President Donald Trump er i ferd med å gjøre USA til et land i sitt bilde, ifølge Audun Tjomsland. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix
Trump vil gjøre USA til «et land i sitt bilde»
Trump er i ferd med å sette sitt preg på USA. Med utnevnelse av to høyesterettsdommere skaper presidenten Trumps forente stater - også for ettertiden.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
For noen dager siden fikk jeg en epost fra en gammel venn i USA. Han skrev til Audun og undertegnet seg med Joe. Hans etternavn er Biden og han var visepresident under Barack Obama.
Biden stilte meg spørsmålet: Hvis du hadde fortalt meg for 40 år siden at jeg i år 2018 måtte kjempe for å beholde min stemmerett, det som er min fundamentale, demokratiske rett å avgi min stemme, ville jeg sagt: Ikke tale om. Ikke mulig. Ikke i Amerika.
Slik Joe ser det, er det akkurat det som skjer i dag.
«Vi kan skape vår egen fremtid»
Høyesterett ga nylig staten Ohio anledning til å stryke flere tusen velgere fra listene over stemmeberettigede til mellomvalget til høsten. Årsaken var at de av forskjellige grunner ikke hadde benyttet stemmeretten ofte nok tidligere.
«Nå kan du være sikker på at andre delstater vil forsøke å gjøre det samme med uendret styre i Washington», mente Joe Biden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Audun, hvis vi har lært noe i løpet av det siste året, er det at vi ikke lenger kan regne med at vi kan forutse hva som vil skje. Men det vi har lært, er at vi kan selv skape vår egen framtid», skrev Joe Biden.
Han synes selv å være inne på tanken om å gjøre seg tilgjengelig som demokratenes presidentkandidat mot Donald Trump, om Trump skulle unngå riksrett og få anledning til å stille til gjenvalg ved presidentvalget i 2020.
Skulle gjøre det lettere, ikke vanskeligere
Da Joe Biden var en ung senator i 1975 deltok han i en avstemning som skulle bekrefte at alle eventuelle senere endringer i valgloven fra 1965, skulle gjøre det lettere, ikke vanskeligere, for enhver å bruke sin stemmerett.
USAs tidligere visepresident Joe Biden forteller Audun Tjomsland at han er bekymret for USAs stemmerett. Foto: AP / NTB scanpix
Nettopp valgloven ble av den republikanske presidenten Ronald Reagan kalt for kronjuvelen blant de amerikanske friheter. Intet stengsel skulle kunne komme mellom amerikanske borgere og deres valglokaler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet som nå skjer, mener Biden, skjer ikke for å forhindre valgsvindel eller for å gjøre valgprosessen billigere for staten. Det er fordi Trumps regjering vil gjøre det vanskeligere for velgere å stemme. Kanskje særlig velgere utenfor «den allmenne gruppe» velgere.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere enn fem millioner amerikanere er utenfor valgsystemet etter at de mistet stemmerettet fordi de en gang har vært dømt for en forseelse eller en forbrytelse. Det gjør at etniske minoriteter med prosentvis høy forekomst av kriminalitet, har mindre representasjon i folkevalgte forsamlinger.
Les også: Trumps forunderlige reise
Samfunnsendringer får følger
Et forslag som kanskje vil falle i Joe Bidens smak, kommer fra en student ved Yale Law School og har fått stor oppmerksomhet. Han mener at teksten i valgloven må sikre størst mulig deltagelse fra alle grupper og lag i samfunnet og kan lyde slik:
«Retten til enhver borger av Amerikas forente stater til å avgi stemme i ethvert primær- eller ordinært valg for å velge president eller visepresident, for valgmenn til valget på president eller visepresident, på senator eller på representanter til Representantenes Hus, skal ikke bli nektet eller begrenset av De forente stater eller en delstat.»
Artikkelen fortsetter under annonsenJoe Biden med flere som tilhører andre politiske grupperinger enn Trumps republikanske parti, ser at det amerikanske samfunnet er i endring og at det får følger.
Det blir stadig sterkere polarisering mellom velgergruppene. Det republikanske partiet er blitt «Trumps parti» med holdninger som følger Trumps innfall og ideer mer enn de politiske linjene republikanerne tradisjonelt har fulgt.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt eksempel er innføringen av skatt og avgifter på viktige industrivarer fra andre land, noe som har fått tidligere utenlandske handelspartnere til å legge tilsvarende skatter på amerikanske eksportvarer. At en republikansk president starter handelskrig med tidligere handelspartnere, er ulikt en republikansk president.
I det demokratiske partiet dukker det opp unge kandidater som går i en mer venstreorientert, nærmest sosialistisk retning. De skiller seg fra det den forrige demokratiske president Barack Obama og hans tidligere kolleger som Bill Clinton, Jimmy Carter, Lyndon Johnson og helt tilbake til det John Kennedy sto for.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe venstreorienterte demokratene ønsker utvidede muligheter for helseforsikring og andre velferdsgoder som vi kjenner fra skandinaviske land.
Sitter på livstid
Trump har i løpet av det siste året skaffet seg sterk innflytelse på samfunnsutviklingen i USA, ikke minst ved at han har fått anledning til sette inn to nye dommere i høyesterett.
Først kunne han innsette en ny dommer etter dommer Antonin Scalia, som døde i 2016, og nå vil han kunne innsette en ny dommer etter at den 81 år gamle Anthony Kennedy ga beskjed om at han vil trekke seg.
Dommere i USAs høyesterett har en langt mer politisk rolle enn det vi er vant med i Norge.
I de senere år har høyesterett utvidet retten i alle de 50 delstatene til ekteskap mellom likekjønnede partnere, gitt kvinner rett til å ta abort og har godkjent president Trumps begrensning av innreise til USA fra land med hovedsakelig muslimsk befolkning på grunn av frykt for å slippe inn terrorister.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Høyesterett fikk også utsatt innføringen av USAs tidligere vedtak om å sette begrensninger på utslipp av eksos fra bil.
USAs høyesterettsdommere er medlemmer av høyesterett på livstid, og det er sjelden at en president får anledning til å utnevne to nye dommere. Det har ikke vært noen hemmelighet at Trump har ønsket å få utnevne dommer Kennedys etterfølger.
Det er heller ikke uvanlig at presidentene legger et visst press på dommere som har avvikende politiske syn om å trekke seg tilbake og dermed åpne for en ny dommer som deler presidentens syn på viktige samfunnsspørsmål.
Les også: Trump kunngjør ny dommer 9. juli
Trumps forente stater - også for ettertiden
Etter den konservative dommer Scalia ble den konservative dommer Neil M. Gorsuch utnevnt. Utnevnelsen av Kennedys etterfølger er kanskje noe vanskeligere, fordi Kennedy har vært ansett som mer uavhengig i sitt politiske syn.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere kandidater nevnes som dommer Kennedys etterfølger, og de fleste av av dem synes å være enige med president Trump i det meste.
Dommerne utnevnes av presidenten men må godkjennes av Senatet. Med to relativt unge dommere i høyesterett som er enig med Trumps politikk, vil han være med på å prege samfunnsutviklingen i USA i et par generasjoner framover.
Trump synes å være i ferd med å sette sitt preg på USA - gjøre USA til «et land i sitt bilde» - Trumps forente stater - også for ettertiden.
Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.
