PST-sjefen frykter spionasje mer enn terror

Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Benedicte Bjørnland sier at selv om PST er nødt til å bruke store ressurser på å forebygge terrorvirksomhet og voldelig ekstremisme, er det mulige konsekvenser av spionasje de er mest bekymret for.

– Selv om en terrorhendelse vil være et nasjonal traume, så vil vi som nasjon overleve og gå videre. Men ulovlig etterretningsvirksomhet har potensiale i seg til å forringe vår evne til å beholde territoriet, sa Bjørnland under den Nasjonale beredskapskonferansen.

Konferansen ble arrangert av Forsvarets høgskole, Politihøgskolen og Høgskolen Innlandet.

Tidligere E-sjef: – Russland ville sende et klart signal

Vil fokusere på kontraetterretning

Til ABC Nyheter sier Bjørnland at PST kommer til å ha «meget stort fokus» på kontraetterretning fremover.

Internasjonale hendelser har gjort at Norge er i en annen situasjon enn for bare noen få år siden, sier hun.

– For eksempel har vi en nabo som har vist vilje til å bruke makt i Ukraina og på Krim, samt det er en retorikk i det internasjonale politiske ordskiftet som også er egnet til betydelig ettertanke, sier Bjørnland.

Bakgrunnen er utviklingen i det sikkerhetspolitiske bildet, Norges strategiske plassering som NATOs ytre flanke, nærheten til den russiske Nordflåten og det at Russland ser på Norge som en del av sitt bastionforsvar.

Bastionforsvaret til Russland handler om å ta kontroll over Barentshavet, Norskehavet, Svalbard og i verste fall Finnmark, for å nekte NATO-styrker adgang og skape en buffer mot nordlige marinebaser.

Les også: Kinesiske borgere kan pålegges å bistå fedrelandet

– Vil dette flytte fokuset fra antiterror over på kontraetterretning?

– Det blir som en «gordisk knute». Vi bør ikke senke oss på noe som helst. Men det som virkelig er egnet til å skade oss som nasjon, er ulovlig etterretningsvirksomhet mot grunnleggende nasjonale interesser, svarer Bjørnland.

En gordisk knute er en tilsynelatende umulig problemstilling som kun kan løses med radikale midler eller å tenke utenfor boksen. Ifølge en legende fra Gordium, hovedstaden i Frygia i det fjerde århundre før Kristus, skal Alexander den store ha løst en umulig knute ved å kutte den med sverdet sitt.

Frp: – Hensynet til å beskytte oss mot terror må komme først

På konferansen fortalte Bjørnland at PST har en «solid kapasitet» i avdelingen for informasjonsinnhenting, og samarbeider med andre land.

Terror fikk mer plass etter 22. juli

Den årlige møtevirksomheten i regjeringens sikkerhetsutvalg har tatt seg opp siden 22. juli 2011, som representerte et skifte i Beredskaps-Norge. Nå er det faste månedlige møter, og noen ganger daglige møter dersom det skjer noe spesielt. Der er PST representert, sammen med Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Bjørnland sier at PST, tidligere kjent som POT - Politiets overvåkingstjeneste - historisk sett har hatt et ben solid plantet i kontraetterretning, altså det å forebygge fremmed etterretning. De siste årene har det å forebygge voldelig ekstremisme og terrorvirksomhet fått mer oppmerksomhet.

Les også: Uigur utvist fra Norge - PST mener han er tilknyttet IS

Hun understreker at PST ikke nedtoner faren for terror, men påpeker at den er forsiktig nedskrevet i Norge, selv om den har økt i Europa. Det at flere fremmedkrigere som har kjempet for IS sitter i fengsel i Norge, har bidratt til at trusselbildet er noe nedkjølt.

Stort skadepotensial

Bjørnlands innlegg var i tråd med den siste trusselvurderingen fra PST. Ekstreme islamistiske miljøer utgjør fortsatt den største terrortrusselen mot Norge, men fremstår som svekket.

Det er økt aktivitetsnivå i enkelte høyreekstreme miljøer, men PST anser det lite sannsynlig at de vil gjennomføre terrorhandlinger.

Samtidig blir norske virksomheter regelmessig utsatt for ulike former for kartlegging, gjennom filming, fotografering, avlytting og dataangrep, noe PST regner med vil pågå også i 2018.

Fremmed etterretning vil også prøve å innhente personopplysninger og rekruttere personer spesiell adgang til norske verdier. Aktiviteten har et stort skadepotensial, mener PST.

Det er ikke bare nordmenn som er utsatt - Agderposten skrive at PST på Sørlandet anser det som sannsynlig at mennesker på flukt utsettes for overvåking fra sine tidligere hjemlands myndigheter. For noen dager siden våget ikke iranske flyktninger å møte opp på et foredrag i Froland bibliotek, holdt av den kjente eksiliraneren Mohammad Mostafaei, av frykt for å bli overvåket.