Trump vil ha forsvar i verdensrommet

Da John Kennedy lovet fra talerstolen på Rice University i Houston den 12. september 1962 at USA skulle sende en mann til månen innen 1960-årene var omme, inspirerte det til å se utover den verden vi da kjente. Han holdt ord. Den 20. juli 1969 ble Neil Armstrong og Buzz Aldrin i Apollo 11 de to første menneskene til å spasere på månen.

Kennedys løfte om å sende en mann til månen ble avgitt året etter at russerne i 1961 hadde sendt kosmonaut Jurij Gagarin ut i verdensrommet i Vostok 1, og han var blitt det første menneske i kretsløp rundt jorden. Amerikanerne så ikke ut til å være i nærheten av å kunne ta igjen russernes forsprang i erobringen av verdensrommet.

Så langt var romkappløpet en del av den kalde krig, da Sovjetunionen var en del av det kommunistiske imperium og følte seg sterkt nok til å kunne ta opp kampen mot USA og resten av den «frie» verden.

Trump vil male om Air Force One

LES SAKEN

Da USAs president Ronald Reagan den 12. juni 1987 i sin tale foran Brandenburger Tor og Berlin-muren henvendte seg direkte til den sovjetrussiske presidenten Mikhail Gorbatsjov og sa: «Tear down this wall! (Riv denne muren!)», bidro han til at Berlin-muren ble revet den 9. november 1989, og muren ble det symbolske beviset på at verdenskommunismen sto for fall. Derfra gikk det mange år med USA, NATO og den vestlige verden i førersetet for både militær og sivil framgang på jorden, på havet og i luftrommet. Amerikanerne dominerte «trafikken» i verdensrommet, men russerne var med i noen felles prosjekter med amerikanerne.

Illustrasjon: Arild Tjomsland.

Hvorfor er det ikke den samme susen over Donald Trump når han nå sier han vil gjøre «America great again» også i verdensrommet ved å etablere en Space Force i det ytre rom?

Det er kanskje fordi det er vanskelig å se noen åpenbar trussel mot USA eller dets allierte fra fiender i verdensrommet? Men de finnes, heter det i en rapport til Kongressen. Trusselen er ikke i form av hollywoodske romvesener som invaderer nedre del av Manhattan og okkuperer Wall Street. Den viktigste trusselen kommer fra fiender som kan sette viktige satellitter ut av spill og dermed påvirke krigføring på bakken.

I dag er det ikke lenger snakk om bemannede romskip, kanskje annet enn i bokstavelig talt høytflyvende visjoner om å bygge et framtidig menneskesamfunn på planeten Mars. Nå, nær 50 år etter at de første menneskene satte sine ben på månen, har tankene om å utnytte verdensrommet endret karakter. I dag er det ca. 1.700 satellitter der ute i verdensrommet. De kan langt på vei styre moderne krigføring på jorden, gjennom GPS-systemer, trådløs kommunikasjon og avansert varsling om vær og klimatiske endringer.

Nye former for trusler krever nye forsvarstiltak. Det president Trump ser for seg, er det han kaller en Space Force (militær styrke i verdensrommet), hvilket han mener vil kreve en ny, sjette våpengren i det amerikanske forsvaret i tillegg til hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret, marinekorpset og kystvakten.

Denne tenkes å få navnet Space Force og ha til oppgave å føre krig på USAs vegne i verdensrommet.

I en rapport til Kongressen heter det at denne styrken må ha evnen til å «redusere, stanse, forstyrre/ødelegge og manipulere fiendtlig aktivitet». Styrken er tenkt å skulle drive trening og avholde militære øvelser i verdensrommet i samarbeid med USAs allierte for å kunne påvirke aktivitet på jorden.

Ansvaret for den militære aktiviteten i Space Force vil ligge hos en fire stjerners general eller en flaggoffiser.

Uenighet om brexit splitter britene

LES SAKEN

I 2007 skjøt kineserne ned en av sine egne, eldre værsatellitter som gikk i kretsløp rundt jorden i en avstand av 861 kilometer. Og russerne har testet muligheten for å treffe og ødelegge en av sine egne satellitter eller ballistiske raketter. Andre nasjoner kan følge etter, og neste gang kan satellitten være amerikansk.

Hvis en alliert spionsatellitt skulle bli skutt ned, ville det det bety stans i vital etterretningsinformasjon om mulig fiendtlig aktivitet i for eksempel Russland, Kina eller Iran, eller andre steder hvor god etterretning er avgjørende for å kunne skape et effektivt forsvar av amerikanske eller allierte interesser. Hvis en kommunikasjonssatellitt skulle bli satt ut av drift, ville egne militære styrker på bakken plutselig måtte operere som i blinde. Og til dels foreldede internasjonale avtaler vedrørende verdensrommet kan være ufullstendige og uklare og vil neppe kunne forhindre at også sivile satellitter som «ser militære og fiendtlige ut» vil kunne bli angrepet.

Den viktigste internasjonale avtalen som regulerer virksomheten i verdensrommet, er United Nations Outer Space Treaty (FN-avtalen om det ytre verdensrom). Norge ratifiserte avtalen den 3. februar 1967, og den trådte i kraft i oktober samme år. Avtalen forbyr plassering av masseutryddelsesvåpen i verdensrommet og å sende kjernefysiske våpen i kretsløp rundt jorden. Avtalen forbyr ikke andre typer våpen i verdensrommet. Til media- og forskningsbyrået Bloomberg sier sjefen for det amerikanske luftforsvarets romkommando, general John W. Raymond, at «vårt mål er å ikke få en konflikt i verdensrommet». Men han la til at «verdensrommet er et sted hvor konflikter kan oppstå, og da må vi behandle det som sådan.»

Lys i Trumps økonomiske tunnel

LES SAKEN

Tanken om et mer bevisst militært nærvær i verdensrommet er langt fra Donald Trumps idé. Allerede i år 2000 ledet tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld en kommisjon som gikk inn for å opprette en nasjonal sikkerhetsplan med militært nærvær i verdensrommet, gjennom en intern reorganisering av USAs forsvarsdepartement og USAs luftforsvar under ledelse av en viseminister i forsvarsdepartementet. Da Rumsfeld i 2001 ble forsvarsminister ble kommisjonens konklusjoner anbefalt. Men intet ble gjort med saken, blant annet på grunn av terrorangrepet den 11. september 2001 og utbruddet av Irak-krigen i 2003.

Flere andre har også løftet tanken om et militært nærvær i verdensrommet, men Trump er den første presidenten som har engasjert seg i saken.

Det amerikanske forsvaret er allerede godt i gang med å utarbeide systemer som vil kunne forsvare egne satellitter mot fiendtlige angrep, enten ved å forhindre nedskyting eller å unngå at satellittens operasjoner skal kunne stanses, forstyrres eller blokkeres. Det amerikanske flyvåpen har konstruert et topphemmelig jagerfly, X-37B, som skal ha gjennomført en rekke tokter rundt jorden i stor høyde – muligens med overvåkning av satellittene som oppgave.

I en tale i begynnelsen av august i år sa visepresident Mike Pence at USA bør kunne «dominere verdensrommet». Men en militarisering av verdensrommet vil åpenbart kreve mye kostbar og komplisert forskning og utvikling, i en tid da det amerikanske statsbudsjettet går med rekordhøye underskudd. Samtidig vil en ny Space Force kunne bidra til å redusere aktiviteten og dermed kostnadene til det amerikanske luftforsvaret som i dag følger opp satellittenes virksomhet og passer på at de ikke kolliderer med hverandre eller med «romsøppel» som andre satellitter har sluppet ut.

Det vil være Kongressen som eventuelt vedtar å opprette en ny våpengren i det amerikanske forsvaret med ansvar for verdensrommet. Trump har sagt at etablering av en Space Force vil koste åtte milliarder dollar (ca. 67 milliarder kroner) over fem år.

For øvrig mangler det heller ikke på skeptikere til prosjektet. En av dem som i fjor gikk imot planene, var Trumps egen forsvarsminister, Jim Mattis, som påpekte at USA allerede har den rette infrastrukturen på plass for å ivareta USAs interesser i verdensrommet, inkludert en Air Force Space Air Command. Han påpekte at regjeringen i stedet burde være opptatt av å redusere faste kostnader og å integrere felles operative funksjoner. Ifølge Washington Post er det full enighet mellom Pentagon og Det hvite hus om å se på verdensrommet som en mulig krigsskueplass. Men ifølge avisen gikk ikke Mattis så langt at han støttet Trumps planer om en ny våpengren for verdensrommet.

Hovedkilder: Outer Space Treaty, Wikipedia, Bloomberg, Washington Post og New York Times.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.

SE VIDEO: Mike Pence beskrev verdensrommet som en framtidig slagmark da han presenterte planene for et separat amerikansk romforsvar: