Slik rammer tørken Norge

Det er krisestemning i norsk landbruk. Flere bønder sliter med dårlige avlinger som følge av tørken, og vurderer og sende dyr til slakt på grunn av fôrmangel. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix
Det er krisestemning i norsk landbruk. Flere bønder sliter med dårlige avlinger som følge av tørken, og vurderer og sende dyr til slakt på grunn av fôrmangel. Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stigende strømpriser, fôrkrise i landbruket og mindre småfugl og ryper er blant konsekvensene av tørken i Sør-Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror det er mye småfugl som ikke har fått frem kullet sitt i år, fordi det er lite mat, sier biolog Dag O. Hessen.

Sør-Norge opplever nå sin verste tørkesommer siden 1947. Det fører til færre innsekter som mygg og knott, ettersom det blir mindre vann som de kan legge egg i. Det skaper problemer for både småfugl og ryper, tror Hessen.

– Jeg har ikke sett prognoser for årets rypekull, men jeg vil tro at det er lite. Det forplanter seg igjen til rovdyr og ting som blir mer synlig for oss, sier Hessen.

Han legger til at det også er masse lyng og til dels trær som nå har høstfarger.

– De er vant til å tørke og hanke seg inn igjen, så de vil klare seg. Men mange steder er det mindre blomsterplanter, som igjen vil gi mindre insekter. Det gir igjen mindre planter. Det vil også bli mindre frø, noe som kan gi problemer for smågnagere, sier biologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tror likevel situasjonen vil være tilbake på normalen til neste år.

– Normalt har en slikt tørkesommer en ettårig effekt. Det store spørsmålet er jo om vi vil få flere slike tørkesomre på rad. Da vil vi få mer langvarie effekter, og man kan se for seg at dyr og fugler forflytter seg. De kan få endrede leveområder, eller bli borte. Men vi er ikke der ennå, sier Hessen.

Tørkekrisen: Bøndene taper for hver uke som går

Stor skogbrannfare

Skal vi tro værmeldingen er det lite som tilsier at situasjonen vil bedres med det første.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil bli noe byge-aktivitet i Sør-Norge onsdag, torsdag og fredag. Problemet er at de er lokale byger som ikke treffer alle steder, sier vakthavende meteorolog, Kristen Gislefoss.

Skogbrannfaren er fortsatt stor, og stadig større, over så godt som hele landet.

Dagsavisen skrev for to uker siden at Meteorologisk institutt (MI) meldte om «stor» eller «meget stor» skogbrannfare ved 86 målestasjoner. En ny opptelling viser at det tallet har steget til 116 målestasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Meteorologisk institutt melder om «stor» eller «meget stor» brannfare ved 116 målestasjoner. Foto: NTB Scanpix
Meteorologisk institutt melder om «stor» eller «meget stor» brannfare ved 116 målestasjoner. Foto: NTB Scanpix

– Vi opprettholder meget stor skogbrannfare i hele det østafjeldske. Det kan være deler av disse områdene der faren reduseres til stor, på grunn av bygeaktivitet. Men det skjer så lokalt at det er vanskelig for oss å peke på i hvilke områder skogbrannfaren synker, sier Gislefoss, og legger til at det fra fredag ser det ut til å bli tørt og varmt igjen.

Ifølge Gislefoss vil bygene ikke gjøre mye for å bedre tørkesituasjonen.

– Det vi trenger nå, for å bedre situasjonen, er jevnt regn over lengre tid, sier han.

Les også: Urovekkende anslag for avlingssvikt

Rekordpris på strøm

Også strømprisene påvirkes av det tørre været. Vi har vinterprisern på strømmen – midt i juli, forteller Birger Bergesen, fungerende direktør i Energiavdelingen i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Strømprisen er 33 prosent høyere enn den var i samme kvartal i fjor. Det sier litt, sier Bergesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det skyldes lavt tilsig til magasinene. De er ikke tomme, men vi ser at de ikke fylles, på grunn av lite nedbør, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Det tørre været har gitt vinterpriser på strømmen, forteller Birger Bergesen i NVE. Foto: NTB Scanpix
Det tørre været har gitt vinterpriser på strømmen, forteller Birger Bergesen i NVE. Foto: NTB Scanpix

På grunn av høye kull- og gasspriser er også importert strøm kostbar for tiden. Bergesen anslår at en husholdning som bruker 20.000 kilowattimer i året vil få en økt strømregning på om lag 3.000 kroner med dette prisnivået.

– Men vi vet ikke hvordan prisen vil utvikle seg fremover. Vi kan få masse regn til høsten, og da kan det forandre seg, sier han.

Har kalt slaktere hjem

Tørken har ført til fôrkrise i norsk landbruk. Flere bønder har varslet at de vil bli nødt til å slakte dyr, dersom de ikke greier å skaffe nok fôr. Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse tror vi kan få en overproduksjon av kjøtt på kort sikt.

– Men det kan vi greie å regulere oss vekk fra, fordi vi har gode ordningen for innfrysing og lagring i Norge, sier Smedshaug.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til tross for at mer kjøtt på markedet tror ikke Ole Nikolai Skulberg, direktør for totalmarked i Nortura, at forbrukerne vil se noen prisnedgang.

– Vi betaler ut en pris til bonden, som vi har et langsiktig prisbilde på. Slakten som går inn på fryselag vil få er ordinært frysefradag, men forbrukerne vil nok kunne oppleve ganske stabile priser. Det er kjøttindustri og dagligvare som setter prisen videre, sier Skulberg.

Forsker: Ekstremtørken vil komme igjen – og oftere

Tidligere i sommer uttalte Smedshaug til P4 at nedslakting av kyr og sau kan føre til mangel på fersk melk og melkeprodukter i butikkene.

– Vi kan få en situasjon som ligner smørmangelen i 2011. Vi trenger ikke å komme dit, men da er vi avhengige av å skaffe nok fôr, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han understreker at tørken trolig vil få enda mer alvorlige konsekvenser i Nord-Europa enn i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det betyr at importmulighetene kan bli begrenset. Derfor er det viktig at vi greier å ta vare på vår produksjon, sier Smedshaug.

Tine sier de følger situasjonen tett.

– Vi må se hva som skal gjøres når vi har oversikt over situasjonen i august. Vi kan ikke utelukke at vi får en redusert tilgang på melk. Det er eventuelt en situasjon som vil oppstå senere i året, sier Bjørn Malm, pressevakt i Tine.

Han tror ikke tørken vil påvirke prisen på meierivarer.

– Den er i utgangspunktet fastsatt i jordbruksoppgjøret. Vi har ingen indikasjoner på at det vil endre seg, sier han.

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen