Vil turister respektere Mount Taranakis nå som fjellet har fått personstatus?

NEW ZEALAND (The Guardian): New Zealand må føles seg som den sjenerte søsteren i en søskenflokk av ekshibisjonister. Du har det store, brautende Australia på den ene siden, de paradisiske, tropiske sørlige Stillehavsøyene overfor og det forunderlige, mystiske Antarktis i sør. Kanskje kan det til en viss grad forklare hvorfor New Zealand har ikke har blitt prioritert med på så mange verdenskart, enten det gjelder Smithsonian Natural History Museum eller kartografisk plakatkunst fra Starbucks eller Ikea. Visit New Zealand lanserte i fjor en humoristisk kampanje med budskapet #getNZonthemap, med statsminister Jacinda Ardern og komiker Rhys Darby.

Anerkjennelse er også noe Māori-samfunnet har jobbet for i over 150 år. I 2013 oppnådde de en milepel når Te Urewera nasjonalpark på Nordøya ble gitt «alle rettighetene, kreftene, pliktene og ansvaret til en juridisk person». I fjor ble Whanganui-elven også gitt personstatus, og snart blir de siste dokumentene signert for å gjøre Mount Taranaki, en sovende vulkan i Egmont nasjonalpark på vestkysten av Nordøya, til det første fjellet i New Zealand som blir tildelt status som juridisk person.

Les også: New Zealand er lei av å falle ut av kartet - lanserer kampanje

– En konstant fornærmelse

Stratovulkanen Taranaki rager 2, 518 meter over byen New Plymouth – et fjetrende syn som nærmest krever å måles krefter med. Antall besøkende har da også økt dramatisk etter at Lonely Planet navnga fjellet som toppdestinasjon i 2017 og fjorårets åpning av Pouakai-ringen, en to-tre-dagers tur over stier som går gjennom skog, alpinmarker og Ahukawakawa-sumpen.

Gode utsikter for turismen til tross, hendelsene bringer også med seg problemer som overskygger forviklingene uerfarne tindevandrere som skader seg på 10-timersturen på veien til fjerntoppen i Taranaki får å stri med, hvor været kan være forræderrisk selv tidlig på sommeren.

Der regnskogen møter havet og evigheten

LES SAKEN

– Søppel kastes, folk tråkker rundt på hellige steder, eller enda verre, urinerer på hellige steder. Dette har vokst til å bli reelle utfordringer, sier vandreguide George White fra Top Guides NZ.

Han beskriver problemene mens vi tar oss opp til Pouakai tarns, en samling bassenger i fjellmassivet som vender mot Taranakis nordside, den mest fotograferte siden.

Vi håpet å få oppleve synet av fjellet reflektert i vannet ved solnedgang.

– Hendelsene og ødeleggelsene er ikke bare ubehagelige, men også en konstant fornærmelse mot Māoriene som allerede ser på fjellet som en person, sier George.

– Det er viktig å forstå at Māoriene ikke deler det vestlige synet på eierskap av jord og land. De tror ikke på ideen om at vi eier jorda, men heller at vi kommer fra den.

Les også: Slik vil verdens land promotere seg selv

Saken fortsetter under

Mount Taranaki på New Zealand har fått personstatus. Nå håper maoriene at det vil føre til at folk behandler fjellet bedre. Foto: COLOURBOX

– Tilgangen vil ikke forandre seg

Mens geologer snakker om Taranakis vulkanske opprinnelse, fokuserer Māorilegendene på fjellet som en person; en mann som bor i Nordøyas senter og som går i kamp med den rivaliserende Mount Tongariro over den vakre og nettere fjelltoppen Mount Pihanga. Skadet og på rømmen vestover skaper han til og med kløften Whanganui-elven renner i som følge av den strabasiøse flukten.

– Så du ser det er egentlig ganske fornuftig, sier George da vi når vannkanten.

– Å gi et fjell status som en person betyr forhåpentligvis at folk tenker nøyere etter før de gjør noe de ikke burde. Du ville ikke kaste søppel eller gå på do på dine forfedres hvilested. Det er det Taranaki-fjellet er for Taranaki iwi-folket – en av forfedrene deres.

– Men hva innebærer det egentlig å gi et fjell personstatus?

– Tilgangen vil ikke forandre seg, sier Hemi Sundgren, administrerende direktør for Te Kotahitanga og Te Atiawa Trust, en organisasjon etablert for å administrere landoppgjørsproblemer for Māori-samfunnet.

– Men det gir folket vårt og samfunnet generelt et sett med juridiske rettigheter, plikter og ansvarsområder som lar oss forvalte de verdiene som sørger for liv og helse.

Etter statusen blir offisiell, vil reglene forandre seg. Hvis noen gjør noe på fjellet som er skadelig eller respektløst er det juridisk sett det samme som om de gjorde det med et menneskelig medlem av stammen.

Innlemmelsen av Taranaki-fjellet kan markere starten på at enda flere landemerker blir gitt legal personlighet. Jeg så utover Pouakai tarns, forbi sumpene som forbinder området med den store toppen, men toppen lå skjult, innhyllet i skyer – en hendelse som tradisjonelt forklares av Māoriene som at Taranaki gråter for sin tapte kjærlighet. Kanskje er ikke det så dumt, tenkte jeg. La forskerne snakke om å beskytte landskapet i miljømessige termer, men kanskje er det personifisering som er veien videre. Alt som bidrar til å bevare naturen er verdt å merke seg.

Oversatt av Inge Kvivik/ ABC Nyheter / Pressworks

© Guardian News & Media Limited