Reagerer på Dales angrep på jordbrukssubsidiene

Landbruksminister Jon Georg Dale gir statsstøtte til bøndene skylda for at de får lavere inntekter.
Landbruksminister Jon Georg Dale gir statsstøtte til bøndene skylda for at de får lavere inntekter. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruksminister Jon Georg Dale gir økte subsidier skylda for at bøndenes inntekt faller. – Helt feil, sier landbruksanalytiker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnlagstall foran årets jordbruksoppgjør viser at gjennomsnittsbonden ser ut til å få et inntektsfall på 14.500 kroner i året fra 2016 til 2018, til tross for at statlige tilskudd øker med 8 prosent i samme periode. Bøndene ser i tillegg ut til å få økte kostnader på grunn av utsiktene til høyere rente.

Samtidig er det 2.600 tonn svinekjøtt og 600 tonn usolgt sauekjøtt på lager, ifølge markedsregulatoren Nortura.

– Økte subsidier har gitt dårligere økonomi for bonden, og slik kan vi ikke holde på, sa mat- og landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) til NTB på torsdag.

– Galt, sier daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, til ABC Nyheter.

Han sier det er regjeringens dereguleringer som har skylda.

År2012201320142015201620172018
Produksjonsinntekter (mill.kr.)28311288593101033067345463438034219
Direkte tilskudd (mill.kr.)10502106861074110731104621028510771
Antall årsverk49200481004710046000450004410043200
Endring per årsverk, kr15300285004240041200-36100-7600

– Regjeringen har forlatt landbrukspolitikken

Smedshaug viser til at i perioden 2006-2016 har jordbruket hatt en vel så høy andel tilskudd som i dag, uten at det har ført til overproduksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Regjeringen må huske at norsk landbrukspolitikk historisk sett er drevet med en betydelig verktøykasse som har vist seg å fungere, sier han.

Produksjon mars 2018Tilførsler tonn

endring

Import-kvoterEngrossalg tonnendringMarkeds-balanse
Storfe/kalv85 400+ 17 570101 0001 %- 8 000
Sau/lam25 200- 6 %1 00625 600- 7 %+ 600
Gris137 400+ 0 %1 500136 3000 %+ 2 600
Egg63 800+ 2 %29063 850+ 0 %+ 300

Smedshaug forklarer bøndenes inntektsfall med at regjeringen har forlatt landbrukspolitikken som har blitt ført tidligere:

  • Taket på husdyrtilskudd, kyllingkonsesjon og melkekvoter er doblet. Tilskuddsendringer gjør det mer lønnsomt enn før med større enheter, noe som har stimulert til større produksjon.
  • Høyere andel av inntekten til bøndene har kommet fra markedet, noe som også har stimulert til økt produksjon.
  • Importen av mat har økt, det samme har grensehandelen, sistnevnte til dels takket være økt sukkeravgift.

– Samtidig har det vært historisk svak vekst i dagligvaremarkedet, med bare 1,1 prosent i 2017, som ikke mange hadde forutsett, noe som betyr at markedet ikke har klart å ta unna den økte produksjonen.

– Det er på grunn av uforutsigbarheten i markedet og biologisk produksjon på den enkelte gård at vi har en landbrukspolitikk. En politikk der man bruker en rekke virkemidler for å sikre en balanse over tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En svekkelse av de landbrukspolitiske virkemidler gir resultater som dette, når noe uforutsett skjer – og det vil det med jevne mellomrom gjøre, sier Smedshaug.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener det er «kortsiktig og for enkelt» av landbruksministeren å skylde på tilskuddene.

– Debatten nå bør dreie seg om hvilke virkemidler vi totalt sett skal bruke for å gjenskape balanse og en lønnsom og stabil verdikjede over tid, sier han.

– Brannfakkel

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, reagerer også på Dales utspill om at subsidiene har skylda. Han kaller det en «brannfakkel».

– Skal vi ikke ha virkemidler som bidrar til forutsigbarhet, lav risiko for bonden, trygghet for egen inntekt og trygghet for familieinntekt, må vi bare gjøre det ulønnsomt å produsere mat, så slipper vi å ha noe mat å selge. Da er vi i alle fall kvitt alle problemer, sier han i Landbrukspodden til Norsk Landbrukssamvirke.

ABC Nyheter har bedt om kommentar fra landbruksdepartementet, men har mandag ettermiddag ikke fått svar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere har landbruksministeren uttalt at overproduksjon er landbrukets eget ansvar.

– Jeg registrerer at markedet setter grenser for hvor mye som kan produseres i mange sektorer. Overproduksjon fører til stor prisreduksjon for bøndene. Overproduksjon er jordbrukets eget ansvar og god markedstilpasning er forutsetninger for inntektsutviklingen til bøndene, uttaler han i en pressmelding.