Strid om krafteksport:Søviknes vil ikke begrense tappingen av  norske vannkraftmagasiner

– Nei til EU og Kathrine Kleveland forsøker igjen å gjøre energispørsmål til EU-kamp uten at disse hører sammen. Nedbør og temperaturer har alltid påvirket det norske vannkraftsystemet.

Det skriver Terje Søviknes i en kommentar til ABC Nyheter, etter utspillet fra lederen i Nei til EU, Kathrine Kleveland mandag.

Der ba hun Søviknes gripe inn for å begrense krafteksporten i disse tider med skyhøye strømpriser, ved å regulere tappingen av norske vannkraftmagasiner.

– Vi er ennå ikke underlagt ACER ennå, siden Island så langt ikke har godkjent energiunionen i EØS-avtalen. Så la oss utnytte handlefriheten vi fortsatt har! oppfordret Kleveland.

Selv om vi har hatt et usedvanlig tørt år, har norske kraftselskaper hele tiden opprettholdt en netto krafteksport.

Magasinene tappes - Norge økte krafteksporten med 25 prosent siste uke

LES SAKEN

– Krafthandelen gir billigere strøm

Statsråden kan slå i bodet med nye analyser fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– De viser det motsatte av det Kleveland hevder, nemlig at uten overføringsforbindelser til utlandet, ville Norge hatt høyere strømpriser i år enn det vi observerer nå. Risikoen for å gå tom for vann og ikke kunne importere strøm ville presset kraftprisen opp selv i år med normale nedbørsmengder, framholder Søviknes.

– Samtidig ville faren for flom vært større enn i dag, legger han til.

Vanligvis eksporterer Norge mye kraft om våren og sommeren når tilsiget til vannkraftsystemet er på sitt høyeste, og det det norske strømforbruket er på sitt laveste. Om vinteren, når tilsiget til vannkraftsystemet er lavt og forbruket er på sitt høyeste, importerer vi normalt kraft fra våre naboland.

– Årets sommervær har bidratt til lav sommereksport av kraft fra Norge, konstaterer Søviknes.

Risiko ville tredoblet strømprisen

Mens Kleveland tar til orde for å redusere eksporten i et tørrår som dette, har NVE analysert situasjonen sammenliknet med om Norge overhodet ikke hadde noen krafthandel med noe naboland.

Norge bygger ut stadig større kapasitet for kjøp og salg av kraft med utlandet.

Ifølge den nye NVE-analysen ville kraftprisene på vinteren vært to-tre ganger så høy hvis vi ikke hadde hatt en eneste kraftkabel til utlandet.

Dette trass i at Norge har hatt netto eksport av strøm stort sett hvert år før og etter tørråret 2010. Da ble det netto import.

– Risikoen for å gå tom for vann og ikke kunne importere strøm ville presset kraftprisen opp selv i år med normale nedbørsmengder. Samtidig ville faren for flom vært høyere enn i dag, sier seniorrådgiver Gudmund Bartnes i NVE om ekstremtilfellet at Norge var helt isolert.

Eksporterer framfor å spare

– Norge tjener penger på å handle. Det kommer forbrukerne til gode ved at nettleien går ned og at strømprisene blir lavere fordi vi kan importere strøm i tørre år. Alternativet til handel ville vært å bygge mye ny kraftproduksjon og nett slik at risikoen for rasjonering ble tatt bort, sier Bartnes.

I grove trekk har vi hatt netto eksport hvert år siden 2010. Da hadde vi netto strømiport. Ellers måtte vi spart mer på vann hele året. Da må du ta en høyere pris for å få redusert forbruket.

Slik markedet er skrudd sammen nå, produserer kraftprodusentene slik at det blir mest lønnsomt

– Men nå viser NVEs ukentlige tall at kraftprodusentene eksporterer i stedet for å spare, fordi det er høyere prise i utlandet?

– Ja, det er riktig. At vi har høyere priser nå skyldes at vi har et høyere prisnivå i Europa, og tørkesituasjon i Norge og Norden, sier Bartnes til ABC Nyheter.

– Kunne man fått billigere strøm hvis man eksportere mindre om sommeren?

– Det kommer an på. Slik markedet er skrudd sammen nå, produserer kraftprodusentene slik at det blir mest lønnsomt, svarer NVEs seniorrådgiver.

– Forbrukerne betaler - og tjener

– Dere skriver at det ellers ville måtte bli bygd ut mye ny kraft og nye nett uten handel. Er det ikke akkurat det som skjer nå?

– Jo, både og. Det bygges nye nett og ny produksjon. Uten forbindelse til nabolandene måtte vi hatt en reservekapasitet for å dekke opp variasjonene i nedbør. Variasjonen kan være på 50-60 TWh mellom tørre og våte år, som vi måtte ha dimensjonert for.

– Blir forbrukerne belastet med kostnadene til nye utenlandskabler samt forsterkingen av kabler innenlands for å mate disse og all ny kraftutbygging?

– Ja, det går over nettleia. Mens inntektene fra handel kommer forbrukerne til gode via lavere nettleie, svarer Gudmund Bartnes.

Spørsmålet om inntektene fra handel fullt ut kan komme forbrukerne til gode, var ett av sakene det var uro om i debatten om norsk tilslutning til ACER og EUs tredje energipakke.

– Norske strømkunder kan tape enorme summer

LES SAKEN