hallstatt kom på UNESCOs verdensarvliste i 1997, og arbeidet tar sikte på å beskytte den for «fremtidige generasjoner», fortsetter Thomas Stelzer, guvernør i Øvre Østerrike der gruven ligger.

Les også: Fanget mellom to verdener

3000 år gamle trapper

Blant de mest slående arkeologiske funn som er blitt gjort i gruven, er en åtte meter lang tretrapp som arkeologene har datert tilbake til 1100 f.Kr. Det gjør den til den eldste trappen som finnes i Europa.

(Saken fortsetter under)

Denne åtte meter lang tretrappen har arkeologene datert tilbake til 1100 f.Kr. Foto: Alex Halada/AFP
Denne åtte meter lang tretrappen har arkeologene datert tilbake til 1100 f.Kr. Foto: Alex Halada/AFP

– Den var så godt bevart at vi kunne ta den fra hverandre og sette den sammen igjen, forklarer Reschreiter.

Andre gjenstander funnet i gruven går tilbake mye lenger.

– I forbindelse med en utgravning i 1838, ble det oppdaget en øks laget av bukkehorn som skriver seg fra 5000 f.Kr.

– Det forteller oss at gruvearbeidere allerede da forsøkte å trekke salt ut herfra, fortsetter sjefsarkeologen.

Les også: Vandring med mat i Göteborg

I de dødes rike

De rike arkeologiske funnene som er blitt gjort her, har gitt navn til Hallstattkulturen – en kulturform fra perioden mellom bronsealder og jernalder, samt jernalderens eldste periode.

På midten av 1800-tallet avduket utgravninger et nekropolis som sier noe om Hallstatts fremtredende betydning i tidlig jernalder.

(Saken fortsetter under)

Nesten samtlige lik som funnet i gruvens nekropolis, er ikledd dyre og eksklusive bronseornamenter som vitner om et svært rikt samfunn. Foto: Alex Halada/AFP
Nesten samtlige lik som funnet i gruvens nekropolis, er ikledd dyre og eksklusive bronseornamenter som vitner om et svært rikt samfunn. Foto: Alex Halada/AFP

– Tusenvis av kropper er blitt avdekket. Nesten samtlige er ikledd dyre og eksklusive bronseornamenter som vanligvis kun ble båret av de absolutt rikeste, forteller Reschreiter til AFP.

– Samtidig som likene bærer preg av hardt fysisk arbeid allerede fra barndommen av, er det tegn som tyder på uovertruffen velstand.

Les også: Den beste måten å oppleve Kragerø på er å dra ut på havet

Uvurderlig hvitt gull

Salt - lenge kjent som «hvitt gull» - var uvurderlig i tidligere tider. Hallstatt produserte opp til et tonn hver dag og leverte halvparten av alt saltet som ble benyttet i Europa.

Det idylliske stedet, som er vanskelig tilgjengelig, ble kontinentets rikeste og utgjorde en viktig plattform for handel i 800 f.Kr.

– Et sverdhåndtak laget av afrikansk elfenben og en middelhavsvinskål som begge er funnet på stedet bekrefter dette, forteller Reschreiter.

(Saken fortsetter under)

Sjefsarkeolog Hans Reschreiter inspiserer modeller av de mange verktøyene som er funnet i Hallstatt-gruvene. Foto: Alex Halada/AFP
Sjefsarkeolog Hans Reschreiter inspiserer modeller av de mange verktøyene som er funnet i Hallstatt-gruvene. Foto: Alex Halada/AFP

I forbindelse med en serie utgravinger - startet av Wiens naturhistoriske museum for 60 år siden - ga flere overraskelser. I tunneler som ligger mer enn 100 meter under overflaten, oppdaget arkeologer unike bevis for gruvedrift på en industriell skala i bronsealderen.

– I tillegg til å avsløre mer enn 3000 år gamle tregjenstander og –strukturer, perfekt bevart av saltet i gruvene, gravde man ut store mengder verktøy, lærhansker og et tau tykt som en knyttneve. Det ble også funnet rester etter millioner av tre fakler.

Les også: Port Barton – Ferieparadis med holdbarhetsdato

Kontinuerlig drift

Salt har ikke samme verdien i dag som det hadde i antikken. Men fremdeles er det gruvedrift i Hallstatt. I dag jobber det om lag 40 mennesker i gruvene. Med høytrykksvann trekker de ut 250.000 tonn salt hvert år.

(Saken fortsetter under)

– Nyere bruksområder, som i farmasøytisk og kjemisk industri, gjør gruvedrift svært lønnsom den dag i dag, sier teknisk direktør for saltleverandør Salinen Austrialex, Kurt Thomanek. Foto: Alex Halada/AFP
– Nyere bruksområder, som i farmasøytisk og kjemisk industri, gjør gruvedrift svært lønnsom den dag i dag, sier teknisk direktør for saltleverandør Salinen Austrialex, Kurt Thomanek. Foto: Alex Halada/AFP

– Enkelte av saltets nyere bruksområder, som i farmasøytisk og kjemisk industri, gjør gruvedriften svært lønnsom den dag i dag, sier Kurt Thomanek, teknisk direktør for saltleverandør Salinen Austria.

I fjor avla rundt 200.000 mennesker Hallstatt-gruvene et besøk.

– Turismen som vi opplever som følge av de arkeologiske funnene, er også en viktig bærebjelke for Hallstatt, tilføyer Thomanek.

FAKTA: Hallstatt

Språk: Tysk

Areal: 60 km²

Befolkning: 923 (2005)

Befolkningstetthet: 15 innb./km²

Høyde over havet: 511 meter

Reisen dit: Hallstatt er lett å besøke på en dagstur fra Salzburg. Første del av reisen går via buss eller tog, til stasjonen Attnang-Pucheim. Derfra krysser ferger Hallstättersee-innsjøen til selve byen. Hele reisen tar rundt 2,5 timer hver vei. Fra Norge gjøres reisen enklest via Frankfurt til Salzburg, med selskaper som SAS, Lufthansa og Austrian Airsways.

På nett: www.hallstatt.at

Kilder: Wikipedia /Dagsavisen

Les også:

Stonewall Inn – opprøret som startet homokampen

– Mesteparten er bare tull. Mesteparten er løgn

Canada: Inn i villmarken

Toscanakysten: Vill og «uoppdaget»

Indias ukjente turistperle - hvor kvinnene styrer