Ny konferanse for seniorer i Oslo:– Livet er ikke slutt i alderdommen

Hvordan menneskene rundt de eldre ser på dem, påvirker hvordan de eldre ser på seg selv, ifølge helsecoach Liberta Mehmedi. – Jeg tenker ikke at dette er en 95-åring som kanskje snart skal dø. Jeg tenker at dette er Martha som vil trene, som skal bli sterkere, oppnå mål og få det bedre.
Hvordan menneskene rundt de eldre ser på dem, påvirker hvordan de eldre ser på seg selv, ifølge helsecoach Liberta Mehmedi. – Jeg tenker ikke at dette er en 95-åring som kanskje snart skal dø. Jeg tenker at dette er Martha som vil trene, som skal bli sterkere, oppnå mål og få det bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eldre trenger ikke bruke tiden sin på å se filmen om sitt liv i reprise. De kan begynne å trene, få opp selvtilliten sin og bør se seg selv som ressurser for samfunnet, mener arrangører bak ny konferanse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Målet er å leve som man vil, så friskt og godt som mulig, så lenge det går, sier helsecoach Liberta Mehmedi som blant annet har hjulpet en dame på over 80 år på sykehjem med å oppfylle drømmen om å bokse.

Hun er en av foredragsholderne under konferansen Seniorvärlden som arrangeres for første gang i Norge neste uke. Som man forstår av navnet, har konferansen sitt opphav i Sverige, der den ble arrangert for første gang for fire år siden.

– Vi blir eldre og eldre og friskere og friskere, sier geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke. Foto: Ahus
– Vi blir eldre og eldre og friskere og friskere, sier geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke. Foto: Ahus

– Temaet er hvordan man skal ha det best mulig og være friskest mulig livet ut, såkalt aldersoptimering, forklarer Börje Bjelke som er geriatriprofessor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Ahus.

Han arrangerer konferansen i Oslo sammen med initiativtaker Petter Ahlström.

– Det er dessverre slik at når vi prater om eldre ser vi gjerne på den syke aldringen som normal aldring, men det er den friske aldringen som er det normale. At man klarer seg selv til man dør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har noen slående eksempler på det, for eksempel Olav Thon som er 94 år. Det er frisk aldring, sier Bjelke.

Blant 75-åringer er 93 prosent ikke rammet av flere sykdommer, mens bare 7 prosent er det, ifølge professoren.

– Man må se de eldre mer og mer som en ressurs. Med aldersoptimering vil flere kunne greie å stå lenger i jobb, så dette er også viktig kunnskap i et økonomisk perspektiv, sier han.

– Må se helhetlig på alderdom

Bjelke forteller at Ahlström begynte Seniorvärld med å snakke om «friske» boliger for eldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bolig er viktig for frisk aldring, men man må se helhetlig på det og inkludere medisin og fysisk aktivitet. Det er jo dessverre slik at krim mot eldre lønner seg, så det juridiske aspektet er også viktig. Alt sammen er viktig innen aldersoptimering.

Også på Oslo-konferansen vil det dreie seg om disse temaene. Men i motsetning til i Sverige, der konferansen har vært for folk som jobber innen feltet, inviterer de nå helt vanlige seniorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les intervju med Petter Alhström: Vil tilby resorter for eldre etter modell fra USA

– En 70-åring er like trenbar som en 20-åring

En av foredragsholderne er professor Jan Hoff ved NTNU som skal snakke om viktigheten av trening, uansett alder.

– Det er utrolig mange grunner til at man skal trene kroppen og holde seg i form. Og det er aldri for sent, sier medisinprofessor Jan Hoff.
– Det er utrolig mange grunner til at man skal trene kroppen og holde seg i form. Og det er aldri for sent, sier medisinprofessor Jan Hoff.

– Hovedbudskapet er at du kan holde deg ung med å trene og være beskyttet mot sykdom. Spesielt mot inaktivtetsrelaterte sykdommer, men faktisk også neste alle slags sykdommer, sier Jan Hoff til ABC Nyheter.

Mangel på aktivitet gir overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, påskynder KOLS og gir slag, forklarer han.

– Så det er utrolig mange grunner til at man skal trene kroppen og holde seg i form.

Det er heller aldri for sent å komme i gang, understreker professoren.

– Trenbarheten er den samme for en 70-åring som for en 20-åring. Det er aldri for sent å begynne og det er ikke kompliserte ting man trenger gjøre. Det holder å løfte litt tunge ting og bli andpusten i noen minutter av gangen. Det er alt som skal til, sier Hoff.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hoff vil under konferansen også fortelle mer om gratisappen MyWorkout Go, der man ved å følge et enkelt treningsprogram med fire runder med fireminutters intervaller, kan redusere sin biologiske alder betraktelig.

Les mer om appen: Kronisk syke Margareth (48) trente seg tilbake til jobb etter 15 år som ufør

– Livet er ikke slutt, vi jobber mot fremtiden

Liberta Mehmedi jobber som helsecoach på sykehjem i Sverige, vil også få frem budskapet om at det aldri er for sent å få bedre helse og økt velvære.

– Min jobb handler mye om å gi hjelp til selvhjelp, ved å inspirere, motivere og vekke lysten til å leve et godt liv. Jeg prøver å finne ut hvem personen er og hva som gjør at vedkommende har det bra, sier Mehmedi til ABC Nyheter.

Hun har fått mye oppmerksomhet i hjemlandet for sine kreative metoder, som å innføre boksing som en aktivitet på sykehjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mennesker er nysgjerrige av natur, og jeg jobber med å se hver enkelt og inspirere og vekke livsgnisten deres slik at de blir med på aktiviteter. Livet er ikke slutt, vi jobber mot fremtiden.

Les også: Forskning: Vi danner nye hjerneceller også i alderdommen

– Mange er i villrede

Når man flytter til sykehjem er man gjerne høyt oppe i alderen og ganske syk. Man har levd et langt liv og har med mye i bagasjen. En del møter også fordommer og diskriminering, forklarer helsecoachen.

– Etter at man nådde pensjonsalderen har man kanskje mistet venner, ektefelle, blitt syk og avhengig av andres hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alle disse tingene tar bort litt av ens identitet. Jeg opplever at mange er i villrede i en slik situasjon og at de ikke har så mye selvtillit, sier Mehmedi.

Ofte møter hun eldre som sier at de ikke kan bli med på trening, fordi de aldri har drevet med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg jobber med å bygge opp selvfølelsen deres igjen og si at det aldri er for sent. Det finnes ingen som er ferdig utlært, man kan fortsette å utvikle seg hele livet.

Les også: – Samfunnet vil tjene mye på å lytte til de vise eldre

– Målet er å leve som man vil, så lenge det går

En del av menneskene hun møter i jobben lever i det livet som har vært, de lever i fortiden.

– De spiller «filmen» om livet sitt i reprise. Det er fint å oppsummere livet, men livet er jo ikke slutt, man kan fortsette å utvikle «filmen» sin.

Hun sier at måten menneskene rundt de eldre ser på dem, påvirker hvordan de eldre ser på seg selv.

– Jeg personlig går ikke inn og tenker på at dette er en 95-åring som kanskje snart skal dø. Jeg tenker at dette er Martha som vil trene, som skal bli sterkere, oppnå mål og få det bedre.

– Det tror jeg er viktig, for hvordan vi ser på dem påvirker også deres selvbilde. Vi må tro på det vi gjør, på livet og at man kan leve et friskt og langt liv. Det er mye vi kan påvirke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mehmedi er enig med professor Börje Bjelke i at det er frisk aldring som er normalen.

– Psykisk uhelse er vanlig blant eldre. Men det er ikke normaltilstanden å ha angst og være deprimert, man skal ikke behøve å ha det slik i slutten av livet. Man må satse mer på den friske alderdommen, for eksempel med helsecoacher som jobber målrettet og kunnskapsbasert med å fremme både psykisk og fysisk helse. Alle burde få et godt tilbud, det skal ikke handle om flaks og uflaks, sier Mehmedi.

Les også: – Frykter det går tiår før de eldre pasientene får bedre tjenester

– Vi har kunnskap, nå handler det om implementering

Börje Bjelke sier man nå er i en situasjon der man har mye kunnskap om hva man bør gjøre for å sørge for at man skal ha det så bra som mulig livet ut.

– Nå handler det om implementering. Vårt mål er å ta denne kunnskapen, gjøre noe konkret med aldersoptimering og få det ut til hele befolkningen: gjør du slik da kan du få disse positive resultatene.

– Her kommer vi med veldig enkle, veldig konkrete budskap og kan vise til resultater. Vi blir eldre og eldre og friskere og friskere, sier Bjelke til ABC Nyheter.