AnalyseRussland fornyer interessen for Afrika

Russlands mål er å ta opp konkurransen med både EU og Kina. Den russiske offensiven har holdt på i det stille de siste tre årene, men skutt fart de siste månedene, sier analytikere.

Den nye interessen for Afrika er synlig i Den sentralafrikanske republikk, et lutfattig og ustabilt land som tradisjonelt har vendt seg til den tidligere kolonimakten Frankrike for hjelp.

Siden begynnelsen av året har russerne forsynt republikken med våpen, etter å ha fått grønt lys fra FN. Russiske rådgivere sørger også for sikkerheten til president Faustin-Archange Touadere. Hans personlige sikkerhetsrådgiver en russer.

Russland har også sendt fem offiserer og 170 sivile «instruktører» for å trene opp republikkens egne styrker. Dette til tross for at EU allerede er sving med å lære opp soldatene.

Leiesoldater

Eksperter som følger landet tett, sier at de såkalte instruktørene kan komme fra et skyggeselskap som heter Wagner, og som leier ut soldater til flere av verdens krigssoner. Instruktører fra Wagner skal visstnok kjempe i Syria.

Tre russiske journalister ble i forrige måned drept i Den sentralafrikanske republikk etter å ha gransket Wagners virksomhet og forholdene rundt gruvedriften.

Ellers i Afrika eksporterer russerne våpen til myndighetene i Kamerun som kjemper mot jihadistene fra Boko Haram. De har opprettet nære militære bånd med Kongo, Burkina Faso, Uganda og Angola. Sudan samarbeider med russerne om bygging av et atomkraftverk.

Russiske interesser er til stede i Zimbabwe og Guinea for å bidra til utvikling av gruveindustrien, en bransje som kineserne er sterkt involvert i flere steder på kontinentet.

Aktuelt: Hevder rike land presser på for «skitten energi»

Langt nede

Afrika er langt nede på den russiske listen over prioriterte mål for utenrikspolitikken, men begynner å fange interesse, sier Dmitrij Bondarenko ved det russiske vitenskapsakademiet.

– Siden annekteringen av Krim i 2014 har Russland vært i konfrontasjon med Vesten og viser åpent et ønske om igjen å bli en verdensmakt. Derfor kan ikke russerne overse denne delen av verden, sier Bondarenko. Han mener at interessen bunner i en målsetting om et større politisk påvirkningsområde, snarere enn ren økonomisk gevinst.

Det gamle Sovjetunionen var sterkt og synlig til stede i Afrika som ledd i den ideologiske krigen mot Vesten. Afrikanske frigjøringsbevegelser fikk økonomisk og militær støtte. Titusener av rådgivere ble sendt til land som hadde kastet av seg gamle kolonimakter.

Men Sovjetunionens sammenbrudd, økonomiske problemer på hjemmebane og intern strid i Russland i 1990-årene førte til at interessen for Afrika ble lagt på is. Mangel på penger gjorde at mange ambassader og konsulater ble lagt ned, hjelpeprogrammer ble innstilt og båndene til mange lands myndigheter forvitret.

Aktuelt: Kina lover store investeringer i Sør-Afrika

Bygger opp

Men for et tiårs tid siden begynte Kreml gradvis å bygge opp sitt gamle nettverk og vise seg på kontinentet. Nye partnere, som ikke hadde ideologiske motforestillinger, ble knyttet til Russland med våpenkontrakter og annet samarbeid.

President Vladimir Putin restartet interessen med besøk til Algerie, Sør-Afrika og Marokko, landene som Russland tidligere hadde hatt solide forbindelser med. Egypt er i den samme kategorien. Hans etterfølger på 1990-tallet, Dmitrij Medvedev, besøkte i sin tur Angola, Namibia og Nigeria i spissen for en handelsdelegasjon på 400 personer.

I år har utenriksminister Sergej Lavrov besøkt fem afrikanske land, mens Putin deltok på BRICS-konferansen i Sør-Afrika og traff en rekke afrikanske ledere.

For noen afrikanske land framstår samarbeid med russerne som attraktivt. De kan spille Russland, EU og Kina ut mot hverandre og komme godt ut av det, sier observatører.

Aktuelt: Norske bistandsaktører utsatt for grov svindel i Øst-Afrika