Putin styrer videre etter brakseier

Med 76,66 prosent av stemmene sikret Vladimir Putin seg over sju ganger så høy oppslutning som sin nærmeste konkurrent og den største valgseieren noensinne.

Nå kan 65-åringen gå løs på seks nye år og sin fjerde og siste periode som president.

Russiske opposisjonelle og observatører hevder valget var preget av omfattende valgfusk, men de drøyt 500 observatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er ikke enige.

– Valget ble «avviklet på velordnet vis, til tross for mangler knyttet til hemmelig stemmegivning og åpenhet rundt opptellingen», konkluderer OSSE-observatørene, som ble ledet av Norges tidligere utenriksminister Jan Petersen.

Foreløpig ingen norsk gratulasjon til Putin

LES SAKEN

Begrensede muligheter

OSSE-observatørene er derimot bekymret over det generelle politiske klimaet i Russland og mener opposisjonen i landet har begrensede muligheter til å nå fram.

– Restriksjoner på den grunnleggende forsamlingsretten, retten til å organisere seg og retten til å uttrykke seg har resultert i et begrenset rom for politisk engasjement og mangel på ekte konkurranse, mener OSSE-observatørene, som også viser til en «omfattende og ukritisk dekning» av Putin i de fleste russiske medier i forkant av valget.

– Ingen bestrider at Putin gjorde et veldig godt valg, men det er mer et spørsmål om det som skjedde i tiden før valget, sier en av observatørene, Bård Hoksrud (Frp), til NTB.

Forsonende

Nærmest Putin kom kommunistkandidaten Pavel Grudinin, som fikk i underkant av 12 prosent av stemmene.

Xi Jinping applauderer Putins gjenvalg

LES SAKEN

Ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij fikk 6,7 prosent, og ingen av de øvrige fem kandidatene fikk over 2 prosent.

Putins mest frittalende kritiker, Aleksej Navalnyj, ble nektet å stille som kandidat. Det som følge av en dom for bedrageri, som han selv hevder var politisk motivert.

Mandag la Putin an en forsonende tone, både overfor den hjemlige opposisjonen og omverdenen.

Russland ønsker en konstruktiv dialog med andre land, sa han, og varslet deretter noe overraskende kutt i det russiske forsvarsbudsjettet både i inneværende og neste år.

– Vi vil ikke ha noe våpenkappløp, sa Putin

Lykkønskninger

Kinas president Xi Jinping var blant de første til å gratulere Putin med valgseieren og fikk følge av Irans president Hassan Rouhani, Egypts president Abdel Fattah al-Sisi og Syrias president Bashar al-Assad.

Frankrikes president Emmanuel Macron ringte mandag Putin for å ønske «til lykke med moderniseringen av Russland», og Japans statsminister Shinzo Abe ringte også den russiske presidenten og gratulerte.

Angela Merkel «kommer til å gratulere Putin», opplyste den tyske statsministerens talsmann Steffen Seibert.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas var mer kritisk i sin kommentar og betegnet Russland som «en vanskelig partner», med henvisning til Russlands annektering av Krim-halvøya.

Russiske atom-ubåter øver på å snike seg nær USA

LES SAKEN

– Vi forventer konstruktive bidrag fra Russland. Mer enn det som har vært tilfelle den siste tiden, sier Maas.

Norsk gratulasjon

Norske myndigheter hadde mandag ettermiddag fortsatt ikke stilt seg opp i rekken av gratulanter, men i UD fikk NTB opplyst at statsminister Erna Solberg (H) ville gratulere.

– Etter president Putins gjenvalg med stor margin i gårsdagens presidentvalg vil Norge videreføre det bilaterale samarbeidet på områder av gjensidig interesse. Vi ser fram til fortsatt kontakt med russiske myndigheter, het det i en kommentar fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Samtidig fortsetter vi å stå sammen med allierte og partnere i vår reaksjon på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina, blant annet ved at vi slutter oss til EUs restriktive tiltak mot Russland, legger hun til.