Lavere alderspensjon til uføre kan påvirke hvor mye du får utbetalt i pensjon. Foto: NTB Scanpix
Lavere alderspensjon til uføre som omfattes av ny opptjeningsmodell
Med ny opptjeningsmodell og fleksibelt uttak av alderspensjon fra NAV er det ikke lenger noe som heter hverken «full pensjon» eller «helt frem».
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
I Norge har vi et godt økonomisk sikkerhetsnett ved at de som ikke har mulighet til å bidra i yrkeslivet som andre, ikke nødvendigvis skal straffes pensjonsmessig.
Tidligere var reglene i folketrygden slik at alle uførepensjonister ble godskrevet pensjonsopptjening som om de hadde stått i stilling til fylte 67 år. Når alderspensjonen skulle beregnes ved fylte 67 år, ble den følgelig beregnet som om man hadde jobbet «helt frem».
Med ny opptjeningsmodell og fleksibelt uttak av alderspensjon fra NAV er det ikke lenger noe som heter hverken «full pensjon» eller «helt frem». Som følge av disse endringene har man laget nye regler for beregning av alderspensjonen til uføre som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden.
Les også: Økonom: – Betal uføre for å jobbe
Gjelder fullt ut for de født i 1963 eller senere
For alle som omfattes av gammel opptjeningsmodell, får man fortsatt beregnet alderspensjonen som om man hadde jobbet til 67 år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er kun de som går på ny opptjeningsmodell som får en annen beregning av alderspensjonen sin.
Ny opptjeningsmodell gjelder fullt ut for alle som er født i 1963 eller senere. Er man født mellom 1953 og 1963 får deler av pensjonen sin beregnet etter ny opptjeningsmodell.
Mens man tidligere fikk beregnet alderspensjonen som om man hadde jobbet helt til 67 år får man nå kun opptjening frem til fylte 62 år. Selv uføretrygden fra NAV utbetales til fylte 67 år, mens alderspensjonen altså beregnes som om man hadde sluttet å jobbe ved 62 år.
Det kan synes noe vanskelig å forstå, men er en konsekvens av regelverket. Konsekvensene for den enkelte er lavere alderspensjon enn om det fortsatt hadde vært 67 år som var lagt il grunn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sum avhenger av pensjonsopptjening
Hvor mye det utgjør i årlig lavere pensjon avhenger av hvilken pensjonsopptjening man har.
I utgangspunktet omfattes man av en opptjeningsmodell som – sammenlignet med gamle regler – isolert sett kan gi høyere alderspensjon, gitt at man startet tidlig i arbeidslivet og således kan rekke mange år med pensjonsopptjening.
Artikkelen fortsetter under annonsenI folketrygden opptjener man 18,1 prosent av lønn inntil 7,1 G. G er folketrygdens grunnbeløp og utgjør per i dag kroner 96 883. Har man lønn på for eksempel kroner 550.000 vil årlig pensjonsopptjening i folketrygden være på kroner 99.550 (18,1 prosent av kroner 550.000).
Hadde man fått pensjonsopptjening helt frem til 67 år i stedet for 62 år ville følgelig pensjonsbeholdningen være på nesten en halv million mer enn den blir med de nye reglene (5 x kroner 99.550).
Hvor mye dette ville utgjort i årlig livsvarig pensjon er avhengig av antatt levealder for den enkelte generasjonen.
De eldste årskullene som går over fra uføretrygd til alderspensjon får imidlertid en noe mildere levealdersjustering enn de de egentlig skulle hatt med en begrunnelse at de ikke har samme mulighet som de yrkesaktive har til å kunne kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre.
Les også: Næringslivet raser mot Ap og SVs pensjonsforslag
Skal se hva de yrkesaktive gjør
Sistnevnte ordning skal evalueres om ikke lenge. Utgangspunktet for vurderingen blir å se hva de yrkesaktive faktisk gjør.
Artikkelen fortsetter under annonsenDersom de yrkesaktive tar til takke med lavere årlig pensjon, vil trolig også de uføre få full levealdersjustering fordi man antar de ville gjort som de yrkesaktive.
Motsatt; dersom de yrkesaktive faktisk kompenserer ved å jobbe lengre vil man måtte vurdere fortsatt delvis kompensering av effekten av levealdersjusteringen for de som går over fra uføretrygd til alderspensjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt slags paradoks med dagens regler er hvordan enkelte pensjonsmessig straffes ved å ha en «snill» arbeidsgiver som legger til rette for at en som formelt sett kvalifiserer for uføretrygd, får lov til å fortsette i jobben selv om man egentlig ikke fungerer.
Vedkommende får faktisk livsvarig lavere årlig alderspensjon enn naboen som ikke har en slik arbeidsgiver og dermed ser seg nødt til å «kaste inn håndkleet» og søke uføretrygd et halvt år før fylte 67 år.
Sistnevnte kommer fra uføretrygd og får en midlere levealdersjustering, mens den først kommer fra ordinært arbeid og får således levealdersjusteringen som alle andre.
Med dagens regler spiller det ingen rolle om man ble uføretrygden rett før overgang til alderspensjon eller om man har vært uføretrygdet i mange år før fylte 67 år.
Les også:
Fra juli får pensjonister og uføre utbetalingsmeldinger i posten igjen
Nye tall fra Nav: Nesten én av ti mellom 18 og 67 år er uføre
