Genforskning på kreftsvulster: – Det viktigste som skjer innen kreftforskning

Under verdens største kreftkonferanse i Chicago, ASCO, 2018, ble over 6000 nye forskningsstudier presentert.

En viktig studie flere norske kreftleger bet seg merke i, var en stor undersøkelse som viser hvordan man kan bruke genene i selve kreftsvulsten til å avgjøre hva slags behandling pasienten bør få ved hjelp av en test.

Fant ut hvem som trengte cellegift og ikke

Arne Stenrud Berg er kreftlege ved Drammen sykehus og nestleder i Norsk onkologisk forening. Han deltok på den store kreftkonferansen i Chicago i begynnelsen av juni, og forklarer funnene.

– Analyser av kreftsvulstens gener hos pasienter som er operert for brystkreft kan skille pasientene som ikke trenger cellegift etter operasjonen fra de som bør få det. Det betyr at flere kan unngå en unødvendig cellegiftbehandling, forklarer Berg til ABC Nyheter.

Testen som ble brukt i behandlingen av brystkreftpasienter er bare kommersielt tilgjengelig i USA. Det er dyrt å sende norske svulstprøver dit for å få dem testet.

– Politikere har ikke vært så opptatt av dette foreløpig, så jeg vil oppfordre myndighetene til å jobbe for å innføre slik gentesting av brystkreftsvulster i Norge. Det vil spare mange kvinner for unødvendig behandling og ekstra bivirkninger, og spare samfunnet for penger.

Foreløpig finnes det minst to andre tilsvarende tester på markedet.

Les også: Kreftsvulsten er mer komplisert enn forskere tidligere har trodd

Vil kartlegge gener i kreftsvulster

Per Eystein Lønning er professor i onkologi ved Universitetet i Bergen og Haukeland sykehus. Han mener testen presentert på ASCO ikke representerer et så stort gjennombrudd som mange hevder.

Per Eystein Lønning er professor i onkologi, og mener kartlegging av kreftsvulsters gener er en viktig brikke i fremtidens kreftbehandling. Foto: Universitetet i Bergen

– Testen viser ting vi egentlig allerede visste, men på en mer sofistikert måte. Denne typen tester er dessuten meget kostbare, og vi må kritisk vurdere kostnaden sett opp mot nytte. Det er flere alternativer, og vi skal ha et kritisk øye på de sterke kommersielle kreftene som jobber med dette, sier Lønning til ABC Nyheter.

Andre nye muligheter er genpaneler som tester for spesifikke genfeil i svulstvevet, som i neste omgang kan gi opphav til individuell behandling av pasienter.

Lønning påpeker at svært få pasienter vil nytte av slike genpaneler i dag, da vi kun kjenner til et begrenset antall genmutasjoner som kan gi opphav til behandling.

– I de fleste tilfeller der en kreftsvulst er blitt ufølsom mot behandling vet vi helt enkelt ikke årsaken og heller ikke hva vi skal teste på. Skal vi komme videre må vi satse på genforskning opp mot kreftbehandling på en helt annen måte enn det som gjøres for eksempel i Norge i dag, sier professoren.

– Vi må kartlegge mekanismene i alle kreftsvulster. Det er et enormt arbeid, men jeg mener det er nødvendig, og at dette er det viktigste som skjer innen kreftbehandling om dagen.

Les også: Norsk firma har utviklet pille mot aggressiv kreft

Et fåtall har nytte av dagens behandlingsformer

Overskriften på årets ASCO-konferanse var «Persontilpasset behandling».

– Flere krefttilfeller enn i dag kan oppdages tidlig av fastlegen

LES SAKEN

– Det betyr at istedenfor å behandle store grupper med samme type kreft med den samme medisinen, behandles den pasienten man har foran seg basert på egenskaper i den individuelle kreftsykdommen, forklarer kreftlege Arne Berg.

Når det gis cellegift til pasienter med lungekreft i dag, så er det omtrent bare 20 prosent av pasientene som har nytte av det. Per i dag er det ingen fremgangsmåte legene kan benytte seg av for å vite sikkert hvilke av pasientene som har nytte av cellegiftbehandling, og hvilke som ikke har det. Det samme prinsippet gjelder for strålebehandling og immunterapi.

– Med persontilpasset behandling tar vi prøver av kreftsvulsten, og finner egenskaper ved den som sier noe om hva slags behandling som kan fungere mot akkurat denne svulsten, forklarer Berg.

Ifølge ham har tankegangen om persontilpasset behandling eksistert i mange år. Norske kreftleger benytter seg allerede av noen former for persontilpassede behandlinger. Det gjelder for eksempel undergrupper av pasienter med brystkreft, tykk- og endetarmskreft, lungekreft og melanom (ondartet føflekkreft).

– Vi finner flere og flere typer særegenheter ved kreftsvulster som gjør at vi kan plukke ut medisiner bedre. Det er et økende antall pasienter som kan behandles persontilpasset. Utviklingen innen dette feltet går likevel langsommere enn vi håpet for noen år siden, sier Berg.

Les også: PET - ett steg nærmere persontilpasset kreftbehandling?

Ikke helt skreddersydd enda

Per Eystein Lønning er en av de norske kreftforskere som har publisert mest på effektene av kreftbehandling hos pasienter. Han mener persontilpasset behandling er langt unna å oppnå sitt fulle potensiale.

– En ting er å gå til en skredder og få en dress som er tilpasset akkurat deg. En annen ting er å ta en dress som ikke passer, og så klipper vi buksebeina så de passer akkurat på lengden. Verden der den er i dag innen persontilpasset behandling minner mer om det siste enn det første. Vi må se realiteten i øynene og ikke være naive, mener Lønning.

Professoren sier at den eneste løsningen er videre studier. Da særlig innenfor den genetiske oppbyggingen til ulike kreftsvulster.

12 kreftformer knyttes til overvekt

LES SAKEN

– Vi kommer dit hen at vi en dag kan skreddersy behandling til den enkelte, men vi har en stor jobb å gjøre. Vi trenger virkelig å forstå hva som styrer den enkelte behandling i den enkelte svulst.

Funn de siste årene viser at målrettet behandling i enkelte tilfeller kan rettes mot enkelte svulster.

– Men dette gjelder et lite antall av svulstene. Som regel snakker vi ikke om helbredelse, men om lenger overlevelse. Vi trenger en ordentlig kartlegging av genmekanismene dersom vi virkelig skal få fremskritt, mener Lønning.

En finansiell og strukturell utfordring

Kreftleger tar i bruk stadig flere hjelpemidler. For å få persontilpasset behandling til å fungere optimalt i Norge i fremtiden, er ifølge kreftlege Arne Berg noen store utfordringer som må takles.

Kreftlege Arne Berg mener Norge har en lang vei å gå før det er tilstrekkelig tilrettelagt for persontilpasset behandling for kreft. Foto: Privat

– Det hender vi har et finansieringssystem som gjør persontilpasset behandling umulig. Beslutningsforum godkjenner bare medisiner basert på store studier. Hvis vi som kreftleger bestiller en analyse på en svulst som viser at pasient kan ha nytte av en spesiell medisin på apoteket, så er det ikke sikkert vi får lov til å bruke den, forteller Berg.

Det er på grunn av måten finansieringssystemet er satt opp på.

– Beslutningsforum bestemmer hva vi kan behandle pasienter meinnenfor det offentlige. I noen tilfeller finner vi egenskaper ved kreftsvulster som tilsier en viss sannsynlighet for effekt av et medikament, men kan likevel ikke foreskrive det til pasienten. Dette er fordi kreftmedisinene er kostbare og det offentlige finansieringssystemet ikke er tilpasset denne type persontilpasset medisin, sier kreftlegen.

Han mener dette går spesielt utover pasienter med sjeldne kreftformer som er lite gjenstand for systematisk forskning. Berg ønsker en endring av hele systemet for å tilrettelegge for persontilpasset behandling i Norge.

– Myndighetene sier de er for persontilpasset medisin. Men i praksis er det flere hindringer vi må komme over før vi virkelig kan ta det i bruk. Vi burde kunne søke om å bruke medikamenter i spesielle tilfeller, så burde noen finansielt ansvarlige kunne si ja eller nei. Men det er ikke en mulighet eller blitt satt i system i dag.

Professor Per Eystein Lønning deler ikke Bergs synspunkter.

– Selv om én genforandring gir grunnlag for behandling av én krefttype, er det ingen automatikk i at samme genforandring gir grunnlag for behandling av andre krefttyper, sier Lønning som viser til at han kjenner til mange eksempler på dette.

– Et system der enhver lege kan sette i gang testing og ukritisk nytte informasjonen uten at det foreligger reell dokumentasjon for effekt, er hverken helsevesenet, leger eller, framfor alt pasientene, tjent med, avslutter han.

Les også:

Kreft tar flere liv enn hjerte- og karsykdommer

Forskere tester ut blodprøve som kan avdekke åtte kreftformer

Nytt håp til pasienter med uvanlige kreftsvulster