Ny prinsippsak om avståelse av suverenitet i EØS:Regjeringen vil gi ESA direkte makt til å bøtelegge norske firmaer

SUVERENITET: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sender ut EØS-forslag som gir ny bekymring for Grunnloven.
SUVERENITET: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sender ut EØS-forslag som gir ny bekymring for Grunnloven. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Like før sommerferien la næringsministeren ut forslag om at Brussel skal kunne innhente opplysninger hos og bøtelegge norske virksomheter uavhengig av norske myndigheter og domstoler.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette sier Grunnlovens §115:

For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller fremje internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal gje samtykke til at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslutta eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmaktene etter denne grunnlova, men likevel ikkje rett til å endre denne grunnlova.

Når Stortinget skal gje sitt samtykke, skal minst to tredjedelar av medlemmene vere til stades, som ved behandling av grunnlovsframlegg.

Føresegnene i denne paragrafen gjeld ikkje ved deltaking i ein internasjonal samskipnad der avgjerdene berre har reint folkerettsleg verknad for Noreg.

Regjeringen går inn for at Norge skal slutte seg til nye, inngripende EØS-lover fra EU.

De innebærer blant annet at overvåkingsorganet ESA over hodet på norske myndigheter og domstoler skal få ilegge norske virksomheter bøter på opptil 5 prosent av deres omsetning.

Lovverket skal brukes i saker der det oppstår mistanke om at det er gitt ulovlig offentlig støtte.

Forslaget som ble sendt ut på høring 1. juni markedsføres under den kryptiske tittelen «forslag om endring i lov om offentlig støtte som ledd i gjennomføringen av prosedyreforordningen».

Trenger stort flertall

Men innholdet er brennbart i forhold til Grunnlovens generelle forbud mot å la utenlandske makter få direkte råderett over norske virksomheter.

Så brennbart at Justisdepartementets Lovavdeling 8. april 2014 konkluderte med at avgivelsen av suverenitet er så alvorlig i denne EU-lovendringen, at Stortinget bør behandle saken etter datidens §93, nå §115 i den reviderte Grunnloven.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det innebærer at det kreves tre fjerdedels flertall og at to tredjedeler av stortingsrepresentantene må være til stede, for at det skal kunne tas inn i norsk lov.

Les også: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven

Vil lufte suvereniteten senere

Men i høringsnotatet som regjeringens nye lovforslag om å slutte seg til prosedyreforordningen, er ikke dilemmaet om avgivelse av suverenitet nevnt med ett ord.

– Hvorfor ikke?

– Høringen nå gjelder først og fremst lovendringene som er nødvendige for gjennomføring av den nye prosedyreforordningen i norsk rett, innleder statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet sitt svar til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da prosedyreforordningen inneholder bestemmelser om myndighetsoverføring til ESA, vil beslutningen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen kreve Stortingets samtykke. Regjeringen vil derfor, parallelt med lovproposisjonen som nå er på høring, fremme en egen proposisjon til Stortinget (såkalt Prop. S) om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I denne Prop. S varsler Thue at det skal redegjøres nærmere for Grunnlovens krav ved myndighetsoverføring.

Regjeringspartiene, Ap og KrF har ved tidligere korsveier stemt for å avstå suverenitet.

Les også: Frp vil overføre suverenitet til Brussel på mange områder

NHO trår vannet

Statssekretær Thue vil ikke nå svare på spørsmålet om regjeringen mener Stortinget kan banke gjennom saken med alminnelig flertall, eller etter § 115.

Om prosedyreforordningen skal inntas i EØS-avtalen er fortsatt til behandling i EFTA. Utenriksdepartementet håper at saken vil bli ferdigbehandlet i EFTA i løpet av høsten, slik at saken kan legges frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2019, opplyser Magnus Thue.

NHO er en av mange høringsinstanser som har fått forordningen i fanget, men vil ikke nå ut med sitt syn.

– Høringen gjelder altså den tekniske gjennomføringen. Forordningen har vært gjeldende i EU i flere år. De materielle spørsmålene - -bl.a. myndighetsoverføring - vil måtte komme opp i Stortinget senere i høst. NHO arbeider nå med et høringssvar der fristen er 31.august, opplyser NHOs kommunikasjonssjef Øyvind Lind-Fossen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Teste Røe Isaksen mot markedet

Hva er så nytt med denne forordningen som EU endret i 2013, endringer som ennå ikke har blitt del av EØS-avtalen?

Til nå har Kommisjonen, i Norges tilfelle EFTAs overvåkingsorgan ESA, kun hatt adgang til å be om informasjon fra medlemsstaten i saker som dreier seg om mulig ulovlig statstøtte.

Den nye prosedyreforordningen gir ESA rett til å be om informasjon fra andre kilder enn den medlemsstat som er part i saken. ESA skal kunne be om informasjon fra næringslivet, bransjeorganisasjoner eller andre medlemsstater.

Hvis det for eksempel oppstår mistanke om at næringsminister Røe Isaksen har gitt et så gunstig statlig lån til et firma at det kan dreie seg om statstøtte, kan ESA be finansinstitusjoner å gjøre rede for hva som ville vært deres vilkår for å gi det konkrete lånet, går det fram av høringsnotatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vedum: – Det mest alvorlige er jo å gi fra seg suverenitet

Dagmulkt: 5 prosent av omsetningen

Når ESA stiller spørsmål, skal det besvares innen én måned. Og svaret skal være korrekt. Kommer svaret for sent eller er feilaktig, vanker det saftige bøter.

Bøter som ilegges uten at norske domstoler er inne i bildet eller kan overprøve dem.

ESA kan ilegge en daglig tvangsmulkt på inntil 5 prosent av en dags omsetning fra fristen for korrekt informasjon skulle foreligge, inntil informasjonen ligger på ESAs bord.

«Kompetansen som vurderes overført til ESA ved innlemmelse av endringsforordningen i EØS-avtalen, innebærer at ESA med direkte virkning for foretak i Norge kan treffe vedtak om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved manglende oppfyllelse av visse opplysningsplikter.», skriver Justisdepartementets Lovavdeling i sin uttalelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Én mann i ESA skal regjere over finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein

– Vanskelig å si noe annet

Lovavdelingen anser overføringen av makt som mer inngripende enn mange andre EØS-rettsakter, men ikke fullt så sterk som inngåelsen av selve EØS-avtalen.

Lovavdelingen påpeker at statsstøttereglene gjelder for svært mange sektorer, men at det på den annen side har vært få anklager om overtredelse fram til nå.

«Ut fra de relativt restriktive synspunktene som ligger til grunn for konklusjonene i St.prp. nr. 100 (1991–92) og de tilfellene som siden har vært vurdert, har vi for vår del vanskelig for å konkludere med at den myndighetsoverføringen som prosedyreforordningen legger opp til vil være «lite inngripende».», konkluderte Lovavdelingen med i 2014.

Er EØS-relevant

I et brev fra Lovavdelingen til Nærings- og fiskeridepartementet datert 3.2.2014 besvares departementets spørsmål om endringene i denne saka er EØS-relevante.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Uavhengig av om en rettsakt regulerer forhold som saklig sett er dekket av E0S-avtalen, må det i relevansvurderingen også vektlegges at EØS-avtalen har et annet og mindre vidtrekkende formål enn EU-samarbeidet. Det er bakgrunnen for at Norge tradisjonelt har ment at bestemmelser av sivilprosessuell karakter ikke er EØS-relevante.», påpeker Lovavdelingen.

Lovavdelingen er enig i at departementet har vurdert spørsmålet om EØS-relevans på en forsvarlig måte.

Les også: – Frekt å si at dette ikke handler om å avstå suverenitet!