«Ribbet for medmenneskelighet»: De betaler prisen for Teslas gigantfabrikk

Tesla-sjef Elon Musk under et møte i en Tesla-fabrikk i Fremont i California. Tesla Motors valgte Nevada for byggingen av en gigantfabrikk. Arkivfoto: Scanpix/AP.
Tesla-sjef Elon Musk under et møte i en Tesla-fabrikk i Fremont i California. Tesla Motors valgte Nevada for byggingen av en gigantfabrikk. Arkivfoto: Scanpix/AP. Foto: Paul Sakuma / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fabrikken som bygger Teslas batterier skaffet godt betalte jobber til Nevada. Men kritikerne sier de gigantiske skattekuttene som lokket firmaet til staten, har gått hardt ut over offentlige tjenester.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

SPARKS, NEVADA (The Guardian): Det kunne se ut som at Nevada hadde vunnet jackpotten, da gamblingstaten greide å overtale Tesla til å bygge sin gigantiske batterifabrikk der. Den splitter nye fabrikken, visstnok verdens største bygning regnet i utstrekning (510967 kvadratmeter), skulle sørge for titusenvis av jobber, samt en investering på rundt 100 milliarder dollar (drøye 800 milliarder norske kroner).

De nærliggende byene nord i Nevada sto i kø for å få sin del av kaken, og gikk fra å være støvete, provinsielle versjoner av Las Vegas, til å bli innovative produsenter av litium-ion batterier i elektriske biler, og en del av Elon Musks visjon om en grønn energi-revolusjon.

Det var i hvert fall tanken.

I dag har innbyggerne i Sparks – en solsvidd by med 100 000 innbyggere som ligger drøye tre mil fra fabrikken, jekket ned forventningene sine betraktelig. I stedet er det mer basale behov menneskene der drømmer om: Mat, husly, et fungerende helsevesen …

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er ikke vant til å leve slik

– Jeg er ikke vant til å leve slik, sier Katherine Popeen, en 69 år gammel pensjonist som leier et lite hotellrom, og er avhengig av donasjoner av mat for å greie seg i hverdagen. – Jeg har ikke råd til å flytte. Ofte har jeg ikke råd til å kjøpe kjøtt.

En annen innbygger som merker de dårlige tidene, en 70 år gammel arbeidsledig transkribør som lider av en sykdom i skjoldbruskkjertelen, må daglig håndtere et vanskelig dilemma: Mat eller medisin. Hun må velge en av delene. Nylig økte husleien, noe kan føre til nok et vanskelig valg; å sove i bilen eller på et hospits for hjemløse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved elven Truckee finner man andre som har havnet på utsiden: Familier som har flyttet inn i campingvogner, hvor de bor nærmest oppå hverandre, og folk som sover på gaten.

– For ett år siden jobbet jeg som vaktmester i et leilighetskompleks, og konen min jobbet som omsorgsarbeider. Så mistet jeg jobben, og vi hadde ikke lenger råd til husleien. Derfor bor vi her ved elven, sier Kevin McCullough (48). Både han og konen Pixie er solbrent, en konsekvens av å bo utendørs. Hjemmet deres er et telt blant sivet ved elvebredden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Delstaten Nevada er ikke minst kjent for liberale gamblinglover. Arkivfoto av hotellet Caesars Palace i Las Vegas. Scanpix/AP.
Delstaten Nevada er ikke minst kjent for liberale gamblinglover. Arkivfoto av hotellet Caesars Palace i Las Vegas. Scanpix/AP.

«Teslafisert»

Slike historier står i kontrast til den offisielle versjonen, som er at Sparks er i sterk vekst, med masser av jobber, penger og nyinnflyttede. Men historiene kommer fra underklassen, som i stor grad er skjult, og som betaler prisen for byens boom. Enkelte bruker et eget uttrykk for det som skjer: «Teslafisert».

En av tingene det klages på er skattefordelene Tesla, samt andre teknologiselskaper, har fått av byen. Kritikerne mener dette går ut over offentlige tjenester. Resultatet er dårlig standard på veiene, overfylte skoler og mangel på rimelige steder å bo.

Byggingen av D-seksjonen i Tesla Motors Inc, Gigafactory. Arkivfoto fra 2016. Scanpix/AP. Foto: Rich Pedroncelli / AP
Byggingen av D-seksjonen i Tesla Motors Inc, Gigafactory. Arkivfoto fra 2016. Scanpix/AP. Foto: Rich Pedroncelli / AP

Det var nok ikke dette man så for seg i 2014, da Nevada vant anbudsrunden mot California og New Mexico, og ble valgt som beliggenhet for den nye, gigantiske fabrikken. Gulroten for Tesla ble fritak fra en rekke skatter og avgifter, i en periode på mellom 10 og 20 år. Summen skal tilsvare mer enn 11 milliarder kroner. Dette knuser den forrige rekorden, der Apple fikk fritak tilsvarende mer enn 700 millioner kroner, da de valgte beliggenheten til en ny serverpark.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Brian Sandoval, den republikanske guvernøren, hyllet avtalen med Tesla, og mente den ville ha svært store, og positive, ringvirkninger i et område som fortsatt slet etter nedgangstidene.

Fabrikkene ruver i ørkenen

I dag ruver fabrikken på en inngjerdet del av ørkenen som går under navnet Tahoe Reno Industrial Center (TRIC), hvor man også finner Google, Switch, Panasonic og en rekke andre teknologigiganter. TRIC er visstnok verdens største industriområde.

Teslas monster av en fabrikk dominerer området. Den er fortsatt ikke ferdigstilt, men produserer allerede 3000 batterier hver uke, til bruk i Teslas Model 3 sedan. Tusenvis av arbeidere flyttet til Sparks og tettsteder i nærheten, noe lokale hoteller, utleiere, entreprenører, rørleggere, elektrikere, taxisjåfører og andre nyter godt av.

En talsmann for Tesla har uttalt at selskapet investerer i lokale utdanningsinstitusjoner, og skal iverksette en plan for å fremme vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk i området, til en verdi av over 300 millioner kroner. Selskapet sier de har skapt tusenvis av jobber, og at 90 prosent av disse stillingene var besatt av innbyggere fra Nevada.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et intervju uttalte Ron Knecht at Tesla fikk fritak fra skatter og avgifter basert på hvor mange jobber de skaper. Knecht er State Controller i Nevada, og har det overordnede ansvaret for statens pengebruk. Knecht sa også at Tesla når målene som er satt mye raskere enn forventet, og at Teslas anslag over utviklingen videre rettferdiggjør skattefritakene. Dette til tross for at det er usikkerhet knyttet til hva som blir den endelige prislappen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dersom prognosene slår til, vil dette definitivt være positivt for økonomien. Nevada kan til og med gå i null, men det vil vi aldri kunne være helt sikker på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Byggingsarbeid ved gigantfabrikken. Arkivfoto fra 2016. Scanpix/AP.
Byggingsarbeid ved gigantfabrikken. Arkivfoto fra 2016. Scanpix/AP.

Skattereduksjonen sluker overskuddet

Republikaneren Knechts jobb er altså å passe på skattebetalernes penger. Tallene fra hans kontor viser hvor mye skattereduksjoner reduserer potensielle inntekter for lokale myndigheter. For Teslas del var dette rundt 550 millioner kroner for regnskapsåret 2017. Dermed slukes mesteparten av overskuddet for staten Nevada.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Knecht sier at staten kompenserer lokale myndigheter, og at uten Tesla hadde det ikke vært noe skatt å kreve inn. Derfor er forholdet mellom kostnader og utgifter er uoversiktlig. Han sier at man kan få en rekke forskjellige tall, avhengig av hvordan man regner på det.

For byen Sparks er det imidlertid bare ett tall som gjelder: Null.

Stephen Driscoll er rådmann i byen. Han sier at budsjettet har økt fra 65 millioner dollar til 70 millioner dollar de siste to årene, noe som tilsvarer inflasjonen i samme periode. Driscoll mener derfor Sparks går i null. Derimot har den voldsomme befolkningsveksten ført til et økt press på politi, brannvesen og skolevesenet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tesla Motors model S-biler lades ved den nye Tesla Gigafactory i Sparks. Arkivfoto fra juli 2016. Scanpix/AP.
Tesla Motors model S-biler lades ved den nye Tesla Gigafactory i Sparks. Arkivfoto fra juli 2016. Scanpix/AP.

– Arbeidsfolk sitter med regningen

De som er kritiske til systemet mener det ikke er tvil om hvem som til slutt blir sittende med regningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er vanlige arbeidsfolk som betaler prisen, sier Bob Fulkerson hos organisasjonen Progressive Leadership Alliance of Nevada.

Skoler i fylket Washoe, som Sparks er en del av, sliter med overfylte klasserom og dyp gjeld. Situasjonen ble så ille at innbyggerne i 2016 stemte for en ny skatt som skulle dekke opp underskuddet. Likevel har man måttet gjøre nye kutt i budsjettene, for å spare 550 000 dollar. Dette kan føre til at 4000 elever mister tilbudet om skoleskyss.

For Tesla sin del er situasjonen annerledes. For å få selskapet til å velge Nevada, ble deler av skattefritakene gjort overførbare. Tesla har solgt skattefritak til kasinoer, noe selskapet har tjent 131 millioner dollar på.

Den mangeårige politiske kommentatoren Andrew Barbano mener subsidiering av store selskaper gjennomsyrer området, og at det er «mannen i gata» som må ta støyten. Han sier det blir stadig dårligere kvalitet på de offentlige tjenestene, mens skattene og avgiftene blir stadig flere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tesla Motors-sjef Elon Musk diskuterer fabrikkprosjektet i Sparks under en pressekonferanse i 2016. Scanpix/AP.
Tesla Motors-sjef Elon Musk diskuterer fabrikkprosjektet i Sparks under en pressekonferanse i 2016. Scanpix/AP.

Robert Fellner hos Nevada Policy Research Institute mener politikerne har feil fokus. I stedet for å skape et rettferdig skattesystem og balansert vekst, ønsker de å kunne peke på en gigantisk fabrikk og si «det der var det vi som gjorde», sier Fellner.

Jenny Brekhus, som sitter i bystyret i Reno, mener Nevada ikke har råd til å subsidiere de store selskapene. – Jeg kan ikke skjønne hvordan det er mulig være en stat med lavt skattenivå, ha lavt nivå på offentlige tjenester, og gi bort skatteinntekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fabrikken er bra, så lenge du faktisk jobber der

I Sparks har dette resultert i en dyp kløft mellom vinnerne og taperne. For de som eier bolig har husprisene steget til værs. Men ikke eiendomsskatten, som det er satt et tak på. Rørleggere, elektrikere og utbyggere i byen kan velge og vrake i oppdrag.

– Fabrikken er bra for området, sier Omar Alvarez (28), en entreprenør som tjente gode penger på Teslas fabrikk. – Altså, så lenge du faktisk jobber der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For andre innbyggere går leieprisene opp, mens lønningene forblir de samme. Mange sliter økonomisk, helt på grensen til å bli hjemløse. Såkalte trailer parks som før sto halvtomme, er nå fullt utleid. Moteller og hospitser likeså.

– Jeg blir deprimert av situasjonen. Det finnes ikke noe medmenneskelighet igjen i området, sier Pope, som tidligere jobbet på et arkitektkontor. Hun betaler nå 700 dollar i måneden for et motellrom på bakkeplan. Det er milevis unna standarden hun var vant til i sine tidligere leiligheter, men hun er likevel takknemlig for å ha tak over hodet. Den arbeidsledige transkribøren ønsker ikke å bruke hele navnet sitt, av frykt for å bli kastet ut av motellet.

En ny kilde til bekymring henger nå over Sparks: Er Tesla selv en vinner eller taper?

Byen har satset på den gigantiske fabrikken, og er avhengig av at selskapet har suksess, sier Richard Daly, leder hos den lokale fagforeningen Local 169. – Problemer knyttet til vekst, er bedre enn problemer knyttet til en økonomisk krise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tesla har imidlertid måttet tåle mye den siste tiden: Kutt i arbeidsstokken, omveltninger i ledelsen, anklager om usikre arbeidsforhold, selvkjørende biler som krasjer og en rettssak mot en varsler har satt selskapet under press.

– Å gi så mye til Tesla var risikabelt. Dersom de går dukken kommer det virkelig til å svi, sier Eloy Jara, også fra fagbevegelsen.

Cities-seksjonen i The Guardian støttes av The Rockefeller Foundation. Les mer om samarbeidet.


Oversatt av Henning Skjørsæter / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited.

Gigafabrikken under bygging i mai 2015. Scanpix/Reuters. Foto: James Glover / Reuters
Gigafabrikken under bygging i mai 2015. Scanpix/Reuters. Foto: James Glover / Reuters