SPENNENDE HISTORIE: Museet like ved slagmarken gir en detaljert innføring i strategiene bak slaget.
Bjørns reisetips:Besøk Napoleons Waterloo
For mer enn 200 år siden – på noen åkrer 13 kilometer sør for Brussel – ble Europas fremtid staket ut. Åstedet er siden behørig omtalt av alt fra statsoverhoder til den svenske popgruppen Abba.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den store hærføreren Napoleon hadde gjenerobret makten i Frankrike, etter at han året før hadde abdisert som keiser.
De europeiske stormaktene holdt et møte i Wien da de fikk beskjed om at Napoleon hadde unnsluppet husarresten på øya Elba i Italia, og at han 20. mars var observert i Paris. Napoleons kongstanke var fremdeles å gjenreise Frankrike som en europeisk superstat, og det kunne bare skje ved å beseire de øvrige stormaktene.
Om Bjørn Moholdt Har bakgrunn som journalist og fotograf i en rekke aviser og tidsskrifter, blant annet Finnmark Dagblad, Osloavisen, Vi Menn og Dagbladet. I åtte år var han ansvarlig redaktør for Norges største reisemagasin, Reiser & ferie. Senere har han som frilanser jobbet for ABC Nyheter, flere av de største magasinene i Norge, i tillegg til reisetidsskrifter som Reis og bransjebladet Travel News, hvor han også er ansvarlig redaktør.
Britenes hærfører, hertugen av Wellington, ville det annerledes, selv om det så stygt denne regntunge forsommer-morgenen i juni 1815. Napoleon var med sine 130 000 mann klart i overtall. Napoleons plan var å invadere Brussel, og deretter ødelegge den allierte styrkeoppbyggingen i Belgia.
Les også: Til Alsters for å møte idyll og poeten Fröding
På veien måtte han forbi landsbyen Waterloo, men Wellington og hans 72 000 menn sto i veien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenResten er – som man sier – historie. En felles europeisk kraftanstrengelse satte en stopper for den franske hærføreren. Napoleon havnet i eksil på øya St. Helena til sin død i 1821, mens Wellington ble feiret som seierherre og endte opp som britisk statsminister i 1828.
50 000 mann døde i det ni timer lange slaget. Et blodbad som hundre år senere – ikke langt fra det samme åstedet i skyttergravene i Verdun – skulle gå opp i en høyere enhet.
For å minnes slaget – og det faktum at Frankrikes tilstedeværelse i Belgia var over – ble det senere reist en hundre meter høy jordhaug – Butte du Lion (Løvehøyden) – der den senere nederlandske kong William II ble såret. Øverst troner en diger løve.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSaken fortsetter under
Slagmarken ligger riktignok noen kilometer sør for selve Waterloo. Wellington insisterte imidlertid på navnet Waterloo, fordi han av tradisjon alltid kalte slagene sine etter stedene der han tilbrakte natten før slaget.
Artikkelen fortsetter under annonsenBesøkssenteret med tilhørende museum rett ved Løvehøyden, der det i en kuppelformet bygning også er et fantastisk, 360 graders panoramabilde av slaget, malt av Louis Dumoulin i 1912, gir en imponerende sterkt følelse av slagets omfang, og ikke minst lidelsene ti-tusenvis av soldater måtte gjennomgå.
Les også:
Saddams luksusbåt blir flytende hotell
