Jordbruksoppgjøret:Bondeorganisasjonene krever 1830 millioner kroner i ramme

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverer sitt samlede krav til jordbruksavtale for 2019 til staten.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjelden har staten og bøndenes organisasjoner hatt et vanskeligere utgangspunkt for en ny jordbruksavtale. Bondeinntektene har stupt i stedet for å gå opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, overrakte torsdag sitt krav i årets jordbruksoppgjør til statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet.

Summen av kravene er 1830 millioner kroner, hvorav 1562 millioner hentes fra staten og 198 fra økte priser.

1415 av disse millionene blir oppslukt av økte kostnader. Resten gi gjennomsnittsbonden en mulig inntektsvekst på 25.300 kroner for ett års arbeid og avkastning av kapitalen bonden har lagt ned i gården.

– Inntektsnivået på små og mellomstore bruk er lavere, ikke bare i sammenlikning med andre grupper, men også sammenliknet med større gårder, påpekte Bartnes på en pressekonferanse etter at kravet var overlevert.

– Sikrer vi bruk av jorda landet rundt, sikrer vi også økt andel av landets egne ressurser, la han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Merete Furuberg slår fast at kravet følger opp stortingskravet om å redusere inntektsforskjell mellom oss og andre grupper, og det å ta hensyn til å få balanse i markedet.

– Vi er stolte over at jordbruket krever en historisk satsing på små og mellomstore bruk

Les også: Økende dieselpriser presser bøndenes inntekter

Fra tap til gevinst?

Dermed er en spennende politisk dragkamp som skal avsluttes før 17. mai, i gang. Spørsmålet er om landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) og regjeringen vil innfri stortingsflertallets ønske om at inntektsgapet mellom bønder og andre skal reduseres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 2016 har det motsatte skjedd: Bondens inntekt har gått ned med 14.500 kroner per årsverk.

I fjor krevde bøndene 1450 millioner kroner, og endte opp med 625. Siden da har rentene og kostnader til diesel gått betydelig opp, samtidig som overproduksjon av lamme- og svinekjøtt har gitt et stort inntektstap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Lundteigen: – Så mye må landbruksministeren øke planteproduksjonen i Norge

Tetter littegrann

Den fulle virkningen av jordbruksavtalen som inngås nå, slår ut i 2019. Kravet, som beregnes å gi 25.300 per årsverk, tetter noe av gapet til andre grupper, som ventes å få 3,5 prosents lønnsvekst, 19.300 kroner i 2019.

Det må sammenholdes med utviklingen i år, 2018, der inntekten i jordbruket er 18.000 kroner lavere enn for andre.

– Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er, sier Lars Petter Bartnes i en pressemelding om utgangspunktet for jordbrukets krav.

Tar omkamp mot Listhaug

Derfor foreslår organisasjonene følgende grep:

  • Etablere et driftsvansketilskudd som skal sikre produksjon på marginale arealer.
  • Innføre et eget tilskudd for melkebruk med 15 til 30 kyr. De utgjør halvparten av de norske melkebrukene.
  • Styrke husdyrtilskuddene for melk og ammeku på Sør- og Vestlandet og i Nord-Norge. Målet er å styrke husdyrhold i grasområder.
  • I motsetning til praksisen nå, skal investeringsvirkemidler prioriteres til små og mellomstore bruk.
  • Stimulere til økt produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær, samt økologiske produkter.
  • Øke tilskuddet til avløsing og sykepengeordning.
  • Reversere «Listhaug-grepet» som ble gjennomført ved hjelp av Venstre og KrF, og gjeninnføre et øvre tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd til det enkelte bruk.

Les: Sylvi Listhaug utløser stor omfordeling i norske bygder

– Importvekst ikke problem

– Hvordan takler jordbrukets krav dilemmaet med å oppnå økt sjølforsyning på mat, samtidig som det er overproduksjon av saue- og svinekjøtt?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jordbruket har tatt hensyn til de ulike markedenes utfordringer og muligheter. På sau og gris er vi svært tilbakeholdende med å stimulere de produksjonene. Vi har prioritert arealbruk, svarer Lars Petter Bartnes på ABC Nyheters spørsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har finsikta virkemiddelbruken for å stimulere til økt bruk av norske ressurser, og unngå å stimulere produksjon der vi har utfordringer i markedet, legger han til.

Merete Furuberg spør om problemet er overproduksjon av mat i Norge, eller overimport av utenlandske fôrråvarer og matvarer.

Departementsråd Leif Forsell ser ikke økende import av matvarer og andre produkter til Norge.

– Import er en detalj, ikke hovedsida. Det problematiske er etterspørselen i Norge. Etterspørselen etter melk sank med 2 prosent i Norge i 2017, sier han.

– Jeg registrerer at jordbruket prioriterer minst de som rammes hardest av fallende markedspriser og økende kostnadvekst, og er mest avhengig av inntektene fra jordbruket, sier Leif Forsell om prioriteringen av små og mellomstore bruk, sier Forsell.

Les jordbrukets krav i jordbruksoppgjøret 2018