Jorda kan ha fem varme år i vente

Tørke har ført til store tap for norske bønder. Her et bilde av en kornåker i Akershus. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix
Tørke har ført til store tap for norske bønder. Her et bilde av en kornåker i Akershus. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

2018 blir trolig et av de varmeste årene siden målingene begynte. Også de neste fem årene vil temperaturen på jorda være unormalt høy, ifølge en ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien, som publiseres i tidsskriftet Nature Communications tirsdag, er gjennomført av forskere i Frankrike, Storbritannia og Nederland.

Resultatet tyder på at de neste fem årene kan bli enda litt varmere enn man ville forventet som følge av menneskeskapt global oppvarming.

Studien bygger på en statistisk metode som tar hensyn til at klimaet i bunn og grunn er et kaotisk system.

Hensikten har vært å fange opp den naturlige, indre variasjonen i værsystemene som ofte er svært vanskelig å forutsi. Det til forskjell fra forandringene som er avhengig av ytre omstendigheter – i første rekke menneskenes utslipp av klimagasser og vulkanutbrudd.

Les også: Avliver hester: – Et bedre valg enn å la de sulte

Historiske tester

Det er den naturlige variasjonen som er den dominerende på kort sikt, og som påvirker temperaturer og nedbør på årlig basis – og som iblant kan synes å gå på tvers av den langsiktige trenden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge forskerne fungerte metoden godt når de testet den på de klimaendringene som allerede har funnet sted de siste tiårene. Derfor tror de at prognosen for de kommende fem årene ligger nær virkeligheten.

Prognosen antyder at temperaturøkningen på land kan bli noen hundredels grader fram til 2022. For 2018 er eksempelvis prognosen en temperaturøkning på 0,02 grader, for 2018 til 2019 er den 0,03 grader.

Det kan virke marginalt, men forskerne påpeker at temperaturøkningen kommer på toppen av det som fra før er forventet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er det som tilkommer på grunn av den naturlige variasjonen i havet og atmosfæren. Det innebærer at oppvarmingen totalt sett blir kraftigere enn forventet, sier Heiner Körnich i Sveriges meteorologiske institutt SMHIs forskningsavdeling.

Les også: Tusenvis av fisk dør av varme i Rhinen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om globale klimaendringer

* Gjennomsnittstemperaturen på jorda lå i 2016 1,1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Arktis har vært omtrent det dobbelte.

* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.

* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet.

* Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

Fasiten er nær

I gjennomsnitt har temperaturen på jorda de siste 100 årene økt med 0,05 grader per femårsintervall.

– En økning på 0,02 grader i det perspektivet er ganske mye, sier Körnich.

Han mener forskernes metoder virker rimelige.

– Det er første gangen man har brukt den for å få fram en global gjennomsnittstemperatur, sier han.

Körnich påpeker samtidig at det knyttes bred usikkerhet til resultatet – og studien sier ingenting om hvordan det blir på bestemte steder på jorda, for eksempel i Nord-Europa.

– De regionale variasjonene kan bli mye større. Usikkerheten innebærer også at det kan bli kaldere, men mest sannsynlig blir det varmere. Men vi får fasiten ganske snart. Om fem år vet vi om prognosen stemte, sier den svenske SMHI-forskeren.

Les også: Kommuner må legge kriseplaner for vannforsyningen