Irland sier ja til abort

Ja-siden i Irland jubler etter at valgdagsmålinger tyder på at de har vunnet striden om å fjerne et tillegg i grunnloven som i praksis forbyr abort.
Ja-siden i Irland jubler etter at valgdagsmålinger tyder på at de har vunnet striden om å fjerne et tillegg i grunnloven som i praksis forbyr abort. Foto: Peter Morrison / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

To av tre irer sier ja til å endre grunnloven slik at abort kan bli tillatt. Det viser det endelige resultatet av folkeavstemningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved 19-tiden lørdag var resultatet klart: Drøyt 66 prosent sier ja til å fjerne et grunnlovstillegg fra 1983 som gir et ufødt barn like stor rett til liv som moren, mens nesten 34 prosent har stemt nei. I praksis har tillegget ført til at abort er forbudt, med mindre mors liv er i overhengende fare.

Ja-flertallet var tydeligst i byene, blant de unge og blant kvinner. I kun én av Irlands 40 valgkretser, Donegal helt i nord, fikk nei-siden flertall med nesten 52 prosent av stemmene.

Jubel og tårer

Ja-siden jubler over den overveldende seieren, og fredag ettermiddag strømmet tusenvis til sentrum av Dublin for å feire.

– Jeg er så stolt av å være irsk i dag, og jeg gråter av lettelse og lykke, sier 17 år gamle Aoibhinn til Irish Times.

Nei-siden kaller på sin side resultatet for en «tragedie av historiske dimensjoner». Allerede lørdag formiddag erkjente de nederlaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ingen mulighet for at lovendringen ikke går igjennom, sier John McGuirk, talsperson for en av Irlands største grupper mot abort, Save The 8th. Navnet på gruppen refererer til grunnlovstillegget.

Les også: Solberg: Vi skal vinne byene – vi skal vinne bygdene

Ny lov

Regjeringen med statsminister Leo Varadkar i spissen har lovet at dersom grunnlovstillegget fjernes, vil de legge fram et lovforslag om selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke. Forslaget vil etter alle solemerker få flertall i parlamentet, og dermed vil en av Europas strengeste abortlover være historie.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Varadkar var selv nei-mann i starten, før han skiftet side og stilte seg i spissen for ja-kampanjen.

– Takk til alle som stemte i dag. Demokratiet i aksjon. Det ser ut som vi blir historiske i morgen, skrev Varadkar etter at valgdagsmålingene ble offentliggjort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Barne- og ungdomsminister Katherine Zappone sier at hun er sikker på at den nye abortloven vil bli godkjent innen utgangen av 2018.

– Jeg er full av følelser og særlig takknemlig for at så mange av Irlands kvinner har stått fram med sine vanskelige historier, sier hun til nyhetsbyrået AP.

Les også: – Enkelte steder kryper temperaturen over 30 grader

Slag for kirken

Fredagens folkeavstemning har i månedsvis satt sitt preg på det sterkt katolske Irland. Trass i at de fleste målinger på forhånd viste seier til ja-siden, var det ikke ventet et slikt overveldende flertall, ifølge Irish Times.

Til og med i konservative Connacht-Ulster, der nei-siden har stått sterkt, stemte 59 prosent for å fjerne grunnlovstillegget, ifølge Irish Times.

Resultatet kan bli nok et slag for den katolske kirkens autoritet. For tre år siden sa irene ja til å tillate ekteskap mellom personer av samme kjønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Valgframmøtet var stort allerede fra morgenen av. Så langt tyder opptellingen på et frammøte på nærmere 65 prosent.

Ifølge den britiske avisa Independent dro anslagsvis 24.000-30.000 irer bosatt i utlandet hjem for å stemme.

Fakta om abortsaken i Irland

* Abort har vært forbudt i Irland siden 1861. Verken voldtekt, incest eller misdannelser hos fosteret har vært godkjent som grunner til å avbryte svangerskapet.

* I 1983 ble et åttende grunnlovstillegg vedtatt. Tillegget gir et foster og en gravid lik rett til liv.

* Siden 1992 har det vært tillatt for irske kvinner å ta abort i utlandet. Hvert år reiser tusenvis til Storbritannia for å ta abort.

* I 2002 sa et knapt flertall i Irland nei i en folkeavstemning til å stramme inn abortloven ved å fjerne risiko for selvmord som grunn til å få innvilget abort.

* I 2010 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at den irske staten ikke har klare retningslinjer når det gjelder hvor stor faren for liv og helse for den gravide må være for å få innvilget abort.

* Både FN-komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (OHCHR) og FNs menneskerettighetsråd har uttrykt bekymring for den strenge abortloven.

* I folkeavstemningen 25. mai 2018 stemte 66,4 prosent for å fjerne det åttende grunnlovstillegget.

* Det åpner for at den irske regjeringen kan legge fram et lovforslag om fri abort de første 12 ukene av svangerskapet, noe statsminister Leo Varadkar har sagt vil skje.

Les også: Müller: – Jeg bodde i Playboy Mansion, men ingenting gjorde meg lykkelig. Så la jeg om livsstilen.