Juno-sonden ved Jupiter:– Hele planeten er en storm
Nasa-sonden Juno har gått i bane rundt Jupiter elleve ganger. Se de vakre bildene av solsystemets største planet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jupiters sørpol sett fra en høyde på 52.000 km. De ovale formene er sykloner, opp til 1000 km i diameter. Foto: Nasa.
Juno-sonden ankom planeten Jupiter i juli 2016, etter fem års ferd.
Jupiter har vært kjent for menneskeheten siden oldtiden, som en av de 5 planetene som kan ses fra jorden med det blotte øyet. Likevel har gassgiganten fremdeles mysterier å by på.
Det er bare ett romfartøy som tidligere har gått i bane rundt Jupiter over lengre tid; Galileo-sonden fra 1995-2003.
– Når man har en sonde som går i bane, kan planeten kartlegges i detalj. Juno har også tatt vanvittig kule bilder, sier seniorrådgiver Pål Brekke i Norsk Romsenter til ABC Nyheter.
Siden sonden fra den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa gikk inn i bane, har den bidratt til stadig bedre forståelse av planetens oppbygning, atmosfære og magnetfelt.
– Jupiter er en fascinerende planet, med de rare stormsystemene. Det er en utrolig dynamikk i skylaget, og helt andre strukturer enn man har kunnet observere tidligere, sier Brekke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJuno har blant annet observert nord- og sørlys i større detalj enn det som har vært mulig tidligere. Polområdene er også studert mer inngående.
(Saken fortsetter under)
Fargeforsterket bilde av et enormt stormsystem på Jupiters nordlige halvkule. Foto: Nasa.
Les også: – Reiste millioner av år før den nådde vårt solsystem
Størst i solsystemet
Juno på vei til værs på en Atlas V-bærerakett, august 2011. Foto: Nasa.
Jupiter er den største planeten i solsystemet, og den femte i rekken regnet fra Solen. Massen er 317,8 ganger jordens. Skiven av gass rundt den nyfødte Solen klumpet seg siden sammen til gassplanetene. Junos funn bidrar også til forståelsen av hvordan solsystemet ble til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Planetene i solsystemet ble dannet på forskjellig vis. De små steinplanetene ligger innerst, og de større gassplanetene ytterst. Steinplanetene har kjerne og struktur, mens de store gassplanetene er bygget opp helt annerledes. Noe av grunnen til at man ønsker å forstå disse bedre, er for å forstå hvordan solsystemet ble dannet, sier Brekke.
Artikkelen fortsetter under annonsenDenne prosessen kan man også observere i andre solsystemer langt unna.
– Da får vi et innblikk i hvordan vårt solsystem så ut da det var ungt, sier Brekke.
Jupiter er oppkalt etter gudenes konge i romersk mytologi. Han var gift med himmeldronningen Juno, som Nasa-sonden har fått navn etter.
Les også: – Det finnes organismer på jorda som kunne overlevd andre steder i solsystemet
Målene med Jupiter-oppdraget er:
En sammenligning av Jorden og Jupiters størrelser. Ill: Nasa.
- Fastslå hvor mye vann det er i Jupiters atmosfære.
- Se ned i dypet av Jupiters atmosfære for å måle sammensetning, temperatur, skyenes bevegelser og andre egenskaper.
- Kartlegge Jupiters magnet- og gravitasjonsfelt for å lære om planetens struktur.
- Utforske og studere Jupiters magnetosfære nær polene, for å forstå mer om hvordan planetens kraftige magnetfelt påvirker atmosfæren.
Og det har allerede tikket inn mange spektakulære bilder og oppdagelser. Blant Junos oppdagelser er de enorme syklonene ved planetens poler, og at planeten har et langt kraftigere magnetfelt enn tidligere antatt. De enorme stormsystemene har blitt gransket med infrarødt lys ved Junos overflygninger.
I ferske studier publisert i tidsskriftet Nature beskriver forskere planetens indre og polenes «geografi».
Det viser seg blant annet at Jupiters turbulente atmosfære utgjør en stor del av planetens totale masse, én prosent. Til sammenligning er jordens atmosfære én milliondel av planetens totale masse.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Fremmed solsystem kan ha betydelige mengder vann
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Fargerike skybelter dominerer den sørlige halvkulen. Foto: Nasa.
4.000 km brede sykloner
Onsdag denne uken offentliggjorde Nasa en infrarød film som viser de tettpakkede syklonene og høytrykkene ved planetens nordpol. Her herjer åtte sykloner som hver har diameter fra 4.000 til 4.600 km (Jordens diameter er til sammenligning 12.700 km).
Forskerne fant også markerte jetstrømmer og stormer på flere tusen kilometers dyp, lengre ned i atmosfæren enn man tidligere har kjent til. Disse kan nå hastigheter på 100 meter per sekund, og er så store at de påvirker planetens tyngdekraft.
Bilde av Jupiters sørlige halvkule tatt i det Juno gjennomførte en nær forbiflygning. Foto: Nasa.
– Man kan si at planeten er en eneste stor storm, sier Brekke til ABC Nyheter.
Juno vil fortsette å være i drift frem til juli i år, etter å ha fullført tolv kretsløp rundt planeten. Deretter vil Nasa-forskerne vurdere om de ønsker å utvide oppdraget. Juno er del av samme program som New Horizons-sonden, som passerte dvergplaneten Pluto i 2015.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: 40 års tjeneste i rommet
Flytende kjerne av hydrogen og helium
En annen fersk oppdagelse er at planetes indre består av en enhetlig væske flytende hydrogen og helium, som roterer som en «kjerne» på 3.000 kilometers dyp.
– Det virker som dette legemet holdes på plass av magnetiske krefter, som fører til at den roterer som en samlet masse, sier astrofysiker Maria Sundin ved Göteborg-universitetet til SVT.
Stadig nye data fra Juno-sonden gjør også forskerne bedre i stand til å forstå Jupiters magnetfelt, som er mer komplekst på den nordlige halvkulen enn i sør. Forskerne strever fortsatt med å forstå hvorfor disse forskjellene opptrer i roterende planet som vanligvis antas å være mer eller mindre flytende.
Artikkelen fortsetter under annonsenTyngdekraften varierer fra punkt til punkt på kjempeplaneten. Det fastere legemet av hydrogen og helium i kjernen skaper et jevnt fordelt gravitasjonsfelt, mens den kaotiske atmosfæren utenfor skaper et ujevnt. Disse påvirker hverandre, og gjør at gravitasjonen varierer ulike steder på planeten.
Artikkelen fortsetter under annonsenJuno-sonden har beveget seg 200 millioner kilometer i sine elleve forbipasseringer av Jupiter siden den gikk inn i bane 4. Juli 2016. Den tolvte forbiflygningen skjer 24. mai, skriver Nasa i en pressemelding.
(Saken fortsetter under)
En kunstner har sett for seg Juno-sonden ved Jupiter. Solcellepanelene og hovedantennen er rettet mot Solen og Jorden i avstanden. Ill: Nasa.
Les også: Tok bilder av storm større enn jordkloden
– En haug måner
Teknikere bruker en kran til å løfte lokket av Juno-sonden før den flyttes til en tankestasjon, der den skal få nok drivstoff til å kunne manøvrere i rommet. Juli 2011. Foto: Nasa.
– Gassplanetene har også en haug måner, der Jorden bare har én, sier Brekke til ABC Nyheter.
Jupiter hadde 69 kjente måner per 2017. På enkelte måner i bane rundt Jupiter og Saturn mener man det kan finnes vann under overflaten.
– Målet er etter hvert å sende sonder til disse. Noe av grunnen til at Saturn-sonden Cassini ble styrtet ned i planetens indre, var for å forhindre at sonden skulle krasje med månen Enceladus og dermed kunne forurense den isbelagte månene.
Les også: Styrtet inn i Saturns atmosfære
Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA planlegger å skyte opp en romsonde i 2022 som skal fortsette granskingen av Jupiter og månene Ganymedes, Callisto og Europa, som alle antas å ha flytende vann.
Øvrige kilder: SVT , Nasas side om Juno-oppdraget.
Juno-sonden befant seg litt over en Jord-diameter fra Jupiter da den tok dette bildet av atmosfæren. Siden fargeforsterket. Foto: Nasa.
