Kreftsvulsten er mer komplisert enn forskere tidligere har trodd

Nye funn og framskritt er etterspurt i medisinsk forskning. Men til en viss grad kan det også ligge en ubevisst konservatisme i forskningen, slår kreftlege og forsker Tom Dønnem fast.

– Vi tenker ofte i bokser. Det mest strategiske du som forsker kan gjøre er å ta utgangspunkt i en kjent boks – og finne noe nytt som er litt utenfor den. Men kommer du med en ny boks og sier at den forrige er feil, da blir det straks litt tøffere.

Dønnem har selv opplevd dette.

Professoren ved Universitetet i Tromsø er førsteforfatter på en oversiktsartikkel som nylig er publisert i Nature Reviews Cancer. Artikkelen, som han har skrevet sammen med kolleger ved University of Oxford og andre ledende forskere på feltet, bryter med en etablert sannhet i kreftforskningen.

– Det var en lang vei å gå for å få publisert resultatene, forteller han.

Flere kreftmedisiner er utviklet

Helt tilbake til 1800-tallet har medisinere visst at blodårene har stor betydning for at kreft skal vokse.

På 1970-tallet oppdaget en forsker at for at en svulst skulle vokse utover to til tre millimeter, så måtte det dannes nye blodkar.

Norsk firma har utviklet pille mot aggressiv kreft

LES SAKEN

Optimismen var stor da denne teorien, som kalles angiogenese på fagspråket, kom.

Etter 70-tallet har det blitt brukt enormt mye ressurser på forskning rundt nydannelsen av blodkar. Flere kreftmedisiner har som angrepspunkt å påvirke nydannelse av blodkarene i kreftsvulsten.

– Entusiasmen den gang lignet litt på hvordan immunterapi blir sett på i dag. Nå tenker vi at immunterapi skal revolusjonere kreftbehandlingen. Sånn tenkte man om angiogenesehemmere den gang, mener Dønnem.

Men det viste seg altså at teorien delvis var feil.

Les også: Ti gode nyheter om kreft

Noen har fått bivirkninger

Forskerne har i den nye artikkelen påvist at kreftsvulster også bruker de blodårene som allerede er til stede for å få næring og oksygentilførsel.

Den nye oppdagelsen bør endre behandlingsstrategien for en del av disse pasienter, mener Dønnem.

– Mange pasienter som har blitt behandlet med kreftmedisiner som skal påvirke blodtilførselen har derfor ikke hatt virkning av dem. Noen pasienter har også hatt bivirkninger, som for eksempel økt risiko for blødninger.

Ble sett på som et vidundermiddel

Teorien om at et kreftsvulst trenger nye blodkar for å vokse, er egentlig ganske logisk, mener Dønnem.

Kreft må nemlig ha næring og oksygen.

12 kreftformer knyttes til overvekt

LES SAKEN

Han var derfor selv en ivrig tilhenger av denne teorien. Da han tok doktorgrad i medisin i 2009 var det nettopp denne forståelsen han tok utgangspunkt i.

Like før, på midten av 2000-tallet, kom de første behandlingene som gikk på å hemme at kreften fikk ny blodtilførsel gjennom nye blodkar.

– For mange krefttyper har disse medisinene, angiogenesehemmere, blitt sett på som svært lovende. Tanken var at det var mulig å kvele blodtilførselen til svulsten slik at den ikke fikk oksygen og næringsstoffer som den trenger for å vokse, forteller forskeren.

Andre mente at angiogenesehemmere førte til bedre blodtilførsel slik at annen behandling som cellegift og strålebehandling fikk bedre vilkår for å virke. Uansett var det var de nye blodårene i kreftsvulsten som var angrepspunkt.

Les også: Ny metode kan måle om kreftmedisiner virker - på to minutter

Møtte skeptikere i Oxford

Et par år etter at Dønnem tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø, fikk han et forskningsopphold i Oxford. Her møtte han verdensledende forskere innen danning av nye blodårer.

På dette tidspunktet var forskere usikre på hvorfor det var slik at denne behandlingen med angiogenesehemmere virket på noen og ikke på andre.

En av forklaringene forskerne i Oxford hadde, var at det faktisk kunne være helt feil at en svulst måtte ha nye blodkar for å vokse.

Kanskje bruker kreftsvulsten de blodårene som allerede er i organet der kreften er? spurte de. De så nemlig at i noen tilfeller brukte svulsten blodkarene rundt seg for å vokse. Særlig gjaldt det i organer som har mange blodkar, som lunge, lever, nyre og hjerne.

Det var den gang stor entusiasme rundt oppdagelsen fra 1970-tallet. Og nå hadde omsider også medisinene kommet. Men Oxford-professorenes teori støttet ikke opp under troen på at disse medisinene ville virke.

– Da en av mine kolleger fra Oxford la fram disse resultatene på en konferanse, ble han møtt med en kald skulder fra hovedforfatteren av studien fra 1970. Det var jo hans livsverk som ble imøtegått.

Les også: 1600 år gamle spor etter ølbrygging i Sverige

Ble sett på som revolusjonerende

Oxford-forskerne ønsket at Dønnem skulle skrive om teorien deres da han kom til Oxford.

– Jeg trodde ikke på den, men jeg er glad i å skrive artikler og svarte høflig ja, sier han og ler.

Det viste seg å bli vanskelig å få artikkelen publisert. Ingen av de gode tidsskriftene vil ha den. Da den omsider kom ut, var det i et tidsskrift ganske langt nede på den vitenskapelige rangstigen.

Det har vært en lang vei mot artikkel i Nature Reviews Cancer.

(Saken fortsetter under)

Etter 1970-tallet det vært en etablert sannhet i forskningen at en kreftsvulst måtte danne nye blodkar for å vokse utover to til tre millimeter. Da forskere fant ut at dette var feil, møtte de mye motstand før de fikk publisert de nye resultatene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/Krysspress

Men etterhvert begynte andre forskere å snuse på den samme teorien og ballen begynte å rulle. Flere tok utgangspunkt i den første artikkelen Dønnem og hans kolleger i Oxford hadde skrevet. Da ba Nature dem om å skrive denne nye artikkelen, hvor Dønnem er førsteforfatter.

Har mistet mye tid

Dønnem synes det er et paradoks at vedtatte sannheter står så sterkt i medisinen at det kan hindre ny forskning i mange år.

Men som alle andre sannheter, er heller ikke denne et enten-eller.

– I dag vet forskerne at de fleste kreftsvulster både bruker nye og gamle blodkar for å få næringen til å vokse. Men i noen tilfeller noen, for eksempel lungekreft, er det 20–30 prosent som bare vokser rundt de gamle.

Mye av arbeidet har vært å plukke ut dem angiogenesehemmere virker for og dem det ikke virker for.

– Det er tross alt flere krefttyper hvor angiogenesehemmere har bra effekt, spesielt hos de med spredning hvor behandlingen ofte er livsforlengende, forteller Dønnem.

Les også: Demokrati er ikke nok for å nå klimamålene

Behandlingen må forbedres

Kreftforsker Lars Andreas Akslen ved Universitetet i Bergen har lest artikkelen i Nature Review Cancer . Han kommer med følgende kommentar på epost:

Lars Akslen ved Universitetet i Bergen mener at behandling av kreftsvulsters støttevev bør forbedres. Foto: UiB

– Artikkelen gir en god og viktig oversikt over nyere forskningsdata som viser hvordan enkelte kreftsvulster kan vokse og spre seg uten nydannelse av blodårer, noe man tidligere så på som en forutsetning.

Forskningen gir økt innsikt i kreftsvulstenes mangfoldige og sammensatte biologi, og den kan forklare hvorfor endel svulster ikke responderer som forventet på anti-angiogen behandling, mener Akslen.

– Artikkelen viser at behandling innrettet mot svulstenes støttevev må forbedres og bli mer skreddersydd enn tidligere.

Jobber videre med immunforsvaret

Nå starter forskningsgruppa til Tom Dønnem i Tromsø opp et nytt prosjekt i forlengelsen av Nature-artikkelen, også i samarbeid med Oxford.

En av forskerne Dønnem har samarbeidet med har sett på sammenhengen mellom blodårer og immunstatus. Han ser at dette er sterkt knyttet sammen. Derfor prøves det nå ut medisiner som både påvirker immunforsvaret og blodårene.

– Dette er en ny måte å tenke på som vi mener har et stort potensial. Det er denne veien vi vil gå videre på nå, sier Dønnem.

Les også: Sort hull har spist på stjerne i 10 år

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no