Sommerværet «går i lås» på grunn av oppvarmingen i Arktis

Risikoen øker for at værmønstre som oppstår, går i lås i Europa, Nord-Amerika og deler av Asia, viser en ny metastudie om klimaet. Den prøver å forklare hvorfor oppvarmingen i Arktis gjør hetebølger mer vedvarende og farlige andre steder.

Stigende temperaturer i Arktis har redusert sirkulasjonen av jetstrømmer og andre globale vindsystemer, noe som betyr at værfronter vil endre seg i mindre grad, går det fram av studien.

Forfatterne bak studien, publisert i Nature Communications på mandag, advarer om at dette kan føre til «svært ekstreme ekstremer» som følge av at abnormale temperaturer henger igjen i uvanlig lange perioder, og gjør solrike dager om til hetebølger, tørt vær om til brannfarer og regn om til flom.

Analytiker: Norge kan vente flere klimasøksmål i framtiden

LES SAKEN

Solens bakside

– Denne sommeren så vi hetebølger av veldig høy intensitet. Dette vil fortsette, noe som er veldig bekymringsfullt, særlig i mellombreddegrader: EU, USA, Russland og Kina, sier medforfatter Dim Coumou fra Potsdam-instituttet for klimaforskning.

– Kortvarige hetebølger er ganske så kos, men på lengre sikt vil de få innvirkning på samfunnet. De vil påvirke landbruksproduksjonen. Avlingene til flere vekster er allerede redusert. Varmebølger kan også ha en ødeleggende innvirkning på folkehelsa, sier han.

Sirkulasjonsstans har lenge vært en bekymring for klimaforskere. De fleste tidligere studier har tatt for seg på vintermønstre. Denne analysen ser på studier om sommertrender, og konkluderer med at det er økende bevismengde for at planetens vindsystemer, både lavere og høyt oppe i troposfæren, mister sine evner til å endre været.

Les også: MDG: – Omfattende cruiseturisme påfører naturen unødig skade

Mindre temperaturforskjell mellom nord og sør

Én årsak er en svekkelse av temperaturgradienten mellom Arktis og ekvator som følge av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Breddegradene langt mot nord varmes opp to til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, ifølge analysen, som fører til at temperaturforskjellene mellom nord og sør flater ut. Når det skjer, har vindene ikke nok energi og fart til å flytte på luftmasser.

Som en konsekvens mister den milde og fuktige lufta fra sjøen del av evnen til å regulere temperaturen på land, mens lufta over land mister sin evne til å hindre stormer som bygger seg opp over havet.

Fjorårets orkan Harvey hadde en ekstra ødeleggende innvirkning på delstaten Texas i USA fordi den «parkerte» utenfor kysten , der den fortsatte å pumpe fuktig luft fra sjøen og dumpe den over land i form av det største regnskyllet i USAs historie. Tidligere har amerikanske forskere antatt at orkaner glir saktere og tar med seg mer regn.

Saken fortsetter under

Eksempel på Rossbybølger: Luftstrømmer i Arktis (a) beveger på seg og endrer form (b) før de til slutt løsner en «dråpe» av kald luft, som kjøler ned og flytter på værsystemer lenger sør. Foto: CC 4.0

En annen studie i Scientific Reports antyder at låsingen av globale luftstrømmer - såkalte «amplifiserte kvasi-stasjonære bølger» - også bidro til skogbranner i Alberta i 2016, som det tok to måneder å slukke og endte opp som den mest kostbare katastrofen i kanadisk historie, med en regning på 4,7 milliarder kanadiske dollar.

– Globale bølgemønstre (også kalt rossbybølger) var ikke den eneste årsaken til brannen - men det var en viktig tilleggsfaktor som utløste en beklagelig katastrofe, sier hovedforfatter Vladimir Petoukhov fra Potsdam-instituttet for klimaforskning.

– Faktisk så viser vår analyse at utover denne enkeltbegivenheten har globale bølger vært en viktig faktor for brannfarerisiko i regionen.

Han sier studier av bølgemønstre vil i fremtiden hjelpe skogforvaltere og de som lager brannprognoser.

Les også: Miljøvernere ber Elvestuen stille tøffere krav til engangsplast-bransjen

Brå endringer

Forskerne ser også opp for «overraskelser», ved at saktere sirkulasjon i luftmønstre forsterker andre klimaendringer.

– Enkel global oppvarming er godt forstått gjennom klimamodellene, men forskere forsøker å forstå det ikke-linære, hvordan klimaendringer påvirker hverandre og selvforsterkende mekanismer, sier Coumou.

– Disse kan raskt endre værforholdene i en gitt region, slik at du får brå endringer i større grad.

Andre forskere sier analysen fremhever risikoen for at naturlige værmønste forstyrres.

– Det som skjer i Arktis forblir ikke i Arktis. Ved å forstyrre energibalansen på planeten endrer vi temperaturgradienten mellom ekvator og polen. Dette setter i gang store omorganiseringer av atmosfærens og havets strømningsmønstre, sier Chris Rapley, professor i klimavitenskap ved University College London.

– Konsekvensene blir gradvis mer og mer synlige, de er forstyrrende, og kommer til å bli det i enda større grad. Vi er på en reise, og endestasjonen ser ikke bra ut, sier Rapley.

Oversatt av Martin Jacob Kristoffersen / ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited