LOs leder Hans-Christian Gabrielsen og NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund kom ikke til enighet i lønnsforhandlingene. Her ved oppstarten 12. mars. Nå går oppgjøret til riksmekleren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO
Det er brudd i årets lønnsforhandlinger mellom NHO og LO og YS, bekrefter LO. Nå er det opp til Riksmekleren å hindre storstreik i privat sektor.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
LO har sendt ut en pressemelding der de bekrefter at de torsdag 22. mars brøt forhandlingene med NHO, og at det er varslet plassoppsigelse for LOs medlemmer i LO-NHO-området.
Leder i YS Privat, Vegard Einan, sier de vanskeligste temaene i forhandlingene har vært AFP og tjenestepensjon.
– For oss har det vært viktig å tette hullene som ligger i dagens AFP-ordningen. Den er god for dem som får den til utbetaling, men det er for mange som uforskyldt faller ut av ordningen på tampen av arbeidslivet. Det kan ikke være sånn at man kan tape en million i pensjon dersom man mister jobben en måned før man fyller 62. Dette må vi rette opp, og det har vi ikke fått til i forhandlingene, sier Einan.
Årets lønnsoppgjør
* Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men at alle tariffavtalenes bestemmelser er åpne for revidering.
* Først ute er oppgjøret i privat sektor mellom NHO og LO og YS. Oppgjøret startet 12. mars med frist 22. mars. Offentlig sektor starter sine forhandlinger når privat sektor er ferdig.
* Ved brudd overføres oppgjøret til Riksmekleren med meklingsoppstart onsdag 4. april og frist 7. april.
* LO og YS vedtok i år for første gang på ti år å gå for et samordnet oppgjør i motsetning til et forbundsvist oppgjør, som er normalen. Det innebærer at LO og NHO sentralt og YS og NHO sentralt forhandler, og at vedtakene blir bindende for alle forbundene i LO og YS.
* I tillegg pågår det rundt 150 forbundsvise justeringsforhandlinger, såkalte forbundsvise sløyfer.
* Brudd i forhandlingene og en eventuell mekling kan føre til at alle LOs 200.000 medlemmer i LO-NHO-området og alle YS' 35.000 medlemmer i NHO-YS-området kan bli tatt ut i streik. Det blir i tilfelle den første storstreiken i privat sektor siden 2000.
* Forhandlinger om lønn, en ny AFP-ordning, samt om krav knyttet til reise, kost og losji for ansatte som blir sendt på oppdrag, er ventet å bli de mest krevende sakene i årets forhandlinger.
* NHOs representantskap har vedtatt at det er rom for maksimalt 2,7 prosent lønnsøkning i år.
Forhandlingene går nå over i såkalt frivillig mekling. Dersom den ikke fører fram innen 22. mars, går man over til tvungen mekling på Riksmeklers kontor 3. april med frist lørdag 7. april.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvis de heller ikke blir enige der, rammes landet av den første storstreiken i privat sektor på 18 år, fra og med søndag 8. april.
Opptil 235.000 medlemmer i LO og YS i en rekke bransjer kan bli tatt ut i streik.
Fordelt: 30 øre
Forhandlingene startet 12. mars. LO og YS overleverte krav om økt kjøpekraft for alle, tetting av hullene i AFP-ordningen, forbedringer i tjenestepensjonsordningen og fortsatt dekning av reise, kost og losji for tilreisende arbeidere i industrien og andre bransjer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er i tillegg til forhandlingene om AFP, reise, kost og losji som skal ha vært krevende.
NHO-forbundet Norsk Industri skal være innstilt på å komme Fellesforbundets krav på sistnevnte i møte, men krever tilbake at kravene på lønn og pensjon dempes.
LO mener bedrifter spekulerer i å opprette rene postboksselskaper utenfor et arbeidssted for å sno seg unna disse kostnadene og velte dem over på den enkelte arbeidstaker.
Artikkelen fortsetter under annonsen30 øre per ansatt er allerede fordelt i forbundsvise tilpasningsforhandlinger. Ifølge Frifagbevegelse kan ytterligere 30 øre være fordelt for å dekke en løsning på dekning av reise, kost og losji.
Krangler om AFP-finansiering
Begge parter ønsker å gjøre noe med AFP-ordningen, men er uenige om hva.
NHO-leder Kirstin Skogen-Lund har signalisert at NHO ønsker å legge om til en mer opptjeningsbasert ordning. LO er bekymret for at en slik ordning vil skyve all risikoen knyttet til avkastning over på arbeidstakeren. De ønsker primært å gjøre AFP til en gradert ordning, basert på antall år i en AFP-bedrift, ifølge Frifagbevegelse.
Dette vil hindre at noen faller helt ut av ordningen ved slutten av arbeidslivet ved for eksempel sykdom, konkurs og overtallighet. En annen mulighet er å lage en tilleggspensjon som sikrer de som faller ut av ordningen, men dette skal NHO være lite interessert i.
Artikkelen fortsetter under annonsen
NHO har gjentatte ganger uttalt at ordningen er kraftig underfinansiert og ikke lenger bærekraftig, noe LO har avvist som tilslørende og «tullete».
Artikkelen fortsetter under annonsenForhandlingene kompliseres ytterligere ved at de ansatte i offentlig sektor tidligere i vinter fikk en ny AFP-ordning som NHO mener er altfor dyr, og som vil gi urealistiske forventninger i det private oppgjøret.
Krever 3 prosent
Både LO og YS har vedtatt krav om økt kjøpekraft til alle grupper i år. NHO har sagt at det er rom for en liten reallønnsøkning, men har satt smertegrensen ved 2,7 prosent. LO og YS har så langt holdt kortene tett til brystet om sine konkrete lønnsforventninger, men Unio-leder Ragnhild Lied uttalte forrige uke at de vil krever mer enn 3 prosent lønnsøkning i år, skriver Frifagbevegelse.
Unio er ikke part i oppgjøret i privat sektor, men det private oppgjøret vil i stor grad legge rammene for de kommende forhandlingene i offentlig sektor.
Ifølge kilder i det private oppgjøret bør imidlertid Lied jekke ned forventningene. En lønnsøkning på over 3 prosent anses som helt urealistisk, etter det NTB forstår.
