Sør-Kinahavet:– Kina har utplassert cruise-missiler på Spratlyøyene

Dette skal være kinesiske mudderprammer i farvannene ved Fiery Cross-revet i de omstridte Spratly-øyene. Foto fra amerikansk P-8A-overvåkingsfly. Arkivfoto: Scanpix/Reuters.
Dette skal være kinesiske mudderprammer i farvannene ved Fiery Cross-revet i de omstridte Spratly-øyene. Foto fra amerikansk P-8A-overvåkingsfly. Arkivfoto: Scanpix/Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina skal for første gang ha utplassert cruise-missiler på tre av landets befestede utposter i det omstridte Sør-Kinahavet. – Temmelig sterk implisitt trussel, sier ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Satellittfoto viser Fiery Cross-revet i Spratly-øykjeden i Sør-Kinahavet. Markerte områder viser Kinesisk byggearbeid over bakken i løpet av fjoråret. Scanpix/AP.
Satellittfoto viser Fiery Cross-revet i Spratly-øykjeden i Sør-Kinahavet. Markerte områder viser Kinesisk byggearbeid over bakken i løpet av fjoråret. Scanpix/AP.

De nye forsvarssystemene utgjør en betydelig økning av Kinas militære slagkraft i et av verdens mest omstridte havområder, får amerikanske CNBC opplyst fra «kilder med kjennskap til amerikanske etterretningsrapporter».

– Dette vil være de første missilene på Spratly-øyene, det være seg bakke-til-luft eller antiskipsmissiler, sier ekspert på Sør-Kinahavet ved tankesmia Washington-senteret for internasjonale studier, Greg Poling, til Reuters.

Han mener utviklingen er viktig om den bekreftes.

Flere asiatiske land medkyst til Sør-Kinahavet har rivaliserende territorialkrav (se kart under). Kun Kina krever suverenitet over hele havområdet.

Landbaserte cruise-missiler av typen YJ-12B gir Kina rekkevidde mot havgående fartøy inntil 546 km fra revene. Bakke-til-luft-rakettene HQ-9B er antatt å kunne ramme fly, droner og raketter inntil 296 km unna.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Før utplasseringen av cruise-missilene visste andre stater med territorialkrav at Kina overvåket alt de gjorde i området. Nå vet de at de opererer innen rekkevidde av kinesiske missiler. Det er en temmelig sterk, om enn implisitt, trussel, sier Poling til Reuters.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kinas eneste hangarskip, Liaoning, eskorteres av fregatter og ubåter under en øvelse i Sør-Kinahavet 12. april. Scanpix/AP.
Kinas eneste hangarskip, Liaoning, eskorteres av fregatter og ubåter under en øvelse i Sør-Kinahavet 12. april. Scanpix/AP.

Seks land krever øyene

Ifølge etterretningsvurderingene CNBC viser til skal rakettene ha blitt utplassert på revene Fiery Cross, Subi og Mischief i Spratly-øygruppen i løpet av de siste 30 dagene. Seks land hevder suverenitet over disse områdene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den Taiwan-kontrollerte øya Taiping i Spratly-øygruppa i Sør-Kinahavet. Scanpix/AP.
Den Taiwan-kontrollerte øya Taiping i Spratly-øygruppa i Sør-Kinahavet. Scanpix/AP.

Våpnene skal også være observert på satellittbilder over Woody Island, Kinas militære hovedkvarter på Paracel-øyene i samme region.

Cruise-missiler beskrives av SNL.no som «en slags flygende bombe i form av et lite, ubemannet jetdrevet fly som ledes mot målet av et medført styresystem.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sør-Kinahavet er en av verdens mest trafikkerte sjøruter, og har olje- og gassforekomster. Siden 1970-tallet har flere av statene med kyst til Sør-Kinahavet hatt overlappende krav. I senere år har Kina økt aktiviteten med utbygging på atoller og skjær.

Les også: USAs forsvarssjef: – Kina blir trolig den største trusselen for USA

– Kina kan nå kontrollere hele området

Det amerikanske hangarskipet USS Carl Vinson var med under en såkalt «freedom of navigation»-operasjon i februar, i nærheten av Kinas menneskeskapte øyer i Sør-Kinahavet. Scanpix/AP.
Det amerikanske hangarskipet USS Carl Vinson var med under en såkalt «freedom of navigation»-operasjon i februar, i nærheten av Kinas menneskeskapte øyer i Sør-Kinahavet. Scanpix/AP.

Kina tok kontroll med Fiery Cross og Subi i 1988, og har i dag 27 slike utposter i området.

«Det eneste de nå mangler er væpnede styrker. Etter en slik okkupasjon vil Kina kunne utvide sin strategiske innflytelse flere tusen kilometer mot sør, og dypt inn i Oceania. Kort sagt er Kina nå i stand til å kontrollere Sør-Kinahavet i alle scenarier med unntak av krig med USA», skrev den amerikanske admiralen Philip Davidson, nominert til å overta den amerikanske Stillehavskommandoen, i en redegjørelse for Senatskomiteen for landets væpnede styrker i april.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina har tidligere uttalt at landet ikke vil militarisere disse øyene, men understreket at de er del av Kinas territorium, og at landet har rett til å forsvare dem, skriver Financial Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landet har også utplassert militært utstyr for signal-forstyrring på øyer i området.

Les også: Kina skal bruke én billion på forsvar

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kinas eneste hangarskip, Liaoning under en øvelse i det vestlige Stillehavet 18. april. Scanpix/Reuters.
Kinas eneste hangarskip, Liaoning under en øvelse i det vestlige Stillehavet 18. april. Scanpix/Reuters.

«Koordinert, metodisk og strategisk»

USA har gjentatte ganger «uttrykt bekymring», for utviklingen. Sittende sjef for USAs Stillehavskommando, Harry Harris, sa tidligere i år i Kongressen:

«Enkelte betrakter Kinas handlinger i Øst- og Sør-Kinahavet som opportunistisk, jeg deler ikke dette synet. Jeg betrakter dem som koordinert, metodisk og strategisk bruk av militært og økonomisk makt for å uthule fri og åpen internasjonal orden.»

Farvannet ble nylig besøkt av to amerikanske hangarskip i en «operasjon for ferdselsfrihet». Kina avholdt i forrige måned landets største marineøvelse nær øya Hainan. I april ble det meldt at kinesiske skip hadde konfrontert australske krigsskip: Australsk kringkasting: – Kina konfronterte australske krigsskip

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Rapport: Kina har utvidet militæranlegg i Sør-Kinahavet

Ikke offisielt bekreftet

Det amerikanske forsvarsdepartementet ønsket ikke å kommentere opplysningene overfor Reuters. Heller ikke kinesiske myndigheter besvarte henvendelsen fra nyhetsbyrået torsdag morgen.

Kina har ikke kommet med noen offisiell erklæring om rakettene, men har sagt at militæranleggene på Spratly-øyene har rent defensive formål, og at «landet kan gjøre som det vil på eget territorium».

De mest aktive konfliktene i Sør-Kina-havet har vært mellom Kina og Filippinene og Kina og Vietnam. Lille Taiwan, som offisielt heter Republikken Kina, stiller i de fleste sammenheng krav i havområdet på hele Kinas vegne.

Les også:

USAs marine seilte nær kunstig kinesisk øy

Kina og Vietnam enige om fred i Sør-Kinahavet

Territorialkrav i Sør-Kinahavet. Kart utformet av Voice of America. Via Wikimedia Commons (public domain).
Territorialkrav i Sør-Kinahavet. Kart utformet av Voice of America. Via Wikimedia Commons (public domain).