Se video: Statsminister Erna Solberg kan ikke love at bøndenes mål vil oppfylles i år under spørretimen onsdag.
Stortingets muntlige spørretime:Erna Solberg lover ikke å oppfylle Stortingets mål for bøndene i år
Vil statsministeren i år sørge for at Stortingets mål om å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre, blir oppfylt i jordbruksoppgjøret i år?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var spørsmålet fra Senterpartiets Geir Pollestad da statsminister Erna Solberg onsdag stilte opp i Stortingets muntlige spørretime.
– Jordbruksoppgjøret handler om at det skal være lønnsomt å drive matproduksjon her i landet, sa Pollestad, etter at beregningene nå viser at gjennomsnittsbonden ser ut til å få et inntektsfall på 14.500 kroner i året fra 2016 til 2018.
– Inntektene etter fire år med liberalisering og sentralisering er i ferd med å stupe, framholdt Pollestad.
Erna Solberg påberopte seg respekt for forhandlingsinstituttet mellom staten og jordbrukets organisasjoner, for ikke å svare direkte på spørsmålet om regjeringen vil oppfylle Stortingets mål i årets jordbruksoppgjør.
Men hun gikk langt i å antyde å reduksjonen i gapet ikke nødvendigvis må skje i år:
– Vi følger selvfølgelig de føringer som ligger på langt sikt. Men vårt svar på et krav som enda ikke er levert, ville bli feil å gi nå. Det undergraver forhandlingsinstituttet hvis Stortinget skulle få svaret først, sa statsministeren og la til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi vet vi er en mindretallsregjering. Så må vi tilpasse hvert år til den økonomiske situasjonen.
Tallkrigen er i gang
Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal overleveres 26. april.
Statsministeren ga imidlertid et mer positivt inntrykk av bøndenes inntektsvekst, enn det som har skjedd de to siste årene.
– Fra 2014 til 2016 økte bøndenes inntekt med 20 prosent, mens vanlige lønnstakere fikk 4,5. Fra 2016 til 2017 ble inntekten i jordbruket redusert med 1,8 prosent. Fra 2017 til 2018 med 2,2 prosent. Fortsatt vil forskjellen være betydelig i økningen i bøndenes inntekter relatert til hva andre har fått, sa hun på spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (Ap).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTallene Solberg refererer til, er imidlertid i prosent. I reelle kronebeløp har bøndene med sitt lavere utgangspunkt en dårligere utvikling enn prosentene tyder på.
Artikkelen fortsetter under annonsenHer er realitetene:
Bøndenes årsinntekt har økt med 34.400 kroner, fra 312.200 i 2014, til 346.600 i 2018 - før jordbruksoppgjøret. Tallene er hentet fra Budsjettnemda for jordbruket.
Alle andre grupper har økt sin årslønn med 49.300 kroner, fra 501.600 kroner i 2014 til 550.900 kroner i 2018. Tallene er vel og merke etter konklusjonen i hovedoppgjøret for lønnstakere i år, inkludert en forventet årslønnsvekst på 2,8 prosent fra 2017 til 2018. Kilden er Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene.
Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper har dermed økt med 14.900 kroner - inkludert de gode årene Erna Solberg refererte til.
Dessuten skal bondens inntekt gå ikke bare til betaling for arbeidet som er nedlagt, men også til å forrente kapitalen de har lagt ned i sin næringsvirksomhet.
Les også: Sterke reaksjoner på Venstres jordbruks-vri
Artikkelen fortsetter under annonsenSpennende politisk spill
Jordbruksoppgjøret i år kan bli en opphetet, politisk dragkamp. Stortinget har vedtatt et ønske om at gapet mellom bøndenes og andres inntekt, skal reduseres.
AVGJØRELSEN: Bondelags-leder Lars Petter Barntes kan regne med god støtte i Stortinget fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (til v.). KrF-leder Knut Arild Hareide (til h.) var med på daværende landbruksminister Sylvi Listhaugs liberalisering av tilskuddene fra staten - og vil også i år bli tunga på vekstskålen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Nå viser grunnlagstall foran årets jordbruksoppgjør altså at gjennomsnittsbonden ser ut til å få et inntektsfall på 14.500 kroner i året fra 2016 til 2018.
Én årsak er overproduksjon i noen produksjoner. Den blåblå regjeringen har med støtte fra Venstre og KrF redusert begrensningene i statsstøtte til store produksjoner. Det har ikke bare ført til at store summer er overført fra små til store gårdsbruk, men kan ha inspirert til investeringer hos enkeltbønder i å øke produksjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså kostnadene har økt mer enn forutsatt.
Bare økningen på 2,07 kroner literen for diesel gir gjennomsnitts-bonden nær 5900 kroner i inntektstap per årsverk, skriver Nationen.
Artikkelen fortsetter under annonsenRiktignok kan inntekter og utgifter variere fra år til år i jordbruket. Det som skjerper situasjonen nå, er at etter dette inntektsfallet venter en periode med økende rentekostnader og høyere lønnsvekst for andre grupper, enn i årene bak oss.
Regnemestrene anslår inntektsveksten for andre grupper til å bli 2,8 prosent i år, og 3,5 prosent neste år.
Og årets jordbruksoppgjør skal i hovedsak dreie seg om 2019.
Her står spliden
Spenningen om regjeringen vil følge Stortingets vilje konkret i år, dreier seg om at stortingsflertallet har vedtatt følgende inntektsmål i sin jordbrukspolitikk:
«For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»
Regjeringsplattformen fra Jeløya der også Venstre er med, sier derimot:
«Ha inntektsutvikling i jordbruket forutsatt lav kostnadsutvikling, produktivitetsforbedring og markedstilpasning. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet.»
