Maner til pensjonsopprør: – Folk straffes urimelig

– Vi trenger et pensjonsopprør, og SV skal ta det til Stortinget. Vi har fått et usosialt pensjonssystem som vil bidra til økt ulikhet og mange eldre med svært dårlig råd i tiårene som kommer, sier Lysbakken til NTB.

I likhet med Frp var SV imot pensjonsreformen, men begge de to fløypartiene har styrt på grunnlag av den i regjering. Men nå må det endringer til, ifølge Lysbakken. Han vil heise saken i sin tale til SVs landsstyre som møtes på Tøyen i Oslo senere i dag.

– Pensjonsreformen ble en reform for økt ulikhet og nå kan den ikke være fredet mer. Den må tilbake på dagsordenen på Stortinget, sier Lysbakken.

Les også: Jensen gir ingen løfter om pensjon fra første krone

Levealdersjusteringer

SV-lederen spår at raseriet blant vanlige lønnsmottakere vil vokse etter hvert som det går opp for dem hva som er konsekvensene av det nye pensjonssystemet.

– Levealdersjusteringen er alle problemers mor i pensjonssystemet. Folk med arbeideryrker hvor slitasjen er stor straffes på en helt urimelig måte. Vi risikerer at dagens unge fagarbeidere ender opp med godt under halve inntekten sin i pensjon, framholder Lysbakken.

Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen justeres etter forventet levealder for den enkeltes årskull. Dette skal sikre at pensjonssystemet er bærekraftig selv om levealderen skulle fortsette å øke.

– Det fører til at unge i dag må jobbe usannsynlig lenge for å få en pensjon til å leve av. De som ble født i 1980 må jobbe til de er nesten 73 år om de skal kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden. De som ble født i 1999 må jobbe til de er 75 år, hevder Lysbakken.

Enighet om ny pensjon for 800.000 i stat og kommune

LES SAKEN

Usosialt

Levealdersjustering skal sikre at pensjonssystemet er bærekraftig selv om levealderen skulle fortsette å øke. Foto: Scanpix

Prinsippet om levealdersjusteringer er ifølge SV-lederen «dønn usosialt» fordi levealderen varierer så vidt mye mellom ulike yrker.

– Hardt arbeid forsvinner ikke, og mange mennesker blir utslitt også i dagens arbeidsliv, framholder Lysbakken.

Pensjonsreformen var selve hjertebarnet til tidligere Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg og trådte i kraft i 2011. Men flere forutsetninger som stortingsflertallet i sin tid satte, har ifølge Lysbakken ikke slått til. En av dem var at det i framtiden skulle mangel arbeidskraft og at man derfor trengte sterkere insentiver for å stå lenge i arbeid.

– Nå snakker alle i stedet om konsekvensene av en digitalisering som kan fjerne mange jobber, sier Lysbakken, som mener det ikke er behov for et pensjonssystem som straffer dem som velger å gå av ved 62 eller 64 år.

Unge får pensjonssjokk

LES SAKEN

Tre trinn

Pensjonsopprøret som SV-lederen innbyr til, skal følges av ny politikk på Stortinget, mener han.

– Det er avslutningskonferanse for den pågående evalueringen av folketrygden 24. mai. Det bør bli startskuddet for endring, og vi vil følge opp med initiativer i Stortinget, sier Lysbakken.

Første skritt blir å følge opp kravet fra LO om opptjening fra første krone i obligatorisk tjenestepensjon.

– Det kan ikke være sånn at de med mer utrygg tilknytning til arbeidslivet og kortere vikariater skal tape på det, sier SV-lederen. Neste trinn blir å øke andelen som arbeidsgivere må sette av til pensjon, fra dagens 2 prosent. Det tredje og viktigste blir å reformere selve pensjonssystemet ved å endre prinsippet om levealdersjustering.

– Vi håper på godt samarbeid med fagbevegelsen og resten av venstresiden, slik at forslag til nye modeller kan fremmes i god tid før valget i 2021, sier han.

Valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp med null i pensjon

LES SAKEN