– Borgerlønn kan redde oss fra kaos

Robotene kommer! Advarselen kommer med ujevne mellomrom – kunstig intelligens og algoritmer blir så effektive at det snart ikke finnes jobber igjen for mange av oss mennesker.

Det er alvor, sier Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal. Sammen gir de to erfarne journalistene, som også er gift, ut en debattbok om borgerlønn.

– Robotene og automatiseringen kommer på toppen av tre andre tendenser som truer: Den økende ulikheten, privatiseringen av arbeidslivet og en strengere og mer kontrollerende velferdsstat, sier Omdal.

– Vår velferdsstat er blant de ypperste i verden. Men også hos oss er den under press. Vi tror ikke vi er rigget for det som kommer. Derfor ønsker vi en debatt om andre løsninger, og vi har sett at borgerlønn er et brennhett tema i andre land, sier Eliassen.

Les også: Automathat: Hvem skal trykke på stoppknappen og stoppe rullebåndets vei inn i meningsløsheten?

Debattbok

Sven Egil Omdal.

I boka «Borgerlønn. Ideen som endrer spillet» argumenterer forfatterparet for hvorfor borgerlønn kan være en løsning på den perfekte stormen som oppstår når hele arbeidslivet kan bli endret av automatiseringen i en situasjon der velferdsstaten allerede er under press.

Den norske debatten om disse utfordringene er preget av mangel på ideer og visjoner, mener de to.

– Det er enighet i Norge om at vi må jobbe mer og lenger. Det er som å si at vi har vært på toppunktet og at vi framover ikke kan tilby innbyggerne et like godt liv, sier Eliassen.

– Det er jo flott med arbeid for alle. Men hva hvis det grunnleggende premisset ikke holder? Hva hvis det som venter oss er så massivt og sterkt at vi i beste fall får noen tiår med kaotiske endringer?, spør Omdal.

Det er lett å glemme, argumenterer de to, at det tok lang tid fra industrialiseringen til etableringen av velferdsstaten. Urbaniseringen og overgangen til det moderne samfunn ga tøffe og utrygge liv for hele generasjoner.

Vi vet ikke hvordan det blir denne gangen. Men det underliggende spørsmålet er: Hva hvis det i framtida ikke finnes nok jobber?

Les også: Et feministisk forsvar for borgerlønn

Ansatte blir borte?

På Meny-butikken i Ringnes Park i Oslo har kundene de siste årene kunne benytte seks selvbetjeningskasser for å betale.

Når kunde Kristian Larsen ikke finner strekkoden på eplene, må Cormac O’Hare, avdelingsleder kasse, trå til og hjelpe ham.

Sånn er det hele tida, sier O’Hare: Kunder finner ikke ut av ting på egen hånd. Han kan derfor ikke bevege seg langt unna kassene i løpet av arbeidsdagen.

– Det systemet vi har i dag gjør ikke meg eller noen av de andre ansatte overflødig, sier han.

Men han har blitt presentert for en laserkasse som skanner varene automatisk idet kundene passerer. Det høres straks skumlere ut for hans framtid i yrket, sier O’Hare.

I boka skriver Eliassen og Omdal om nettgiganten Amazon, som for lengst driver med mye mer enn bøker. Amazon har åpnet en helt betjeningsfri dagligvarebutikk i Seattle, der skannere registrerer hva kunden tar med ut døra, og belaster Amazon-kontoen til kunden automatisk.

Dagligvarebransjen er ikke unik i så måte. Hva skjer med bussjåføren når de selvkjørende bussene kommer? Med journalistene når NTB nå har en robot som lager fotballreferat på sekundet? Advokater når algoritmer analyserer dokumenter raskere og med mindre feil enn mennesket?

Les også: Sjekk gjennomsnittslønn i 314 norske yrker

– Hva er din store idé?

Ingeborg Eliassen.

Typisk for vår tid er også at mannen som startet Amazon er blitt verdens rikeste på kort tid. «Winner Takes it All»-effekten, kalles det når de største aktørene håver inn og utkonkurrerer alle andre. Denne effekten har aldri i vår historie vært sterkere enn nå.

De to forfatterne er ikke evangelister for borgerlønn, sier de. Men de har bodd i utlandet de siste årene, senest i Tyskland. Der har de sett brutalisering av arbeidslivet på nært hold, selv i Europas drivende økonomi finnes det horder av såkalte «arbeidende fattige», folk som ikke klarer seg på lønna si.

Den løsningen som peker seg ut som den beste etter at de har gått inn i temaet, er borgerlønn.

– Vi gikk inn i dette med en tanke om at borgerlønn er en defensiv idé, en slags dike for å beskytte velferdsstaten. Men vi så hvor mørk situasjonen faktisk er i mange land, også i Europa. Fattigdommen øker, mistroen til systemet er stor, noe som baner vei for høyreradikale krefter. Nå ser vi på borgerlønn som en offensiv idé, som noe kan få progressive krefter tilbake på offensiven, sier Omdal.

– Borgerlønn er ikke løsningen på alle problemene våre. Men det er et godt sted å starte. Til de som bare avviser ideen, vil vi gjerne spørre tilbake: Hva er din idé, da? Hva er din store tanke, sier Eliassen.

En stor fordel med borgerlønn er at det vil være en universell løsning. Det står i sterk kontrast til utviklingen i de europeiske velferdsstatene, som gjør det stadig vanskeligere å søke og motta sosiale ordninger. Det medfører et stigma å være avhengig av sosialhjelp, og det kan synes som om de fleste stater ønsker å gjøre dette stigmaet enda tydeligere. Det stigmaet vil fjernes ved innføring av en garantert minsteinntekt for alle borgere, sier de to.

Les også: Fattigdom i rike land – borgerlønn

Et stort misforhold

Utover arbeidslinja er det norske svaret på et arbeidsmarked i endring at vi må heve kompetansen. Vi skal utdanne oss ut av problemene. Det har fungert før, og bør fungere oss denne gangen, er gjennomgangsmelodien.

– Men det er en mismatch mellom de jobbene som finnes og kompetansen i befolkningen. Det er ingen som har gode svar på dette misforholdet, på hva vi gjør når systemet faller sammen, sier Eliassen.

Om noe er en slik evig kompetanseheving et argument for borgerlønn. Den vil gi trygghet til å ta en nødvendig pause fra jobb for å lære nye ting, argumenterer de to i boka.

Grunnrente

Verken Eliassen eller Omdal er særlig ivrige på å sette et nivå på borgerlønn i Norge, selv om de i boka nevner 2 G, som utgjør i underkant av 200.000 kroner i dag.

– Det er et teknisk spørsmål, og altfor tidlig å svare på. Nå handler det om å få i gang debatten, sier Omdal.

Det de derimot gjerne snakker om, er hvordan det hele skal finansieres. En «enkel» løsning er å sørge for at de digitale gigantene, som Facebook, Apple og Google, må betale en slags digital grunnrente fordi de får lov til å bruke våre data og samfunnets infrastruktur til å tjene penger.

Den samme tankegangen kan brukes om lakseoppdrett og andre næringer som benytter våre fjorder, skoger eller andre av våre felles naturressurser til å tjene penger.

En slik grunnrente vil gjøre det mulig å innføre borgerlønn uten å heve skattene, mener forfatterne.

Dessuten viser de i boka til at staten taper 100 milliarder i skatteinntekter på grunn av skatteparadis og andre finter fra de største selskapene. Man får mye borgerlønn for 100 milliarder.

Les også: Irrasjonell kritikk av borgerlønn

– Venstresiden må våkne

Eliassen og Omdal er opptatt av å få venstresida på banen i denne debatten. I boka avviser LO-leder Hans-Christian Gabrielsen borgerlønn som en farbar vei. Den norske velferdsstaten er bygd på arbeidslinja og tariffavtaler. Et vanlig argument fra fagforeningshold er ellers at borgerlønn ville svekke organisasjonsgraden.

Forfatterne ser det argumentet, men de tror det er NHO-leder Kristin Skogen Lund som har den mest korrekte analysen når hun sier i boka at «teknologi spiser politikk til frokost». Endringene kommer, enten vi vil eller ikke. Da må venstresiden og fagbevegelsen være med å finne gode svar.

– Mange av de største tek-gründerne i USA ønsker seg borgerlønn, trolig fordi de ser hva det de har skapt vil bety for samfunnet, og fordi de vil slippe å måtte fly til jobb i bevæpnede helikopter. Deres versjon av borgerlønn er en libertariansk variant, en slags minimumsløsning, sier Omdal.

– Vi vil heller ta til orde for en raus ordning som gir folk reell trygghet. Det er ikke sikkert at borgerlønn er den beste ideen. Men om den er det, må venstresiden bidra for å sørge for at det blir en god ordning som garanterer at alle får dekket sine grunnleggende behov, sier Eliassen.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no