Hva gjør Trump riktig?

Utspill og kommentarartikler som kritiserer USAs president kommer som perler på en snor, også i ABC Nyheters spalter:

• Washington Post: – Trump har bikket 3001 usannheter
• – Ingen ting tyder på at Trump er skarp nok til dette spillet
  
• Tidligere CIA-sjef advarer: – Ikke jobb for Trump
  
• Trump forvirrer både venner og fiender
  

Det er bred enighet om at Trumps utenrikspolitikk innen handel, klima og forholdet til gamle allierte kan underminere det amerikanske hegemoniet i Vesten. Les også: – Slutten på 70 år med USA ved roret

«Fortvilelse mest utbredt»

«Den mest utbredte holdningen i det utenrikspolitiske ‘establissementet’ og blant europeiske myndigheter er fortvilelse», skriver det britiske magasinet Economist i en kommentar.

Enkelte er likevel åpne for at presidentens radikale tilnærming kan oppnå mål som ikke var mulig med tidligere verktøy.

Trumps kjernevelgere er fortsatt like begeistret, og 44 prosent av registrerte amerikanske velgere som ble spurt i en NBC/WSJ-undersøkelse nylig sa de synes presidenten gjør en ok jobb. Dette tilsvarer målinger for Ronald Reagan i 1982 og Barack Obama i 2010, før mellomvalgene. (900 respondenter og en feilmargin på pluss-minus 3,3 prosentpoeng).

– Korea gir håp

ABC Nyheter har spurt noen forskere, pressefolk og politikere hva Trump eventuell gjør riktig. De som ønsket å besvare henvendelsen trekker særlig frem håpet om en diplomatisk løsning på Korea-konflikten, der Trump møter Nord-Koreas Kim Jong-un i Singapore natt til tirsdag.

Anniken Huitfeldt, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, svarer fra Arbeiderpartiet:

Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Foto: Stortinget.

Innenriks går det forholdsvis bra i amerikansk økonomi, og arbeidsledigheten er på vei nedover, men jeg er jammen ikke sikker på at Trump fortjener æren for det.

I sikkerhetspolitikken har det gitt mening å se på hva Trump-administrasjonen faktisk gjør, ikke hva presidenten sier (eller twitrer) – for i den praktiske sikkerhetspolitikken har USA under Trump vært ganske gjenkjennelig. Det er også positivt at han nå søker en diplomatisk og ikke en militær løsning på konflikten med Nord-Korea.

Seniorforsker Nina Græger ved Norsk utenrikspolitisk institutt er også blant skeptikerne.

Seniorforsker Nina Græger ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Foto: NUPI.

Hun har Nord-Amerika og internasjonale relasjoner blant sine felt:

Sett fra et europeisk, liberalt ståsted, der en verdensorden tuftet på Folkeretten, internasjonale institusjoner, menneskerettigheter, internasjonal handel og politisk bindende samarbeid er sentralt, gjør Trump lite riktig. Men dersom man med ‘riktig’ mener å følge opp sine valgløfter fra valgkampen, blant annet ‘America first’, kan man si at han gjør det ‘riktige’ ved å trekke USA ut av internasjonale avtaler og i stedet søke bilateral samarbeid, innføre handelsproteksjonistiske tiltak og så videre.

Per-Willy Amundsen (Frp) i Stortingets utenrikskomité er mer entusiastisk.

Per-Willy Amundsen, i utenrikskomiteen for Frp. Foto: Stortinget.

Han trekker frem noen hovedpunkter:

• Hvis møtet med Kim Jong-un fører til reell avvikling av Nord-Koreas atomprogram, vil det uten tvil være en stor prestasjon.
• Presset på NATO-allierte om å styrke forsvarsbudsjettene og oppfylle toprosentmålet.
• Flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem. Dette har USA lovet lenge. Trump viser at han er en president som er rede til å ta tøffe beslutninger, og at han faktisk utfører hva han sier han skal gjøre.

Redaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum:

Redaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum, foto fra Stavrums blogg.

Donald Trump har lykkes i sin økonomiske politikk, sett med amerikanske øyne. Han har tatt fatt på landets store handelsunderskudd og opplever sterk økonomisk vekst i USA. Han har også tatt grep for å sikre at de store multinasjonale selskapene skatter til USA.

Også Stavrum trekker frem det potensielle tøværet med Nord-Korea:

Selv om det er tidlig, så er det ikke umulig at det er starten på nedrustning og en fredeligere fremtid på Korea-halvøyen.

Direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO) Henrik Urdal:

PRIO-direktør Henrik Urdal. Foto: PRIO.

Innenrikspolitisk var den nye skattereformen en seier for republikanerne, selv om mange hadde forventet en mer omfattende revisjon. Trump har også vært aktiv med å utnevne svært konservative dommere, inkludert én i landets høyesterett.

Han var sittende president da USA kastet IS ut av gruppens territorier i Irak og Syria. I tillegg har han lyktes godt med å sette enkelte tema på dagsorden som har vært viktige for USA, som byrdefordelingen internt i NATO. Samtidig han har lagt opp til et høyt konfliktnivå med USAs nærmeste allierte, og det gjenstår å se hva slags utfall dette får.

Det mest interessante fra PRIOs synspunkt er det som foregår på nedrustningsfronten. Mange vil være enig i at det Trump gjorde ved å forlate Iran-avtalen er et ekstremt problematisk, men hvis han lykkes med en avtale på Korea-halvøya vil det selvsagt være svært positivt. Men vi skal være varsomme med å tro at det gir resultater over natta.

Hans Olav Lahlum fotografert under lynsjakk i Stavanger 27. mai. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Historiker, kriminalforfatter og SV-politiker Hans Olav Lahlum:

Det er spennende at det har kommet i gang en prosess om Korea, men det har svingt mye i forkant. Vi får se hva som kommer ut av det.

Ellers er det viktigste Trump har oppnådd skattereformen, og han kan være fornøyd med at den amerikanske økonomien går bra. Det er ennå uklart om det er en direkte sammenheng mellom Trumps politikk og den gode økonomien. Den positive tendensen startet i president Obamas siste år, og har fortsatt i Trumps første.

De som spådde at valget av Trump ville føre til umiddelbare økonomiske problemer tok feil, men det gjenstår å se hva som blir effektene av skattereformene.

ABC Nyheters utenrikskommentator Audun Tjomsland oppsummerer:

ABC Nyheters utenrikskommentator Audun Tjomsland er forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Donald Trump ønsker å framstå som verdens nye sheriff. Under ham er økonomien i bedring, og sheriffen får æren. Men han mangler den nødvendige sammenhengen med finanskrisen i begynnelsen av Obamas presidentperiode, og hvordan økonomisk støtte ble pøst inn i for eksempel amerikansk bilindustri. Kanskje var skattereformen positiv, men igjen gjenstår det å se de langsiktige konsekvensene for folk flest.

Det er grunn til å anerkjenne Trump for å ha sagt ja til å møte Kim Jong-un, og når «utgangspunktet er som galest, blir resultatet ofte orginalest.» Han setter verden på pinebenken før det blir klart hva denne første, ansikt-til-ansikt delen av møtet i Singapore vil føre til. Verden - inkludert Kim - husker naturligvis både «ild og vrede» og «den lille rakettmannen.» Det er ikke slik internasjonalt diplomati skal foregå.

Det kan heller ikke være riktig å ødelegge historiske, positive relasjoner med gode venner og viktige allierte for selv å framstå som handlekraftig.

Igjen er det sluttresultatet som gjelder.