Kosthold for revmatikere: – Mer grønnsaker, frukt, fisk og sunne planteoljer

– Som revmatiker spiser du for leddene, hjertet og kroppsvekten. Går du på effektiv medisiner vil du uansett ha godt av å ha en normal kroppsvekt og av å begrense risikoen for å få følgesykdommer, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh.
– Som revmatiker spiser du for leddene, hjertet og kroppsvekten. Går du på effektiv medisiner vil du uansett ha godt av å ha en normal kroppsvekt og av å begrense risikoen for å få følgesykdommer, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh.  Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kostholdet kan ikke gjøre deg frisk, men det er likevel flere gode grunner til å spise sunt som revmatiker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes ingen «revmakost», det er ingen spesialdiett som man med sikkerhet kan si at du blir bedre av eller frisk av. Det er ingen dietter, kurer eller kosttilskudd som kan kurere deg for revmatisme. Dette er en kronisk sykdom, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh i bramat.no til ABC Nyheter.

Det er likevel flere gode grunner til å tenke på hva man får i seg som revmatiker, understreker von Krogh, som selv har den revmatiske diagnosen Bekhterevs sykdom.

– Selv om det i dag finnes gode medisiner mot revmatisk sykdom, betyr ikke det at man skal gi blaffen i kosthold, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh.
– Selv om det i dag finnes gode medisiner mot revmatisk sykdom, betyr ikke det at man skal gi blaffen i kosthold, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh.

For det første kan et godt kosthold bidra til å dempe betennelsesnivået i kroppen.

– På sikt kan du kanskje oppleve at du blir litt bedre, færre ømme ledd, mindre stivhet om morgenen, økt gripestyrke og kan redusere bruk av vanlig smertestillende. Enkelte studier viser dette ved kostomlegging til vegetarkost, middelhavskost og økt inntak av omega-3-fettsyrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke alle opplever slik effekt. Men for dem som ikke opplever at å bli så mye bedre, så kan gevinsten være at du ikke blir veldig mye dårligere.

En annen grunn til å velge et sunt kosthold er at revmatikere har økt risiko for hjerte- og karsykdom, forklarer ernæringsbiologen.

– Hvis man ikke blir bedre i leddene kan det være en god trøst at sunt kosthold virker forebyggende på hjerte- og karsykdom.

Det er heller ikke noe hokus pokus å spise riktig for en revmatiker, ifølge von Krogh.

– Det kan i stor grad lønne seg å følge de offisielle kostrådene. Det å øke inntaket av frukt og grønt, spise mer fisk og bruke planteoljer som raps- og olivenolje i matlaging, er tre viktige elementer når det gjelder å dempe betennelsesnivået i kroppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et veldig godt råd for revmatikere

Frukt og grønt bidrar med antioksidanter, som balanserer oksidativt stress i kroppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Oksidativt stress er en del av immunforsvaret. Når det jobber aktivt for å uskadeliggjøre noe fremmed så dannes «etsende kjemikalier» som er oksygenbasert, såkalte frie radikaler. Ved revmatisme dannes det mer av slike frie radikaler, vi har altså et høyere nivå av dem enn folk som ikke har revmatisme. Med frukt og grønt er det lettere for kroppen å uskadeliggjøre overskuddet av slike frie radikaler, forklarer von Krogh.

Litt frie radikaler skal du ha for at immunforsvaret skal kunne bekjempe infeksjoner og fremmede inntrengere. Ved revmatisme, som er autoimmune sykdommer, er det imidlertid ikke noe fremmed som bekjempes; kroppen går til angrep på seg selv.

– Nok frukt og grønt kan bidra til å tone ned denne prosessen. Minst fem porsjoner, cirka 500 gram grønnsaker, bær og frukt om dagen, er et veldig godt råd for revmatikere, sier ernæringsbiologen som anbefaler mat fremfor dyre kosttilskudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dersom man er småspist eller har et ensidig kosthold, så kan det lønne seg å ta et standard multivitamin- og mineraltilskudd som man får kjøpt både på apotek og i dagligvare.

– Det beste er likevel å få næringsstoffene fra maten, understreker von Krogh.

Les også: Studie: – Eldre rammes ofte av kronisk smerte

– Omega-3 kan dempe betennelse

Hun forklarer at revmatisk betennelse også er signalstoffregulert, og disse signalstoffene kan lages av både omega-3- eller omega-6-fettsyrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mens omega-6 kan fremme betennelse, kan omega-3 dempe betennelse til en viss grad. Derfor anbefales det å spise fisk som er en god kilde til virksomme omega-3 fettsyrer. Både mager og fet fisk inneholder omega-3-fettsyre, selv om fet fisk som laks, ørret, makrell og sild har det høyeste innholdet.

Selv om omega-3 finnes også i for eksempel linfrø, valnøtter og planteoljer, er det den marine som har best effekt, fordi den vegetabilske varianten må omdannes i kroppen før den kan brukes som signalstoff. Denne omdannelsen er svært dårlig hos mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er anbefalt for revmatikere (og folk flest) å bytte ut en del kjøtt med fisk. Kjøtt inneholder nemlig også omega-6-fettsyrer. På dager da man ikke spiser fet fisk, kan man godt supplere med tilskudd av omega-3, gjerne fra kapsler, ifølge von Krogh.

– For å få i seg nok av de lange omega-3-fettsyrene EPA og DHA som revmatiker, 3-4 gram daglig, kan det lønne seg å ta kapsler i stedet for tran, råder hun og legger til at innholdet av EPA og DHA står på boksen.

Hvis man tar mer tran enn anbefalt dagsdose kan man få overskudd av A- og D-vitamin, forklarer ernæringsbiologen.

Generelt og for revmatikere anbefales det at man får i seg passelig med energi i forhold til hvor mye man forbruker i løpet av en dag.

– En del leddgiktpasienter er for tynne, da er man mindre robust ved infeksjoner og i perioder da sykdommen er veldig aktiv. Og hvis man er overvektig blir den ekstra kroppsvekten en større belastning på vonde ledd enn nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kronisk syke Margareth (48) trente seg tilbake i jobb

– Kosthold mindre viktig på grunn av gode medisiner

Professor Bjørg-Tilde Fevang som er overlege ved revmatologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus, forklarer at kostholdet har relativt liten betydning for revmatikere i nyere tid.

Nye behandlingsregimer har bedret prognosen vesentlig for pasientene og det å komme raskt i gang med slik behandling er mye viktigere enn eventuelle kostendringer, ifølge overlegen.

– Tidligere var behandlingstilbudet for for eksempel leddgikt begrenset og da kunne en liten bedring knyttet til omleggingen av kostholdet være verdifull. Nå har man svært effektive medikamenter som stopper sykdomsprosessen og nytten av kostholdsendringer blir da uansett svært begrenset i forhold til nytten av medikamentell behandling, sier hun til ABC Nyheter.

Et unntak er pasienter med urinsyregikt, der det er godt dokumentert at et kosthold som er fattig på purin har god effekt, forklarer overlegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg påpeker hun at kostholdet kan være viktig med tanke på risiko for hjerte- og karsykdom.

– For flere av sykdommene, for eksempel revmatoid artritt (leddgikt) og systemisk lupus erythematosus, er det økt risiko for hjerte- og karsykdom og da vil kosthold kunne ha betydning for å unngå overvekt, på samme måte som for andre tilstander med økt hjerte-kar-risiko, sier Fevang.

– Betyr ikke at man skal gi blaffen i kostholdet

Som revmatiker som går på nye, biologiske legemidler selv, kan Lise von Krogh skrive under på at de har god effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har kommet veldig gode medisiner som virker fantastisk godt. Disse medisinene vil virke mye bedre på betennelsen enn en kostholdsomlegging. Men det betyr ikke at du skal gi blaffen i å spise sunt om du går på slike medisiner. I det lange løp vil sunn kost forebygge hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og vektoppgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil alltid være en gevinst for revmatikere å forebygge andre sykdommer. Når man først har en kronisk sykdom vil det være en større belastning å få flere sykdommer. Og selv på biologiske medisiner er det perioder hvor man ikke er helt i topp form, sier ernæringsbiologen.

Det er heller ikke alle revmatikere som går på denne typen legemidler. For dem som ikke gjør det, vil det være særdeles viktig å spise sunt, mener von Krogh.

En tredjedel frukt og grønt til hvert måltid

Ernæringsbiologen råder folk til å dele innholdet på tallerkenen i tre:

  • En tredel av måltidet bør være grønnsaker, frukt eller bær - kokt, stekt eller rå.
  • En tredjedel bør være grove kornvarer, fullkornspasta/ris eller kokte poteter (men ikke friterte).
  • Den siste tredjedelen bør være proteinbasert: fisk, egg, melkeprodukter, vegetarbasert protein eller magert kjøtt.

– Blant kjøtt er fjærkre, magert og lyst kjøtt å foretrekke, fordi det inneholder mindre av omega 6-fettsyrer. Man trenger ikke kutte ut kjøttet helt, det handler om ikke å spise for mye kjøtt, sier von Krogh. Hvis du har lyst å kutte ut kjøttet helt, så vil det være smart å øke inntaket av mager og fet fisk og vegetariske proteinkilder, som bønner, linser, erter og korn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis vi skal koke dette ned til én ting du skal gjøre i hverdagen, så er det å sørge for at du alltid har nok «grønt» på tallerkenen. Det virker positivt på både ledd og hjertet, i tillegg til at det virker energibalanserende og bidrar med viktige næringsstoffer som kroppen trenger, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Riktig trening er også viktig for revmatikere: – Jeg fikk to valg: medisinere meg ned eller trene meg opp

– Middelhavskost eller vegetarkost er bra for revmatikere

Når det kommer til forskning på ulike dietter, er det ingen som er supereffektive ved revmatisme, forklarer von Krogh.

– Den som kommer best ut er middelhavskosten. Den har nettopp de elementene som er viktige: mye grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø og sunne planteoljer, grove kornvare, mye fisk og sjømat og lite kjøtt. Det er en fin sammensetning med tanke på betennelsesnivå og det er ikke så vanskelig å legge om til slik kost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at dersom man legger om til en spesiell diett, bør det være noe som er overkommelig å leve med, både sosialt, økonomisk og kunnskapsmessig - det skal være greit å lage maten.

– Middelhavskosten er lett tilgjengelig for de aller fleste, sier von Krogh.

Hun forklarer at vegetarkost også har vist seg å ha god effekt for revmatikere.

– En omlegging krever litt mer av den enkelte, man må ha mer kunnskap for å få et riktig sammensatt kosthold. Det krever også litt mer i sosial sammenheng. Men hvis man har lyst til å legge om til vegetarkost har den også vist god effekt i forskning. Spis da en vegetarkost som inkluderer egg og melk, slik at du får dekket behovet for sentrale næringsstoffer, råder ernæringsbiolog Lise von Krogh.

Les også: Forsker: – Trening, sunt kosthold og sosialt samvær kan sinke aldringsprosessen