Offentlig tjenestepensjon - valg må treffes basert på fakta, ikke myter

Alexandra Plahte er uavhengig pensjonsekspert i Gabler Steenberg & Plahte as.
Alexandra Plahte er uavhengig pensjonsekspert i Gabler Steenberg & Plahte as.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ville jeg stemt for det fremforhandlede forslaget til ny offentlig tjenestepensjon? Svaret mitt er et klart ja, skriver Alexandra Plahte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder i Formue Pensjonsrådgivning AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon er gjennomført. Det medlemmene nå skal stemme over er videreføring av dagens offentlige tjenestepensjon- og AFP-ordning eller innføring av den nye fremforhandlede ordningen.

Pensjon oppleves av mange, med rette, som både sammensatt, komplisert og vanskelig tilgjengelig. Samtidig vet man at det er viktig. Tjenestepensjon er gjerne det mest verdifulle, men minst synlige, godet utover lønn.

En utfordring for mange som skal stemme over den fremforhandlede anbefalte nye ordningen, er at de verken helt vet hva som ligger i dagens ordning eller hva endringene innebærer.

Informasjonsbehovet er tilnærmet utømmelig.

Det å sikre at medlemmene har tilstrekkelig grunnlag for å treffe riktige valg er krevende, men ikke desto mindre viktig. Valg bør treffes basert på fakta, ikke myter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et riktig sted å starte tror jeg derfor er å parkere alle mytene – som dessverre fortsatt lever i beste velgående.

For å kunne vurdere alternativene må man ha et riktig bilde av hva man har i dag. Det er det som vil være alternativet til den nye, fremforhandlende ordningen.

Det man stemmer over er videreføring av dagens ordning eller innføring av en ny ordning – ikke nye forhandlinger.

Jeg mener det er naivt å tro at det å si nei til forslaget medfører at det er nye forhandlinger med et bedre resultat som venter rundt hjørnet. Forhandlingene er gjennomført og valget står mellom videreføring av dagens offentlige tjenestepensjonsordning og den nye, fremforhandlede ordningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sier man nei til forslaget, sier man med andre ord i utgangspunktet ja til å fortsette med dagens ordning.

For mange vil det være et dårlig alternativ, ikke minst de yngre som i dag har en offentlig tjenestepensjonsordning der garantinivået ved fylte 67 år fort ligger rundt 50 prosent, altså ikke i nærheten av 66 prosent. Kompensasjon for levealdersjusteringen kan først gjøres etter fylte 67 år. Da sier det seg selv at det har liten verdi å ha en AFP-ordning som forutsetter at en slutter helt eller delvis for å nyte godt av den, mens det altså er mange år i jobb etter fylte 67 år som gjør at man har mulighet til å nå nivået på 66 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som er født før 1963 fortsetter i all hovedsak på dagens ordning med noen små forbedringer, så som forbedring av den individuelle garantien for årskull født etter 1958.

Litt forenklet kan man si at dersom aldersgruppen født før 1963 skulle stemme nei, opprettholder de dagens ordning uten å få med seg utvidelsen av den individuelle garantien.

Samtidig sier de nei på vegne av den yngre generasjonen som ved å følge arbeidslinja vil kunne komme vesentlig bedre ut med den nye ordningen enn dagens offentlige tjenestepensjonsordning.

Kommer man sent ut i arbeidslivet og ønsker å slutte tidlig, sier det seg selv at man kommer dårligere ut med ny ordning, ettersom ny ordning speiler hovedprinsippet i pensjonsreformen om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er viktig å huske på at man stemmer for en ordning som skal omfatte alle med offentlig tjenestepensjon.

Medlemsmassene er selvsagt svært ulike. Noen har jevn inntekt og mange år i arbeidslivet, mens andre har lang utdannelse og kommer sent inn i arbeidslivet. Enkelte har både jobb, helse og lyst til å jobbe lenge, mens andre har behov for å slutte tidlig. Det å skulle ivareta de ulike interessene er selvsagt ikke lett. Samtlige av partene på arbeidstakersiden ønsket trolig forbedringer på enkelte punkter, men det handler om å finne en modell som bygger oppunder pensjonsreformen og arbeidslinja samtidig som man ivaretar de ulike gruppene. Det fremstår for meg som om partene har greid å finne en god balanse her. Det er heller ikke slik at dette har vært et spareprosjekt fra arbeidsgiversiden. Tvert imot har de måtte legge mye på bordet for å kunne få på plass en ordning som tar hensyn til en rekke ulike grupper av yrkesaktive.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg vil råde de som skal stemme over ny ordning om å starte med å skaffe seg oversikt over hva som faktisk ligger i dagens ordning.

Tror du at alle som har full opptjening har en garanti om 66 prosent av sluttlønn ved fylte 67 år?

Det er feil. Jo yngre du er, jo lavere er garantinivået ditt ved 67 år. Er du født på midten av 80-tallet, er garantinivået ditt på noen og femti prosent ved 67 år – det vil si langt unna 66 prosent slik mange tror.

Tror du at du alltid belønnes pensjonsmessig for å jobbe hos samme arbeidsgiver i alle år?

Det er feil. Dersom du og din kollega begge jobber til 67 år spiller det ingen rolle for pensjonen din fra pensjonskassen om du startet i en alder av 20 år eller 37 år. Du når uansett full opptjening, minst 30 år. Hvorvidt du har 47 år eller 30 års opptjening den dagen du står i stilling og går av med pensjon spiller ingen rolle. At du har betalt egenandel i 47 år mens din kollega som begynte i en alder av 37 år har betalt egenandel i 30 år spiller ingen rolle for beregning av pensjonen deres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror du AFP-ordningene i offentlig sektor og privat sektor er det samme?

Riktignok heter ordningene AFP i både privat og offentlig sektor, men der slutter likheten. Dagens AFP-ordning i offentlig sektor er en korttidsytelse (62-67 år) og forutsetter at man fratrer helt eller delvis før fylte 67 år. Har man inntekt over 15 000 kroner i perioden, avkortes pensjonen forholdsmessig.

AFP i privat sektor er derimot en livsvarig ytelse som ikke avkortes for annen inntekt. Rett til AFP i privat sektor forutsetter ikke fratreden.

Jobber man fullt til fylte 67 år har man ingen glede av dagens offentlige AFP-ordning (som jo forutsetter at man slutter helt eller delvis før 67 år). En som jobber til fylte 67 år og fyller vilkårene for privat AFP får altså derimot en livsvarig ytelse (AFP) som kommer i tillegg til all annen pensjon.

Tror du nye beregningsregler betyr dårligere pensjon?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det trenger slett ikke være tilfelle. Ny opptjeningsmodell i folketrygden er faktisk beregnet til en merkostnad. Med innføring av alleårsopptjening også i den offentlige tjenestepensjonsordningen vil det ikke lenger være slik at to kollegaer som har stått i stilling i henholdsvis 30 og 47 år når de går av med pensjon få samme årlige pensjon fra pensjonskassen – gitt alt annet likt. Med den nye fremforhandlede ordningen vil den som har jobbet i 47 år få uttelling for sine 47 år og den som har 30 år får opptjening basert på sine 30 år.

Det vil med andre ord ikke lenger være noe som heter full pensjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ville jeg stemt for det fremforhandlede forslaget til ny offentlig tjenestepensjon? Svaret mitt er et klart ja.

Ordningen er tilpasset pensjonsreformen. Dagens offentlige tjenestepensjonsordning har allerede tatt inn hovedelementene i pensjonsreformen som skal begrense kostnadsveksten, nemlig ny regulering og levealdersjusteringen. Med den nye fremforhandlede ordningen tar man også inne de to siste elementene i ny folketrygd; nemlig fleksibelt uttak og nye opptjeningsregler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fleksibiliteten ligger at man fritt kan kombinere pensjon og arbeid – det vil ikke lenger være et spørsmål om når man skal gå av med pensjon, men når man skal ta ut sin pensjon. På lik linje med ansatte i privat sektor, vil fleksibiliteten ikke bare gjelder alderspensjonen fra Nav, men også tjenestepensjonen og AFP-en. Hva gjelder nye opptjeningsregler, trenger det som sagt ikke bety dårligere pensjon. Det kommer an på hvor mange år man får i ordningen.