Eiendomsskatten er doblet siden Siv ble pengesjef

«Frp går til valg på å avskaffe eiendomsskatten», stod det på plakater og i brosjyrer under valgkampen i 2017.

Det var også budskapet i valgkampen i 2013.

Frp har programfestet at de vil fjerne kommunenes lovfestede adgang til å kreve inn eiendomsskatt.

«Den mest urettferdige skatten i Norge», mener partiet.

Regjeringsplattformen som Høyre, Frp og Venstre forhandlet seg fram til på Jeløya, går ikke like langt. Der heter det at regjeringen vil redusere skattesatsen fra syv til fem promille og redusere skattegrunnlaget.

Men ferske tall fra Huseiernes Landsforbund viser at eiendomsskatten har doblet seg siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013.

Den gang var eiendomsskatten på boliger på 3,7 milliarder kroner. I 2017 hadde det økt til 7,1 milliarder kroner, ifølge SSB.

Kommunene har for 2018 budsjettert med eiendomsskatteinntekter fra bolig på 7,5 milliarder kroner, viser tall fra Huseiernes landsforbund.

Aktuelt: Frp vil knuse eiendomsskatt med rekordår for kommunene

– Usosial og urettferdig

Leder i Huseiernes landsforbund, Morten Andreas Meyer, mener regjeringen har sviktet.

– Det er forstemmende å se at vi har en regjering som i ord sier at de vil bidra til at eiendomsskatten går ned, men under den samme regjeringen er en kraftig vekst. Eiendomsskatten er doblet siden regjeringen tiltrådte i 2013, sier Meyer til ABC Nyheter.

Meyer har Høyre-bakgrunn og var tidligere moderniseringsminister.

– Velferdssamfunnet vårt er et stort spleiselag og skatt er en viktig del, men eiendomsskatten er en uegnet skatteform. Den virker usosial og urettferdig, og grunnen til det er at det er en skatt som ikke tar hensyn til inntekten, formuen eller om hjemmet du beskatter er belånt lite eller mye. Hjemmet til folk skal ikke være et skatteobjekt, sier han.

– Kan øke med 2,4 milliarder

Han mener regjeringens grep i regjeringsplattformen ikke gir noen garantier for at veksten skal stanse, snarere tvert i mot.

– Regjeringen hevder behovet for å få en nedgang i eiendomsskatten, men selv med grepene regjeringen har gjort er det ingen garanti for at veksten stopper.

Da regjeringsplattformen var klar i januar, gjennomførte Huseierne et regnestykke:

– Hvis alle kommunene som har innført eiendomssats og som ikke har økt fem i promille gjør det, representerer det en økning på 2,4 millarder hvis alle legger seg på fem i promille. Noe de har anledning til i regjeringens forslag, sier Meyer.

I det regnestykket var ikke de 130 kommunene som ikke har innført eiendomsskatt medregnet.

– Eiendomsskatten har økt med en halv milliard årlig de siste fem årene, og problemet er at avviklingen blir vanskeligere og vanskeligere. Det blir en sovepute for de lokale politikere og det blir vanskeligere og vanskeligere å ikke være avhengig av pengene. Det er behagelig å la vær å ta de vanskelige grepene.

KRITISK TIL REGJERINGEN: Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund. Foto: Pressefoto: Huseiernes Lansforbund

290 kommuner har eiendomsskatt

I 2007 hadde 142 av 422 kommuner eiendomsskatt på bolig, ifølge Huseierne. 11 år etter er det steget til 290 kommuner.

Ni nye kommuner innførte eiendomsskatt på bolig i 2018, mens to kommuner avskaffet skatten.

Kommunene bestemmer selv - staten regulerer

Det er kommunene selv som vedtar om de skal ha eiendomsskatt eller ikke.

I dag gir loven anledning til å kreve en skatt på inntil 7 promille skatt av eiendoms verdi og skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Fra 2017 er det innført en regel om at skattesatsen det første året det skrives ut eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig ikke kan være mer enn to promille.

Fra 2019 skal maksimal skattesats være én promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt og eiendomsskattesatsen kan maksimalt økes med én promille per år inntil maksimal skattesats nås.

Les også: Thon punger ut nær 50 millioner i eiendomsskatt

Frp: – Godt i gang

På egne hjemmesider skrev Frp for en uke siden at de er godt i gang med arbeidet «å kutte, og på sikt fjerne, eiendomsskatten.»

Der viste Frps finanspolitiske talsperson, Helge Andre Njåstad, til at regjeringspartiene er enige om å redusere maksimal eiendomssats fra syv til fem promille, og at det i tillegg skal innføres et tak på verdsettelse av eiendommen.

– Vi bruker den innflytelsen vi har. Frp får ikke gjennomført all sin primærpolitikk med 15 prosent av stemmene og når vi er i et regjeringssamarbeid med to andre partier, sier Njåstad til ABC Nyheter.

Han omtaler eiendomsskatten som grusom.

– Den er grunnleggende urettferdig og er grusom for de som må betale den. Nå er det viktig å understreke at eiendomsskatten ikke er regjeringens ansvar. Det er kommunene som skriver den ut, og for kommunene er eiendomsskatten som narkotika. Man blir avhengig, og det er et paradoks at kommunene skriver ut rekordmye eiendomsskatt samtidig som de har fått rekordoverføringer.

– Men regjeringen legger rammene?

– Ja, og Frp har fått innskrenket de rammene. Vårt mål er å forby eiendomsskatten, og vi har fått Venstre og Høyre med på en start. Så gjenstår det å få overbevist flertallet om at den skal avskaffes, sier Njåstad.

FrPs Helge André Njåstad. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix