Nasjonalt minnesmerke og oppgjør med hatet

Statsminister Erna Solberg og AUF-leder Mani Hussaini under minnemarkeringen i regjeringskvartalet. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg og AUF-leder Mani Hussaini under minnemarkeringen i regjeringskvartalet. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Søndag ble det midlertidige nasjonale minnesmerket for 22. juli-angrepene avduket. På Utøya manet flere talere til fortsatt kamp mot hat og mørke krefter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Minnemarkeringene startet søndag formiddag i regjeringskvartalet i Oslo, med en avduking av minnesmerket. Der står navn og alder på alle dem som ble ofre for terroren i Oslo og på Utøya. Foran veggen med navnene ligger det knust glass, som symboliserer alt det knuste glasset etter at bomben i regjeringskvartalet gikk av.

– Det er som en grav å gå til og et kollektivt minnemerke for pårørende av dem som mistet livet. Det er også en del av Norges historie, sa leder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet til NTB etter avdukingen.

Flere benyttet dagen til å minne om at det er viktig å ta vare på dem som fortsatt sliter med ettervirkningene av det som skjedde 22. juli 2011.

– Sju år høres lenge ut, men mange har en hverdag som fortsatt er preget av 22. juli, sa statsminister Erna Solberg (H) under minnemarkeringen ved Høyblokka i regjeringskvartalet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun sier til NTB at det fortsatt gjør like vondt hver gang navnene på de 77 drepte leses opp.

Holdningene florerer

På Utøya senere på dagen ble det manet til motstand mot hatefulle ytringer og ekstreme holdninger. De siste dagene har det blitt kjent at flere Utøya-overlevende har blitt truet på livet av nettdebattanter.

– Holdningene som ledet til handlingene i 2011, florerer mer enn før. Vi har ikke klart å holde dem nede, og det er farlig, sa Støre i sin tale på Utøya. Til NTB sier Støre at markeringene 22. juli er med på å aktualisere disse holdningene kan føre til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vår oppgave å advare om hvor farlig det er at slike holdninger alminneliggjøres, sier Støre.

I talen sin refererte Støre også til påsketider i år, da daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) publiserte et bilde på Facebook av maskerte personer med våpen, og teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– At overlevende etter 22. juli føler frykt etter politisk debatt, er et varsku, sa Støre.

Hatet stikker dypere

Statsminister Erna Solberg (H) deltok i minnemarkeringen også på Utøya og sier Facebook-innlegget fra Listhaug var en retorikk som ikke burde kommet fra regjeringens side.

– Det var også en av grunnene til at vi sa unnskyld, sier Solberg til NTB.

Generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO, deltok i minneseremoniene i regjeringskvartalet og på Utøya. Han var statsminister da terrorangrepene skjedde i 2011 og sier hatet stikker dypere enn de trodde da.

– Det er veldig farlig å avskrive det med at det bare er noen få skrullete mennesker. Det hatet og truslene vi ser der ute, i både bredde og omfang, er viktig å mobilisere mot, sier Stoltenberg.

Nok er nok

AUF-leder Mani Hussaini sier mange overlevende følte på et sinne etter Listhaug-saken i vår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var mange overlevende og etterlatte i som våres som hev stemmen for første gang og sa at nok var nok. De var sinte og redde for at man ikke hadde lært noe etter 22. juli når man så hetsen og truslene de ble møtt med, sier Hussaini til NTB.

Han talte både i regjeringskvartalet og på Utøya og minnet om at mange overlevende og etterlatte fortsatt sliter med traumer og senskader. Mange føler seg glemt av samfunnet, mener han.

– 22. juli er noe vi aldri blir ferdig med. For noen er det 22. juli hver dag, sa Hussaini.