Trump kan skape hodebry for Norges Bank

– Donald Trump sine proteksjonistiske tiltak kan bidra til å skape hodebry for Norges Bank. Det er mulig at vi får renteøkninger som normalt sett ikke ville ha kommet, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets til ABC Nyheter.

Haugland snakket om renter og boligmarkedet på Eiendom Norge sin årlige boligkonferanse på Hotel Christiania Teater torsdag. Konferansen sammenfalt med sentralbanksjefen Øystein Olsens varsel om renteøkning etter sommeren. Nettsidene til Norges Bank gikk ned under pressekonferansen.

Under diskusjonen om hva som kan føre til ytterligere uventede renteøkninger kom Donald Trumps varslede tolløkninger opp.

Økt toll kan gi økt rente

USAs president Donald Trump innførte nylig en importtoll på stål og aluminium for å beskytte egen industri. EU truer med å slå tilbake mot en rekke amerikanske produkter. Dermed kan det ligge an til tollkrig.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets Foto: Martin Jacob Kristoffersen / ABC Nyheter

I tillegg vurderer Trump å innføre toll mot IT- og telekom-produkter fra Kina, som uttaler at de ikke vil være redde for slå tilbake.

– Dersom land stenger grensene sine i større grad enn de gjør i dag, vil konkurransen mellom produsentene i forskjellige land bli mye svakere, som gjør at prispresset nedover vil bli svakere, sier hun.

– Med tollbarrierer vil importen bli dyrere, og dermed vil det bli dyrere å produsere. Derfor vil prisene på de ferdige produktene øke. Inflasjonen går opp, kanskje godt over inflasjonsmålet. Da vil Norges Bank måtte vurdere å øke rentene, selv om norsk økonomi egentlig ikke trenger det, forklarer Haugland.

– Slutten på 70 år med USA ved roret

LES SAKEN

Knekte økonomien

Denne kombinasjonen av høy prisvekst og svakere økonomisk vekst var verden vitne til under effektene av oljeprisjokket på 80-tallet. Vanlige utlånsrenter var oppe i 17 prosent i 1987, opp fra 12,4 prosent i 1980 og 9,1 i 1977.

– Den gangen knekket sentralbankene økonomien bare for å få ned inflasjonen, sier Haugland.

Sammen med andre faktorer, som deregulering av boligmarkedet og finansmarkedene var rentene var en medvirkende årsak til bankkrisen og boligkrakket på 80-tallet.

I dag tåler ikke én av fem en renteøkning på over én prosent, ifølge en studie gjort av YouGov for Nordea.

Det tok 12 år før boligprisene var oppe på samme nivå igjen. Imidlertid tror ikke Haugland dette ville ha skjedd i dag.

– Vi har en helt annen type pengepolitikk. Vi har en mer fleksibel innstilling. Likevel bør vi være på vakt at det er ikke kun gode nyheter som kan få rentene til å stige, sier hun.

SE VIDEO: Trump innfører toll på stål og aluminium

Usikker renteeffekt på forbruket

Haugland understreker at hvor godt nordmenn tåler en renteøkning kommer an på gjeldsbelastningen. Det er gjeld i forhold til inntekt. Et godt lønnsoppgjør vil gjøre at nordmenn tåler en renteøkning bedre.

Den teoretiske faren mot å øke rentene for mye, er at det vil bremse forbruket, noe som vil bremse ned hele økonomien. Men det trenger ikke å være slik heller til å begynne med, ifølge sjeføkonom i Swedbank, Øystein Børsum. I så fall kan sentralbanken øke rentene enda mer.

– Det vi ofte ser i høykonjunkturer er at selv om rentene øker, noe som isolert sett tar penger ut av lommeboka, så fortsetter folk å forbruke like mye som før og heller kutter voldsomt i sparingen. Kanskje tar de opp enda mer lån. I slike scenarier fungerer ikke rentevåpenet. Hva svarer sentralbanken med da? Jo, de har én ting å gjøre, og det er å heve rentene enda mer.

– Dette er noe folk bør ta inn over seg - at det er så mange ting vi ikke vet om den økonomiske utviklingen. Konjunkturen kan bli mye sterkere enn det folk kan se for seg. I USA har priset inn tre nye renteøkninger som ikke var påtenkt i fjor sommer, sier Børsum, og påpeker at i 2004, 2005 og 2006 ble rentene økt raskere enn sentralbankene så for seg i sine rentebaner.

SE VIDEO: Trump spøker om å bli president på livstid