Flere meldinger om valgfusk i Russland

Den russiske valgobservatøren Golos har et interaktivt kart over områder der brudd på valgloven i Russland er rapportert. Et eksempel er at ansatte i statlige institusjoner får brev av sine administrasjoner der de blir fortalt at de må ta med seg sine familier og stemme ved valglokaler på arbeidsplassen, opplyser Den norske Helsingforskomité til NTB.

– I valglokalene henger det bilder av Putin på veggene. Om de velger å ikke stemme, gjøres det klart for dem at de må være «klare til å ta konsekvensene». Det står ikke tydelig at de må stemme på Putin eller hva disse konsekvensene er, men det er lett å tenke seg til, sier seniorrådgiver Lene Wetteland i Den norske Helsingforskomité.

– Russland er et samfunn der man ikke stoler på institusjonene, derfor er slikt administrativt press fra overordnede mer effektivt fra topp til bunn, legger hun til.

Bakgrunn: – Alle vet at Putin vinner

– Falske observatører

Søndag holder Den norske Helsingforskomité «valgvaker» i Oslo, der en rekke politiske aktivister deltar i debatt. Wetteland poengterer imidlertid at hun ikke ser på valget i Russland som et faktisk valg.

Lokale valgobservatører har blitt nektet tilgang til flere valglokaler. I tillegg er det meldinger om falske valgobservatører fra både Putins regime eller tidligere sovjetland, som dukker opp i valglokaler, ikke for å observere, men for å legitimere, ifølge Wetteland.

– Siden 2011 har Putin strammet inn flere lover og begrenset ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten. En presidentkandidat har blitt skutt og en annen har vært inn og ut av fengsel. Det er ikke slik demokratiske valg fungerer, sier seniorrådgiveren.

Valget i Russland holdes på dagen Krim-halvøya ble annektert i 2014, en symbolsk dag for Putins popularitet i Russland. Valget foregår også midt i en opphetet diplomatisk krise mellom Russland og Storbritannia som følge av nervegiftangrepet mot en tidligere russisk dobbeltagent, Sergej Skripal, og datteren hans i den engelske byen Salisbury.

Russiske menn i militæret avbildet ved en valglokale i Krim søndag. Valget i Russland holdes på dagen Putin annekterte Krim, som har blitt en symbolsk dag for presidentens popularitet. Foto: Vasilij Batanov / AP / NTB scanpix

Les også: Putin har avlagt stemme i presidentvalget

Navalnyj boikottet valget

Den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj sier han har boikottet valget, og råder andre russere til å gjøre det samme.

Navalnyj fikk ikke lov til å stille som kandidat i presidentvalget på grunn av en dom mot ham som mange mener er politisk motivert. Han ber sine tilhengere boikotte det russiske presidentvalget fordi det ikke finnes noen reell konkurrent til sittende president Vladimir Putin.

–På valgdagen vil man vanligvis kanskje ha lyst til å si «jeg avga min stemme», men jeg er faktisk her for å si at jeg ikke stemte, sier Navalnyj i en Youtube-video søndag.

Han kritiserer samtidig de sju motkandidatene til Putin for å ikke protestere mot valgfusk og andre uregelmessigheter han mener hindrer et rettferdig valg.

–Slike kandidater er ikke verdig deres stemme, skriver Navalnyj på bloggen sin.

Russisk valgkommisjon skal etterforske flere påstander om valgfusk

Den russiske valgkommisjonen skal etterforske meldinger om valgfusk i forbindelse med søndagens presidentvalg.

I den russiske byen Ljubertskij bekrefter lederen for den lokale valgkommisjonen, Irina Konovalova, at alle stemmesedler i valgboksene er erklært ugyldige.

I den østlige byen Artiom har en mann blitt pågrepet etter å ha avlagt flere stemmesedler, ifølge den lokale valgkommisjonen der.

Russlands sentrale valgkommisjon sier i tillegg at den skal se på meldinger om valgfusk i Kemorovo-regionen i Sibir.

Ved alle tilfellene går meldingene om valgfusk ut på at velgere lagt mer enn én stemmeseddel i valgurnene.

Den uavhengige russiske valgobservatøren Golos har registrert til sammen 1.764 uregelmessigheter så langt i det russiske valget, inkludert at observatører blir nektet tilgang.

Diplomatisk krise

Storbritannia har som følge av forgiftningen utvist 23 russiske diplomater fra landet, og lørdag svarte Russland med å utvise 23 britiske diplomater. Det markante svaret fra Putin tas godt imot av russere, ifølge Danmarks ambassadør i Russland Thomas Winkler.

– Utvisningen av britiske diplomater oppfattes av russere som at Putin reagerer sterkt på trusler og krefter fra Vesten som ønsker å holde Russland nede. Skripal-saken oppfattes av russere som russlandfobi, sier Winkler til Ritzau.

Wetteland i Den norske Helsingforskomité tror Skripal-saken har slått sterkt ut i begge retninger. Russere som misliker den stillingen som Russland har fått internasjonalt under Putin, har fått dette bildet forsterket. De som mener det er en verdenskonspirasjon mot Russland, og at Russland ikke kan gjøre noe som helst for å blidgjøre Vesten, får også forsterket dette bildet.

Les også: Russere tvinges til å stemme for å sikre høy valgdeltakelse

Advarer mot putinfiksering

Hun mener også saken har blitt brukt i Putins propagandamaskineri.

– Det er en russisk karikaturtegner, Sergej Jolkin, som har tegnet Putin der han står med to skilt. På det ene skiltet forteller han et hjemlig russisk publikum at Skripal-saken viser hva som skjer med forrædere, og på det andre forteller han resten av verden at verden alltid skylder på Russland, sier Wetteland.

Seniorrådgiveren advarer imidlertid mot «putinfiksering», og peker på at det russiske folket selv ønsker mer demokrati og menneskerettigheter.

– De som jobber for dette må også lyttes til, sier seniorrådgiveren.

Les også: Russland raser etter at Boris Johnson knyttet Putin til nervegiftangrep