Spør psykologen: Hvordan får jeg kjærlighet i ekteskapet?

Illustrasjonsfoto: COLOURBOX
Illustrasjonsfoto: COLOURBOX
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinne i 50-årene ønsker mer oppmerksomhet fra sin mann, og spør psykolog Danielle Legland om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ønsker kjærlighet i ekteskapet, men vi er bare på vennestadiet. Han er usikker på meg, men åpner ikke for kommunikasjon. Når jeg ber om svar på hvorfor han føler seg usikker på sine følelser ovenfor meg, får jeg ingen konkrete svar. Han vet ikke. Han avfeier meg med at vi er forskjellige. Har forsøkt mange triks for å vise min kjærlighet til ham og for å få kommunikasjonen i gang. Men jeg blir sittende i en hengemyr der jeg kjemper mot en mann som ikke klarer å kommunisere dypt. Dette har pågått i årevis. Vet ikke hvordan jeg skal få i gang noen reaksjon i ham. Har prøvd alt mulig fra partnerkort til brev, meldinger, samtaler, romantiske overraskelser. Hverdagskjærlighet i små ting. Likevel kommer jeg ikke under huden på min mann og han responderer ikke tilbake. Det lille av reaksjon jeg får er på vennskapelig nivå, som «Tusen takk, det var hyggelig». Jeg føler meg ikke elsket eller verdsatt eller sett. Jeg er bare kona hans og mor til hans barn. Hvordan skal jeg håndtere dette? Ingen uvennskap mellom oss eller konflikter. Kun apati og avstand. Dødt sexliv og ingen oppmerksomhet fra min mann på noen måte. Kun samarbeid om dagliglivets plikter og oppgaver. Vi lever parallelle liv som på ingen måte kan betegnes som et sant ekteskap. Ingen utroskap i bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinne 50-59

Her kan du sende inn ditt spørsmål. Det er fint om du utdyper.

Psykolog Danielle Legland svarer:

Hei. Takk for ditt spørsmål.

Det du beskriver høres virkelig ikke noe ålreit ut, og jeg skjønner godt at du kjenne deg rådløs.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg vet ikke over hvor mange år dette har pågått, eller om det er noe som har skjedd mellom dere på noe tidspunkt som kan ha satt i gang en negativ spiral. Det fremstår for meg som at du også lever i uvisshet rundt dette. Det kan være nyttig å tenke nøye tilbake, om du kan oppdage når en endring i hans samhandlingsmønster startet.

Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Du uttrykker at du forsøker å få mer kjærlighet i ekteskapet, mens resultatet per i dag er at dere er i en vennskapelig relasjon. Det du beskriver forstår jeg som at du i praksis blir avvist av mannen din. Det er en vond og sår følelse, og det er svært forståelig at du blir værende i en «hengemyr». Å kjenne seg avvist er en opplevelse en skal ta på alvor, for dersom den vedvarer over tid kan du få redusert søvnkvalitet, og faktisk også svekket immunforsvar. Jeg tror det vil være lurt å snakke med en du stoler på (en venn eller en profesjonell terapeut) slik at du får sortert disse følelsene, slik at du ikke ender opp med å bli selvbebreidende og kritisk mot deg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les alle de tidligere svarene til psykolog Danielle Legland her

Han svarer deg med at dere er «forskjellige». Det er en udiskutabel sannhet at vi alle er forskjellige når det kommer til hvordan vi kommuniserer. Desto lenger tid det går uten at noen utfordrer oss på vår måte å kommunisere på, jo mer fastlåste kan vi bli. Det som ellers ville vært mitt første og andre råd virker det til at du allerede har gjort: nemlig åpne opp for kommunikasjon og spørre konkret om hva han føler og tenker. Videre har du forsøkt gjennom handlinger å vise hvordan du ønsker at ekteskapet skal være, med romantiske overraskelser og gester i hverdagen. Jeg vil berømme deg for denne innsatsen!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er flere i din situasjon som skriver inn til denne spalten, og mine neste råd til deg er de samme som jeg har gitt dem. Det kan være lurt å oppsøke en nøytral tredjepart som kan bidra med å belyse- og jobbe med utfordringene dere har i ekteskapet, eksempelvis hos en parterapeut. Blir han med på dette vitner dette om en vilje til å få det til å fungere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis ikke dette fungerer, og du ikke føler deg tilfredsstilt emosjonelt i ekteskapet, kan seperasjon være en løsning. Dere har vært gift lenge, så jeg har full forståelse for at det kan være en skummel tanke. Seperasjon kan gi dere rom til å finne ut hvordan dere ønsker å ha det videre, enten sammen eller hver for dere.

Uansett er det ikke å anbefale at du går lenge slik du har det nå, for det gir ikke grobunn til god livskvalitet.

Lykke til videre.