Hvorfor har kvinner mye høyere sykefravær enn menn?

Kvinner har mye høyere sykefravær enn menn og slik har det vært i mange år.

Hvorfor, er det ingen som helt vet.

Forskere har tidligere sjekket om blant annet graviditet og høye krav både på jobb og i familien kan forklare kjønnsforskjellene, men de har ikke blitt særlig klokere. Det finnes foreløpig ikke nok gode studier som viser at dobbeltarbeid er en viktig årsak, ifølge en kunnskapsoppsummering fra i fjor.

Les også denne artikkelen fra Norges forskningsråd: Barn gir ikke høyere sykefravær

En del av kvinnenes fravær skyldes graviditet, og det har økt de siste årene. I 2005 var gravide kvinner sykmeldt nesten en tredjedel av arbeidsdagene. Det er langt flere dager enn på 1990-tallet, melder Forskningsrådet.

Men selv når forskerne ser bort fra gravide, er sykefraværet mye høyere for kvinner.

Nå har Folkehelseinstituttet (FHI) prøvd å komme nærmere et svar på kjønnsforskjellene.

Stress på jobb og hjemme

I den nye studien er ikke gravide kvinner med. Derimot hadde deltakerne store barn.

Mødre med tenåringsbarn opplever oftere enn fedre dårlig helse, stress på jobb og bekymringer på hjemmebane, konkluderer forskerne.

Men dette forklarer likevel mindre enn en tredjedel av forskjellen mellom menn og kvinner.

– To tredjedeler av kjønnsforskjellene i sykefraværet lot seg altså ikke forklare, skriver lege og forsker Kristian Amundsen Østby ved FHI i en e-post til forskning.no.

Hva er løsningen på mysteriet?

Dårligere helse

Det er ikke bare helse som avgjør om man kan jobbe eller ikke, forteller lege og forsker Kristian Østby ved Folkehelseinstituttet (Foto: privat)

Forskerne bruker informasjon fra TOPP-studien, som følger norske barn fra de er små til de blir voksne.

557 foreldre i jobb ble rekruttert på helsestasjonen da de kom til helsekontroll med det halvannet år gamle barnet sitt. De representerer ikke nødvendigvis den norske befolkningen, blant annet har de trolig mer utdanning.

Så svarte de på en spørreundersøkelse i 2011, da barnet var blitt 18–19 år. «Har du vært borte fra jobb de siste seks månedene på grunn av egen sykdom?», var spørsmålet deltakerne fikk.

Mødrene var borte i snitt sju dager mer enn fedrene. Sykefraværet deres var på i overkant av tolv og en halv dag, mens fedrene bare var borte fem og en halv.

Men forskjellen ble litt mindre da forskerne sammenlignet kvinner og menn som forteller om like mye jobb- og familiestress og symptomer på noen bestemte helseplager.

Det er ikke bare helse som avgjør om man kan jobbe eller ikke, forteller lege og forsker Kristian Østby ved Folkehelseinstituttet (Foto: privat)

Kvinnene var likevel borte fra jobb fem dager mer enn sammenlignbare menn.

Forskerne spurte om flere sider ved fysisk og psykisk helse, søvnløshet, utbrenthet, kontroll på jobben, konflikt med barn og andre belastninger på hjemmeområdet. Kvinner opplever mer problemer med dette, og det henger sammen med sykefravær. Men problemene er ikke nødvendigvis årsaken til fraværet.

Søvnmangel ødelegger

Søvnproblemer er det som i størst grad henger sammen med kvinners sykefravær. Flere kvinner enn menn svarte at de det siste året hadde vært plaget av søvnløshet som gikk ut over arbeidsevnen.

– Det kan bety at kvinner har mer søvnproblemer enn menn, men det kan også bety at kvinnene synes det er vanskeligere å gå på jobb i perioder med søvnproblemer, forklarer Østby.

Forskerne tror måten spørsmålet er formulert på, kan ha noe å si. Hadde de spurt om søvnproblemer generelt, ville sammenhengen mellom søvnproblemer og sykefravær kanskje ikke blitt så sterk.

Søvnproblemer er ganske vanlig og henger sammen med blant annet psykisk helse og stress, ifølge legen.

Les også: Kluss i døgnrytmen henger sammen med depresjon

Kvinnene oppga også mer muskel-, ledd- og skjelettplager og symptomer på angst og depresjon. Dette er kjente årsaker til sykemelding.

De følte seg oftere utslitt og at de ikke hadde kontroll over egen arbeidshverdag.

Les også: Færre sykemeldinger når ansatte har kontroll over egen arbeidsdag

Dessuten opplevde de mer stress på hjemmebane.

Menn og kvinner kan reagere forskjellig på helseplager, mener Arne Mastekaasa, sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Bekymret for tenåringen

Bekymringer for tenåringenes helse, sosiale liv, skolegang og framtid er del av familiestresset som kvinner opplever mer av. Det går tilsynelatende ut over jobben.

Les også: Mødre sliter mer med ungdommer enn babyer

Konflikter mellom mor og tenåringen kan bidra til å forklare hvorfor kvinner oftere er borte fra jobb. «Det virker som om ungdommen min og jeg alltid kjemper mot hverandre», «ungdommen min blir lett sint på meg» og «ungdommen min forsøker å lure eller manipulere meg» var noen av beskrivelsene fra hverdagen som de kjente seg igjen i.

Familiestresset omfatter også problemer med syke foreldre. Voksne barn som hjelper foreldre sine, opplever at det hemmer dem i arbeidslivet, ifølge en artikkel fra OsloMet.

Studien gir ikke svar om hele helsa

Sosiologiprofessor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo har lest studien og synes det er interessant at kjønnsforskjellene er så store selv når forskerne tar hensyn til flere forhold enn i de fleste tidligere studier.

Men han mener studien ikke gir svar på hvor mye helsa har å si. Av psykiske plager har forskerne for eksempel bare kartlagt angst og depresjon. De spurte ikke om personlighetsforstyrrelser, som de også vet at har mye å si for arbeidsfunksjonen.

Blant de fysiske sykdommene figurerer alt fra migrene til stoffskiftesykdom, som kvinner er mer utsatt for enn menn.

– Det er mange spørsmål om spesielle sykdommer, men man kan likevel ikke si at man har målt helse totalt sett. Det fanges også i liten grad opp at kvinner og menn kan reagere forskjellig på helseplager, skriver Mastekaasa i en e-post til forskning.no.

Selv om han synes studien er godt gjennomført, minner han om at feilmarginene er store fordi den har såpass få deltakere. Da blir resultatene litt mindre pålitelige.

Helseproblemer hemmer i hverdagen

Kanskje svarer kvinner og menn forskjellig på spørsmål om egen helse. Spørreskjemaer kan heller ikke si noe om de faktiske arbeidsforholdene.

Men når forskerne skal undersøke folks arbeidsevne, er det minst like relevant å høre om deres egne opplevelser og beskrivelser av helse og belastninger i livet som å måle mer objektivt, mener Østby.

Forskjellen mellom hvordan kvinner og menn opplever sin egen helse er ifølge Statistisk sentralbyrå egentlig ikke så stor.

81 prosent av mennene og 78 prosent av kvinnene svarte i 2015 at helsen deres var god.

Kvinner oppgir likevel oftere enn menn å ha helseproblemer som begrenser dem i hverdagsaktiviteter.

Mer belastende jobb?

– Det er ikke bare helse som avgjør om man kan jobbe eller ikke. Hvilken type arbeid man har, er også med på å avgjøre hvorvidt man kan utføre arbeidet sitt. Har man vondt i ryggen, klarer man kanskje ikke å jobbe som renholder eller på et lager, mens mange helt greit vil kunne klare en jobb som forsker, skriver Østby.

Men sykefraværet skyldes ikke at kvinner jobber i fysisk krevende og stressende yrker, typisk i helsevesenet. Det fant Mastekaasa ut da han ledet et europeisk prosjekt.

En tidligere studie som han var med på, antyder derimot at det kan ha noe si.

Og en undersøkelse fra Sintef som Sykepleien omtaler, tyder på at sykepleiere blir syke av jobben sin.

Les også: Her er jobbene som kan gi deg kortere liv

Den nye studien viser at kvinnene opplever mer stress på jobben enn menn, men det mener professoren at kan handle like mye om hvordan de har det på jobben som de mer objektive arbeidsforholdene.

– For eksempel vil folk med helseproblemer trolig oppleve arbeidet som mer belastende enn andre, skriver Mastekaasa i e-posten.

Fortsatt et mysterium

Mesteparten av kjønnsforskjellene kan undersøkelsen altså ikke gi svar på. Fem dager i halvåret, eller 72 prosent av forskjellene, er fortsatt et mysterium.

Norge har det høyeste sykefraværet i Europa, melder faktisk.no. Men her er det mange som deltar i arbeidslivet, også en del med helseplager.

– Noen vil si at det er fornuftig å ikke ha så høy terskel for å ta ut sykefravær. Ett synspunkt er jo at nordmenn er late, slappe og har dårlig moral, men den andre måten å se det på er at når man har høyt velstandsnivå så har man råd til å ta vare på helsen, og at man ikke trenger å presse seg selv så mye, har Mastekaasa tidligere sagt til Aftenposten.

Har kvinner lavere terskel for å være hjemme fra jobb enn menn?

Kristian Østby tror at holdninger og forventninger i samfunnet spiller inn.

– Kanskje kan både legers, arbeidsgivers og arbeidstakers forventninger være at menn ikke behøver sykemelding like ofte som kvinner, skriver han i e-posten til forskning.no.

– Og kanskje kvinner generelt er mer bevisste på å ta vare på egen helse.

Kvinner går oftere til lege enn menn og de bruker mer medisiner.

Det er ikke så mystisk at kvinner har høyere sykefravær enn menn, mener Arne Mastekaasa. Allerede i ungdomstida er det kjønnsforskjeller, påpeker sosiologen.

– Jenter rapporterer mye mer helseplager enn gutter mange år før de går ut i arbeidslivet.

– Får vi aldri svar på kjønnsforskjellen i sykefravær?

– Noe klart og enkelt svar får vi neppe. Til det er årsakene for sammensatte og vanskelige å studere. Sannsynligvis er både biologiske forskjeller og ulik sosialisering av gutter og jenter gjennom barndom og oppvekst viktig.

Saken er først publisert på Forskning.no

Referanse:

Kristian Amundsen Østby, Arnstein Mykletun og Wendy Nilsen: Explaining the gender gap in sickness absence. Occupational Medicine, 17. april 2018. Doi: 10.1093/occmed/kqy062. Sammendrag.