Den norske muslimen Trond Ali Linstad får menneskerettighetspris av Iran

PRISES: – Vi har kjent Trond Ali Linstad i mange år, kjenner hans vennskap og varme overfor jødene og setter alltid et skarpt skille mellom jøder og sionisme, sa rabbinerne Yosef Rosenberg (til venstre) og Yisroel Dovid Weiss da de I 2013 delte ut sin hedersplakett til Trond Ali Linstad. Nå får Linstad menneskerettighetspris fra Iran.
PRISES: – Vi har kjent Trond Ali Linstad i mange år, kjenner hans vennskap og varme overfor jødene og setter alltid et skarpt skille mellom jøder og sionisme, sa rabbinerne Yosef Rosenberg (til venstre) og Yisroel Dovid Weiss da de I 2013 delte ut sin hedersplakett til Trond Ali Linstad. Nå får Linstad menneskerettighetspris fra Iran. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det høye råd for menneskerettigheter i Den islamske republikk Iran utdeler søndag sin årlige menneskerettighetspris til Trond Ali Linstad.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske muslimen Trond Ali Linstad, som i sin tid fikk tildelt Kongens fortjenestemedalje – en medalje som deretter ble trukket etter press fra blant annet Israels venner, og deretter fikk hederspris fra ultraortodokse jøder – vil 5. august få en ny påskjønnelse:

Denne gangen fra Irans høye råd for menneskerettigheter. Linstad reiser til Teheran for å motta prisen på Irans årlige markering av menneskerettigheter søndag.

Les også: Mistet Kongens fortjenestemedalje - blir hedret av jøder

De store spørsmålene

Linstad er kjent for sitt mangeårige solidaritetsarbeid for Palestina, er lege og stifteren av Urtehagen skole og barnehage i Oslo.

Årets pris får han sammen med imamen Sheik Ikrima Sabri, som er islamsk leder i Jerusalem.

– Begrunnelsen for at jeg får prisen, er mitt arbeid for allmenne menneskerettigheter, ikke minst knyttet til menneskerettigheter for Palestina. Jeg har også spredd informasjon om verdens største menneskelige katastrofe i dag, Jemen, og har tatt opp situasjonen for muslimer i Norge og i verden, og gått imot islamofobi, sier Linstad til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Israels okkupasjon av Palestina skaper antisemittisme

Hva med Iran?

– Mange vil betrakte det som et paradoks at Iran - av alle - deler ut en menneskerettighetspris. De er jo kjent for det mange anser som grove brudd på menneskerettigheter?

– Jeg anser menneskerettigheter som et allment begrep. Der det skjer overtredelser, må det påpekes. Menneskerettigheter kan håndteres individuelt, samfunnsmessig, nasjonalt og statlig. Mitt fokus til dette har vært på menneskerettigheter knyttet til samfunnsmessige, politiske og nasjonale forhold, innleder Linstad sitt svar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fikk og mistet medalje

– Som etnisk norsk person har jeg også prøvd å gripe fatt i innvandreres, spesielt muslimske innvandreres, situasjon, blant annet ved å opprett skole og barnehage for dem. Det førte til at jeg ble tildelt Kongens fortjenestemedalje, en fortjenestemedalje som etter press fra Israels venner ble trukket tilbake, sier Linstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det gledet meg at jeg deretter fikk en jødisk fortjenestemedalje. At jeg nå blir tildelt en Iransk menneskerettighetspris, mottar jeg med glede, fortsetter han.

– Hva med menneskerettigheter i Iran selv?

– Det kan og bør diskuteres. Iran har jo helt siden revolusjonen vært et land som andre stater har prøvd å knuse, som for eksempel ved Irak under Saddam Hussein, med full støtte fra vestmaktene. I dag snakkes det åpent om at USA og Israel skal bombe Iran. Men det tilsier ikke at de skal bryte menneskerettigheter.

– Grenser for ytringsfrihet

– Bryter Iran etter ditt syn menneskerettigheter?

– FN har pekt på at det avgjort skjer, men sier også at de er en god dialog med iranske myndigheter for å eliminere brudd på menneskerettigheter.

En av Irans store ledere, Ayatollah Khomeini, utstedte dødsordre mot ytringsfrihet ved sin fatwa mot forfatteren Salman Rushdies bok «Sataniske vers» i 1988. I Norge ble forleggeren som utga boka, Willian Nygaard, skutt og forsøkt drept.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er ytringsfriheten, som en av menneskerettighetene, truet av Iran?

– Jeg tror ytringsfrihet også har grenser. Formelle og reelle grenser. Det du viser til, var en formelt satt grense som må vurderes fra situasjon til situasjon. Fatwaen kom i en situasjon med en allmenn krigssituasjon i Iran der noen var ute etter systematisk å undergrave den islamske republikken. Noen prøvde å ivareta den, svarer prisvinner Linstad.

Kritikk som avledningsmanøver

– Er det riktig at de formelle eller reelle grensene for ytringsfrihet håndheves med dødsstraff?

– Vi snakker ikke om Palestina, Jemen, en ny storkrig i Midt-Østen. Jeg syns fokuset bør være på disse store spørsmålene.

– De spørsmålene du reiser, er en avledning av fokuset på de store spørsmålene om menneskerettsbrudd i verden, i Palestina og andre steder. Det er de store spørsmålene jeg har fått prisen for. Så skal vi absolutt se på de andre spørsmålene, sier Trond Ali Linstad.