FNs befolkningsfond fikk mer penger etter Trump-kutt

Om lag halvparten av USAs støtte til FNs befolkningsfond i 2016 ble brukt på kvinner og barn på flukt fra krigen i Syria. Året etter stanset president Donald Trump støtten. Bildet er fra Libanon. Foto: Nils Inge Kruhaug / NTB scanpix
Om lag halvparten av USAs støtte til FNs befolkningsfond i 2016 ble brukt på kvinner og barn på flukt fra krigen i Syria. Året etter stanset president Donald Trump støtten. Bildet er fra Libanon. Foto: Nils Inge Kruhaug / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da USAs president Donald Trump fjernet støtten til FNs befolkningsfond, gjorde andre land og Norge det motsatte: De ga mer til arbeidet for kvinner og nyfødte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi hadde rekordhøye inntekter i fjor. USAs beslutning fikk andre land til å reise seg, de ville ikke godta at dette fikk skade kvinner og jenter. Vi er svært takknemlig overfor land som Norge, som ikke bare opprettholdt, men økte støtten, for å gjøre opp for tapet, sier kommunikasjonsdirektør Arthur Erken i FNs befolkningsfond (UNFPA) til NTB.

Det er ett år siden USAs president bestemte at UNFPA ikke får motta støtte, slik republikanske presidenter før ham også har bestemt. Bakgrunnen er en feilaktig oppfatning om at organisasjonen fremmer eller støtter abort.

Med et pennestrøk forsvant 70 millioner dollar (snaut 440 millioner kroner) fra budsjettet. Likevel hadde organisasjonen en rekordhøy inntekt på over 1 milliard dollar i fjor. Norge, Sverige, Danmark og Canada var blant landene som økte sine overføringer for å kompensere for USAs kutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Enorme behov

Til tross for den positive rekylen, er fortsatt om lag 214 millioner kvinner globalt uten tilbud om hjelp til familieplanlegging, påpeker Erken. Og hver dag dør om lag 830 gravide eller fødende, dødsfall som kunne vært forhindret om kvinnene hadde fått helsehjelp.

Kommunikasjonsdirektøren opplyser at UNFPA årlig kun får mellom 40 og 60 prosent av pengene organisasjonen trenger for å kunne drive sitt arbeid.

– Selv med amerikansk støtte ville vi hatt et hull i finansene. Behovene er enorme, understreker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Organisasjonen støtter sykehus, helsestasjoner og andre tiltak i fattige land slik at kvinner får hjelp til å planlegge graviditeter og får kyndig hjelp under svangerskap og fødsel. Den informerer om farene ved utrygge aborter og arbeider for å bekjempe kjønnslemlestelse. Seksualundervisning for unge og utdeling av sanitetsbind til kvinner på flukt er andre tiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håper på fortsatt norsk støtte

Det norske kjernebidraget til UNFPA er trappet opp fra 401 millioner kroner i 2016 til 500 millioner kroner i år. Erken er spesielt glad for at Norges støtte hovedsakelig er kjernestøtte og i mindre grad er øremerket spesielle prosjekter.

– Det gjør det mulig for oss å være der vi trengs mest, sier han, og har følgende appell til den norske regjeringen når den nå planlegger neste års budsjett:

– Vi ber om at Norge opprettholder den økonomiske støtten, og ekstra støtte ville være svært velkomment.

Trump-administrasjonen fornyet nylig forbudet mot å støtte UNFPA, og pengene Kongressen satte av til organisasjonen går i stedet til tiltak for reproduktiv helse gjennom bistandsdirektoratet USAID.

Det er sedvane at republikanske presidenter stanser støtten til organisasjonen, mens demokratiske presidenter åpner opp igjen.

– Vi forventer at vi ikke vil få tilbake støtten under den sittende amerikanske administrasjonen, sier Erken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidet mot ettbarnspolitikken

Trump-administrasjonens begrunnelse for å fjerne støtten er en påstand om at organisasjonen, gjennom sitt arbeid i Kina, bidrar til tvangssterilisering eller at kvinner blir presset til å ta abort. Det avviser UNFPA på det sterkeste. Erken påpeker at Kina nå har droppet den svært omstridte ettbarnspolitikken.

– Vi mener vi kan ta noe av æren for det, sier han, og forteller at UNFPA har argumentert for frivillig familieplanlegging.

– Hvem andre kunne snakke med kinesiske myndigheter om dette? Ikke noe land kunne snakke om det, for da ville Kina anklaget dem for å blande seg inn i deres interne forhold. Som FN-organisasjon kunne vi gjøre det.

Les også: Russland utviser 150 diplomater og stenger amerikansk konsulat