Unødig antibiotikabruk: – Like viktig å henvende seg til pasienter som til legen

Det er store geografiske forskjeller i antibiotikabruken i Norge.

– Nord i landet bruker man gjerne mindre antibiotika, mens sør i landet er det en tendens til høyere forbruk. Men man ser også at kommuner som ligger i nærheten av hverandre, kan ha helt forskjellig forbruksmønster, forklarer Marte Meyer Walle-Hansen til ABC Nyheter.

Sammen med postdoktor Sigurd Høye ved Antibiotikasenteret for primærmedisin stpr hun bak en ny studie som ser på årsakene til de geografiske variasjonene.

– Det vanlige har vært å si at legene i de kommunene med høyt forbruk er veldig slepphendte med reseptblokka. Men så har vi sett at i tidligere studier fra andre land kan variasjonen like gjerne handle om hva pasientene gjør, ikke bare hva legen gjør, forklarer Walle-Hansen som for tiden jobber som turnuslege på Bærum sykehus.

– I vår studie ville vi finne ut av hva som forklarer de geografiske forskjellene her til lands. Er det legens slepphendthet eller pasientenes terskel for å gå til legen?

For å redusere den unødige antibiotikabruken, ser forsker og turnuslege Marte Meyer Walle-Hansen for seg et slags sammarbeidsprosjekt mellom pasientene og legene. Foto: Jon Olav Bakke Nesvold

Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Antibiotics, viser at de to faktorene er omtrent like viktige.

– Det betyr at det i fremtidig arbeid når vi prøver å redusere unødvendig bruk, vil være like viktig å henvende seg til befolkningen som å henvende seg til legene, sier Walle-Hansen.

– Leger og pasienter må tenke seg om

For å redusere den unødige antibiotikabruken, ser forskeren for seg et slags samarbeidsprosjekt mellom pasientene og legene.

– Legene må være flinke til å tenke seg om: Trenger denne pasienten virkelig antibiotika? Og pasientene må være flinke til å vurdere: Må jeg gå til legen nå? Og tenke gjennom: Går jeg til legen fordi jeg har bestemt meg for å få en antibiotikakur? Kan det hende jeg bare trenger generelle råd for å takle infeksjonen jeg har nå?

Walle-Hansen forklarer at tidligere forskning viser at helt uavhengig av hva pasienten sier, så er det større sjanse for at pasienten får resept på antibiotika hvis legen tror at det er det pasienten har kommet for å få.

– Man har også sett at hvis pasienten kommer med sår hals og får en resept på antibiotika heller enn en «vent og se»-resept eller bare råd om egenpleie, så er sjansen større for at de kommer tilbake til legen neste gang de har et lignende problem.

Legene kan også benytte seg av noe som kalles «antibiotikafri resept».

– En slik resept vil gi informasjon om at for eksempel en ørebetennelse kan vare i opptil fire dager eller en halsbetennelse opptil syv dager. Den inneholder også råd om egenbehandling, for eksempel at du bør hvile, drikke nok og kan ta Paracet hvis du er plaget av feber. Den vil også gi informasjon om når det er viktig at du søker legehjelp raskt og når kan du vente og se om det går over av seg selv, sier hun.

Bedre forståelse kan bidra til riktigere antibiotikabruk

– Hvorfor er det viktig å forstå bedre hva som gjør at det er geografiske forskjeller i antibiotikabruken?

– Hvis man forstår bedre årsakene til at befolkningen i noen kommuner bruker mye antibiotika og befolkningen i andre kommuner bruker lite, kan man bedre skjønne hvordan man kan sikre en mer riktig antibiotikabruk.

Hun understreker at det ikke bør være noe mål at alle kommuner skal bruke like lite antibiotika:

– Det blir feil. Noen har pasienter som oftere får infeksjoner, hvis de pasientene trenger antibiotika er det riktig bruk. Det er et mål å sørge for så riktig antibiotikabruk som mulig. Ved å skjønne årsakene til at her ble det skrevet ut så mye her og der så mye, kan man se bedre hvilke steder man kan gjøre effektive tiltak for å redusere den unødige bruken.

Walle-Hansen forklarer at det er i primærhelsetjenesten, altså på fastlegekontorer og legevakt, det blir skrevet ut mest antibiotika.

Om lag 85 prosent av det totale forbruket er skrevet ut her. Og rundt halvparten av antibiotikaen her er skrevet ut til pasienter med luftveisinfeksjoner, selv om antibiotika ofte har beskjeden effekt ved slike infeksjoner.

– De fleste infeksjoner i luftveiene, nese, bihuler, ører, halsen og nede i øvre deler av luftrøret, er dessuten forårsaket av virus. Antibiotika har ikke noe effekt på virusinfeksjoner.

Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, synes studien er interessant.

– Hvordan jobber dere for å begrense at antibiotika skrives ut unødig?

– Vi jobber for å redusere forskrivningen med generell info, kampanjer og kurs som er spesielt rettet mot allmennleger, svarer Brelin.

– Fortell folk om bivirkningene

Norge har hatt et mer nøkternt forbruk av antibiotika enn mange andre land.

Likevel er vi på ingen måte forskånet for trusselen fra resistente bakterier her til lands. Og helsemyndighetene har de senere årene jobbet for å få antibiotikabruken ytterligere ned. Målet er nå å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen utløpet av 2020 i Norge.

Tall fra Reseptregisteret viser at forbruket av antibiotika har gått ned de senere årene og gikk ytterligere ned i fjor.

Mens hver fjerde nordmann fikk resept på antibiotika i 2012, fikk hver femte nordmann antibiotikaresept i fjor.

Walle-Hansen mener det er positivt at antibiotikabruken er på vei ned, men mener det er rom for å få ned bruken ytterligere.

– Vi har vist at det er mye å hente på å kommunisere med befolkningen om når man bør bruke antibiotika og når man ikke bør det, og vi har vist at alle monner drar, sier hun og fortsetter:

– Folkeopplysning kan også dreie seg om at antibiotika kan gi bivirkninger, som at det påvirker tarmfloraen, kan gi diare, utslett og soppinfeksjoner. Det er viktig å få frem at antibiotika ikke er noe man bare kan ta uten at det har negative effekter på kroppen.

Også Brelin i Norsk forening for allmennmedisin har tro på at offentlige informasjonskampanjer har en positiv effekt:

– Jeg er helt sikker på at vi har nytte av offentlige kampanjer. Jeg ønsker meg en ny kampanje til høsten/vinteren. Da tror jeg vi kommer i mål med å redusere antibiotikabruken med 30 prosent, sier Brelin til ABC Nyheter.

Studerte en million konsultasjoner

For å komme frem til resultatene studerte forskerne data fra drøyt en million konsultasjoner for luftveisinfeksjoner i 2014.

De så på hvor mange resepter med antibiotika som ble skrevet ut i disse konsultasjonene (738.646) og hvordan fordelingen var på kommunenivå.

– Studien baserer seg på tall fra 2014. Siden den gang har antibiotikabruken gått ned, tror du dere ville fått samme resultat dersom dere brukte ferske tall?

– Tendensene vil ikke nødvendigvis være nøyaktig de samme hvis vi gjorde studien på nytt i dag, men funnene våre er i tråd med det som er gjort av tidligere forskning, svarer Walle-Hansen.

– Vår studie sier ikke noe om hva som gjør at pasienten velger å gå til lege eller ikke eller hva som gjør at en lege skriver ut resept eller ikke. Men det er grunn til å tro at de faktorene som påvirker dette ikke endrer seg så mye fra kommune til kommune over tid, fortsetter hun.

Det at forskerne kun har sett på antall konsultasjoner og resepter, ikke på årsakene til at legen velger å skrive ut resept eller lar være, eller årsakene til at pasienten drar til legen eller blir hjemme, er en av svakhetene ved studien, ifølge Walle-Hansen.

– Det er ulike ting som kan påvirke utfallet, som reiseavstand og kulturforskjeller for hvordan man ser på sykdom, som ikke er med i denne studien. Slike underliggende faktorer har vi ikke sett på hver for seg, vi har bare sett på den totale effekten, sier forskeren og turnuslegen til ABC Nyheter.