Ikke engang Trump er hevet over loven

New York Times hovedkvarter på Eight Avenue i New York.
New York Times hovedkvarter på Eight Avenue i New York. Foto: Wikimedia commons / By Haxorjoe - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=4165593
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spenningen mellom New York Times og Trumps administrasjon er veldig tydelig, skriver Audun Tjomsland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samme dag som det ble kunngjort at New York Times var én av vinnerne av den prestisjetunge Pulitzer-prisen, publiserte avisen en svært spesiell lederkommentar.

Det var en meget alvorlig, helsides lederartikkel under overskriften «Presidenten er ikke hevet over loven». Like før hadde Trump tildelt avisen «prisen» som det «mest uærlige og korrupte mediet». Spenningen mellom New York Times og Trumps administrasjon er veldig tydelig.

Bakgrunnen er «russersaken» - etterforskningen av mistanken om at Trump har fått ulovlig hjelp av russiske agenter til å vinne presidentvalget i 2016, og at presidenten vurderer å avskjedige både visejustisminister Rob Rosenstein og lederen for etterforskningen Robert Mueller.

Donald Trump holdt nylig pressekonferanse etter møter med Japans statsminister Shinzō Abe. Foto: Joe Raedle / AFP
Donald Trump holdt nylig pressekonferanse etter møter med Japans statsminister Shinzō Abe. Foto: Joe Raedle / AFP

Etter New York Times’ mening vil det være lovbrudd å avskjedige de ansvarlige i justisdepartementet og etterforskningslederen for at presidenten skal slippe unna en mulig tiltale.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

New York Times minner om at presidenten ikke er konge, men en innbygger i USA.

Og at han fortjener å kunne forutsettes uskyldig inntil noe annet er bevist. Men at han også må finne seg i en lovmessig etterforskning.

«Lovgivernes svar på en utfordring fra Trump vil forme framtiden. Ikke bare for denne presidenten, men for hele det amerikanske, demokratiske eksperimentet. Ikke la det være noen tvil om at dersom Trump gjør et så drastisk tiltak, vil det være et angrep mot selve fundamentet i den amerikanske styringsformen og et forsøk på å innføre prinsippet om at presidenten, som den eneste blant amerikanske borgere, er hevet over loven», skriver New York Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
New York Times vant nylig to prestisjetunge Pulitzer-priser for fremragende journalistikk.

Den ene av prisene vant avisen sammen med magasinet New Yorker for avsløringen om at mektige menn har drevet med seksuell trakassering av kvinner. Kategorien var samfunnsnyttig journalistikk. Den andre prisen vant avisen sammen med Washington Post for avsløringer om Trumps mulige, ulovlige forbindelser med Russland.
Dette var utmerkelser som presidenten likte dårlig. Han leser åpenbart New York Times - i hvert fall artiklene om han selv og Det hvite hus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han omtaler ofte avisen som «den feilende New York Times», og tilsynelatende gjengir han ofte sitater som han gjerne bevisst eller ubevisst misforstår eller feilsiterer. Likevel fortsetter han å la seg intervjue av avisens journalister.

Det var også New York Times som i januar i år «vant» den tvilsomme æren i Donald Trumps egen kåring av årets «mest uærlige og korrupte medier». Den spesielle artikkelen som Trump satt fingeren på, var skrevet av den verdenskjente økonomen Paul Krugman som blant annet vant Sveriges Riksbanks økonomipris i 2008. I den aktuelle kommentaren mente Krugman at med Trump som president ville markedene «neppe overleve».

Nå vet vi at markedene ifølge børsene i USA har gått betydelig opp etter at Trump ble president. Krugman har beklaget det han skrev og innrømmet at han tok feil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Fake news» er blitt et standard uttrykk som gjerne brukes om medieoppslag som ikke er korrekte eller på annen måte holder et tvilsomt kvalitetsnivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i dagens verden med Donald Trump som president, blir definisjonen «fake news» oftest brukt av Trump selv om informasjon han ikke liker.

Carl Bernstein, en av de journalistiske tungvekterne i det politiske miljøet i Washington, er nå kommentator i CNN. Han mener at USA i dag er inne i en alvorlig, konstitusjonell krise. Som ung journalist i Washington Post var han sammen med kollega Bob Woodward med på å avdekke ulovligheter under Watergate-skandalen fra 1972 til 1974. Skandalen førte som kjent til at president Richard Nixon forsto at han ville tape en riksrettssak og dermed valgte å trekke seg frivillig fra presidentvervet. De hadde god hjelp av en anonym kilde som gikk under navnet «Deep Throat», men som senere viste seg å være FBI-agent Mark Felt. Han ga journalistene det de trengte for å kunne skrive så troverdig om etterforskningen at Nixon og hans stab forsto at slaget var tapt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er også de store TV-selskapene CBS og NBC aktive i sin dekning av presidenten og hans virksomhet, men kanskje ikke så aggressive i sin spørsmålstilling og sine konklusjoner som det CNN er.

Fox News er den eneste «ordinære» TV-kanalen som har tatt stilling til at de vil støtte Trump i hans kamp for å beholde makten. Men kanalens eiere er så infiltrert i Trumps mangeartede virksomhet at det stilles alvorlige spørsmål ved Fox News integritet.

Bernstein er en av de politiske kommentatorene som er opptatt av Trumps mentale helse og stiller spørsmål ved om han egnet til å være president i USA. Slike tanker ser også ut til å ligge bak en innsenderkommentar i New York Times nylig:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det er som om Forrest Gump er blitt president, og det er en ond, veldig dum Forrest Gump. Kanskje de ville hatt en del felles, den enfoldige Forrest Gump som Tom Hanks spilte i filmen og presidenten som Donald Trump spiller i 2018. Men ikke alt er felles. I motsetning til Trump, er Gump en fundamentalt beskjeden mann som er klar over sine begrensninger. Han sier blant annet at han ikke er noen smart mann, men han vet hva kjærlighet er».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje er det ikke helt tilfeldig at denne sammenlikningen kommer fram i New York Times. Den er skrevet av professor Finney Boyland, som er professor ved Columbia University i New York. New York Times er kanskje den avisen som på lederplass og i meningsytringer som har vært mest kritisk til Donald Trump som president.

Spenningsforholdet mellom New York Times og president Trump ser ut til å være basert på hat og kjærlighet – begge veier.

Presidenten trenger journalistiske oppslag som han kan brukte som mål for sine sinte Twitter-meldinger i morgentimene fra Det hvite hus.

Spenningen er alvorlig, men den bidrar til å skape overskrifter på både godt og vondt. Og den gir interessant lesestoff i avisen.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.