Ny offentlig AFP eller høyere tjenestepensjon?

Som kjent vil det fra 2020 innføres ny offentlig tjenestepensjon og ny offentlig AFP for offentlig ansatte født i 1963 eller senere.

De som er født i 1962 eller tidligere, beholder dagens offentlige tjenestepensjonsordning, inklusiv offentlig AFP. For disse vil følgelig AFP-en fortsatt være en tidligpensjonsordning som forutsetter at man slutter helt eller delvis før fylte 67 år. Det gjelder egne avkortingsregler dersom AFP-en kombineres med inntekt.

Samme egenskaper som AFP i privat sektor

Det er enighet om at ny offentlig AFP skal ha de samme egenskapene som AFP ordningen i privat sektor. Basert på dagens AFP-ordning i privat sektor betyr dette at også at den offentlige AFP-en blir et livsvarig påslag som kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. På samme måte som AFP i privat sektor vil pensjonen levealdersjusteres. I dette ligger at årlig AFP reduseres når forventet levealder øker. Dette fordi pensjonen da forventes å skulle fordeles over flere år. Jo yngre man er desto lavere blir årlig AFP, gitt alt annet likt.

AFP-en skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år-70 år og fritt kombineres med annen inntekt. På samme måte som i privat sektor blir det følgelig ikke lenger et spørsmål om når man skal gå av med AFP, men når man skal ta ut sin AFP.

Også ansiennitetkravene (hvor mange år man må ha vært omfattet av ordningen) vil være som i privat sektor. Som hovedregel må man være omfattet av ordningen i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år. For årskullene 1963-1966 stilles noe mildere krav til ansiennitet. En viktig forutsetning for å nå ønsket mål om økt mobilitet mellom privat og offentlig sektor er at man får på plass systemer som gjør at man ser på ansiennitetstiden i AFP-ordningene i privat og offentlig sektor samlet.

Les også: Lavere alderspensjon til uføre som omfattes av ny opptjeningsmodell

AFP eller høyere tjenestepensjon?

AFP opptjeningen (i perioden 13-61 år) skal tilsvare 4,21 prosent av årlig inntekt opp til 7,1 G. At AFP har en stor verdi er det liten tvil om når man sammenligner med nivået på selve tjenestepensjon som er satt til 5,7 prosent for lønn opp til 7,1G og 23,8 prosent for lønn mellom 7,1-12 G. På samme måte som i privat sektor vil følgelig AFP være av stor økonomisk verdi for den enkelte, gitt at man fyller vilkårene. Det siste er viktig; dagens regler for AFP er nemlig brutale i den forstand at enten så fyller man vilkårene og får AFP, eller så gjør man det ikke og får da heller ikke noe. Det er altså ingenting som heter «litt AFP». Dette er noe mange i privat sektor smertelig har fått erfare. De samme strenge inngangsvilkårene for rett til AFP er ment å skulle gjelde også for offentlig sektor, men for «bøte på» eventuell manglende rett på AFP, vil de som ikke fyller vilkårene for AFP isteden få høyere tjenestepensjon enn hva de ellers ville fått.

Man får med andre ord enten ordinær tjenestepensjon pluss AFP, eller en forhøyet tjenestepensjon, men ingen AFP.

Mens man altså i privat sektor risikerer å sitte med tjenestepensjonen og ingen AFP vil man i offentlig sektor i «worst case» sitte med en tjenestepensjon som ikke er beregnet ut i fra en prosentsats på 5,7 prosent, men på 8,7 prosent - fordi man godskrives det man kaller en «betinget tjenestepensjon» på 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G. Denne ekstra pensjonsopptjeningen vil bare gjelde for årene med medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning, og opptjeningsperioden er begrenset til og med det året man fyller 61 år.

Les også: Hva skjer med pensjon ved tidlig dødsfall?

Privat eller offentlig sektor – hvem vinner?

Når det gjelder AFP, vil alle som fyller vilkårene for AFP være vinnere. AFP-en kan fritt kombineres med annen inntekt. Dersom man skal slutte å jobbe vil offentlig ansatte kunne komme noe bedre ut enn de i privat sektor.

Den fremforhandlede anbefalte løsningen inneholder nemlig et lite ekstra tillegg (såkalt overgangstillegg) for årskullene 1963-1970. Tillegget utbetales imidlertid kun frem til 67 år.

Dersom man ikke fyller vilkårene for AFP, vil ansatte i privat sektor «kun» sitte igjen med den ordinære tjenestepensjonsordningen, mens de med offentlig tjenestepensjon vil få en høyere tjenestepensjon enn de ellers ville fått.

Hvordan den totale sammenligningen slår ut vil avhenge av hvilken pensjonsordning vedkommende i privat sektor er omfattet av. Mens pensjonsordningene i offentlig sektor i all hovedsak er like, er det stor variasjon hva gjelder pensjonsordningene i privat sektor. Noen har kun minimumsordning med 2 prosent av lønn mellom 1-12 G, mens andre har gode ordninger med høye satser. De færreste har egenandel slik man har i offentlig sektor. Mens alle i offentlig sektor er omfattet av en AFP-ordning er det samme slett ikke tilfelle i privat sektor. Det er også viktig å se på verdien av pensjon som en del av totalpakken. Mange ser seg blind på lønnslippen eller – i disse dager – mange fokuserer isolert sett på pensjonsdelen uten å se totalbildet.

Ny jobbsjanse for «utgått» mann

LES SAKEN

Ytterligere endringer i sikte?

Som nevnt skal offentlig AFP baseres på de samme prinsippene som AFP i privat sektor. I forhandlingene tok organisasjonene forbehold om at partene kan endre den inngåtte avtale om ny offentlig tjenestepensjon og ny offentlig AFP dersom det skjer store og uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen. Det er i den inngåtte protokollen eksplisitt nevnt at endringer som kan utløse dette, eksempelvis er endringer i AFP-ordningen i privat sektor.

Ikke lenge etter at partene i offentlig sektor ble enige om ny pensjonsavtale ble partene i privat sektor enige om at AFP i privat sektor skal utredes med tanke på endring av ordningen. Dersom endringene partene skal utrede for AFP i privat sektor blir en realitet, vil AFP i privat sektor bli vesentlig endret sammenlignet med dagens ordning.

Spørsmålet man selvsagt da kan stille seg, er hvordan dette i så fall i neste runde vil påvirke den nylig fremforhandlede AFP-ordningen i offentlig sektor.