Derfor vil EU-politikere presse Norge om Svalbardtraktaten

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere EU-politikere er provoserte over Norges enevelde i havområdet rundt Svalbard og vil at EU-kommisjonen viser muskler.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Taper Norge striden om andre land har adgang til snøkrabbefangst fra havbunnen 200 nautiske mil rundt Svalbard etter Svalbardtraktaten, får landene et argument for at Norge også må gi fra seg eneretten til olje-, gass og mineralforekomstene i området.

Begge bøtene Norge har gitt til utenlandske trålere rundt Svalbard ser ut til å havne i Høyesterett.

Rederiet bak den latviske tråleren «Senator», som fanget krabber utenfor Svalbard, tapte sin sak i lagmannsretten 7. februar. Avgjørelsen har de anket til Høyesteretts ankeutvalg. For første gang kan Høyesterett bli nødt til å ta stilling til anvendelsen av Svalbardtraktaten.

Les også: Millionstraff for fiske av snøkrabbe ved Svalbard

EUs fiskerikommissær Karmenu Vella (t.v.) har kommet under press fra deler av EU-parlamentet som vil være hard i klypa med Norge Foto: Etienne Ansotte / EC - Audiovisual Service
EUs fiskerikommissær Karmenu Vella (t.v.) har kommet under press fra deler av EU-parlamentet som vil være hard i klypa med Norge Foto: Etienne Ansotte / EC - Audiovisual Service

– Senator-saken er kanskje en av de viktigste og mest spennende sakene som noensinne har vært i Høyesterett. Aldri tidligere har norsk Svalbardtraktaten kommet såpass på spissen. Dette er utrolig viktig for Norge, ettersom det er langt mer enn krabber dette handler om, sier Lars Fause, som er førstestatsadvokat og embetsleder i Troms og Finnmark statsadvokatembeter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken til den litauiske tråleren «Juros Vilkas», som fanget krabber i Smutthullet, er sendt tilbake til tingretten av Høyesteretts ankeutvalg, men der slapp de å ta stilling til Svalbardtraktaten.

EU kan få olje-ammunisjon mot Norge

Artikkel 2 og 3 i Svalbardtraktaten fra 1920 slår fast at alle parter i traktaten skal ha lik til adgang til å drive fiske, fangst, industri og bergverk både til lands og i territoriale farvann rundt Svalbard.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under kartet

Norges maritime grenser. EU mener at Norge ikke kan begrense fisket og annen næringsvirksomhet i fiskevernsonen ved Svalbard Foto: Forsvarets militærgeografiske tjeneste
Norges maritime grenser. EU mener at Norge ikke kan begrense fisket og annen næringsvirksomhet i fiskevernsonen ved Svalbard Foto: Forsvarets militærgeografiske tjeneste

Norge mener at «territoriale farvann» må forstås som «territorialfarvann» etter Havrettstraktaten fra 1982, som betyr 12 nautiske mil fra kysten (den grønne linjen på kartet). Norge mener den økonomiske sonen, som strekker seg minst 200 mil fra kysten (den røde linjen), sammen med kontinentalsokkelen, dekkes ikke av Svalbardtraktaten.

Imidlertid mener EU noe annet. EU-kommisjonen har bokstavelig talt tatt seg til rette gitt 20 lisenser til fangst av snøkrabber der Norge mener de har suverenitet til å kontrollere utbytte fra havbunnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Norge truer med brudd i forhandlingene om snøkrabbe

EU og eierne av krabbetrålere mener at den økonomiske 200-mils sonen rundt Svalbard inngår i det som i 1920 var beskrevet som «territoriale farvann». Dermed har ikke Norge noen rett til å begrense kommersiell virksomhet utført av utenlandske aktører der.

Dersom EU-landene får rett, blir det et juridisk argument for at Norge heller ikke har noe enerett på olje og mineraler under havbunnen i store deler av Nord-Atlanteren.

Historieforelesning i Høyesterett

– Vi har gode argumenter for at ordlyden Svalbardtraktaten må forstås som det som heter territorialfarvann i dag, altså 12-milsgrensa fra kysten, sier Fause til ABC Nyheter

– Selv om uttrykket ikke ble definert før Havrettstraktaten i 1982?

– Ja. Begrepet har lenge ikke vært avklart, men det var aldri ment at «territoriale farvann» skulle strekke seg så langt som 200 mil fra Svalbard. Det har vi bevis for blant annet i diplomatiske korrespondanser mellom mer enn 20 land fra før 1950.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kraftig russisk reaksjon på NATO-møte på Svalbard

– 200 mil-grensa utgjør kontinentalsokkelen, er begrep som kom i utstrakt bruk etter 1945 da USAs president Harry Truman gjorde krav på naturrikdommer i havbunnen utenfor USA.

– Så vi kan forvente oss litt av en historieforelesning i retten?

– Det kan du trygt si at vi får, sier Fause.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tråleren «Senator» fra da den lå i arrest i Kirkenes og ble bøtelagt. Foto: Jonas Karlsbakk / Barentssekretariatet
Tråleren «Senator» fra da den lå i arrest i Kirkenes og ble bøtelagt. Foto: Jonas Karlsbakk / Barentssekretariatet

EU har protestert overfor Norge, men det er uklart hvilke juridiske virkemidler de har. EU er ikke part i Svalbardtraktaten - EU eksisterte ikke i 1920. Likevel kjemper flere EU-politikere for at saken skal løftes opp til EU-nivå. Saken kom på spissen under en diskusjon mellom EU-parlamentet og EU-kommisjonen 18. januar i år.
Høyesterett: Fangst av snøkrabbe på norsk sokkel er straffbart etter norsk lov

Vil at EU presser Norge

– Hvis vi ikke klarer å finne en løsning innen kort tid, er det kanskje på tide med rettslige skritt mot Norge, sa utsendingen fra EU-parlamentets fiskerikomité, Jarosław Wałęsa, som også er sønnen til den legendariske polske motstandslederen Lech Wałęsa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil helst unngå dette, men det blir kanskje nødvendig for å få vår handelspartner Norge til å respektere og håndheve loven, sa han.

– Striden handler ikke bare om snøkrabber, men også om kontrollen over arktiske mineralforekomster, olje og gass, sa EU-parlamentariker fra Latvia Andrejs Mamikins.

– Klimaendringer kommer til å føre til endringer i det arktiske landskapet og vil blottlegge nye ressurser, sa han, og la til at mye har endret seg siden 1920 og man må se forbi Svalbardtraktaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den irske EU-politikeren Seán Kelly, fra komiteen for internasjonal handel, mener det er latterlig at EU-kommisjonen ikke presser Norge mer, med tanke på styrkeforholdet - EU har 510 millioner innbyggere, mot Norges 5.2 millioner.

– Det må være en måte utenfor mandatet til EUs fiskerikommissær å løfte saken og si til Norge at «dere nyter EUs fordeler, noe vi må ta en titt på, når dere ikke følger Svalbard-traktaten», sa Kelly.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge har en intimiderende og aggressiv holdning og nekter å overholde internasjonale avtaler, noe som er provoserende og politisk og juridisk uakseptabelt, sa Gabriel Mato, EU-parlamentariker fra Spania.

– Må løftes til høyeste nivå raskt

Snøkrabbe, fotografert utenfor Svalbard. Nå utfordrer denne krabben norsk suverenitet på Svalbard.
Snøkrabbe, fotografert utenfor Svalbard. Nå utfordrer denne krabben norsk suverenitet på Svalbard.

Han påpeker at mange av familiene som driver med snøkrabbefangst ikke har noen alternativ.

– EU-kommisjonen kan ikke være passiv og forsiktig. Handlingen må løftes til høyeste nivå, og det raskt, sa han.

EU-kommissær for fiskeri, Karmenu Vella, forklarte at nettopp siden saken er såpass følsom, så har ikke kommisjonen hittil ønsket en eskalering av konflikten.

Vella forklarte også hvorfor EU har sagt nei til Norges tilbud om kvotebytte - krabber mot noe annet - fordi avtalen ville da havne utenfor Svalbard-traktaten og dermed svekke EUs posisjon.

Både EU-politikere og trålernes eiere ser derfor med spenning på om boten til «Senator» på 200.000 kroner (i tillegg til 200.000 i saksomkostninger og inndragelse av fangst på 1 million) blir opprettholdt.