Vedovnen din påvirker klimaet mer enn du tror

Nordmenn er glade i å fyre med ved. Det er lett å se når man kjører rundt i landet vinterstid. Langs husveggene står det stabler med ved, og røyk strømme fra pipene, ikke minst på kalde dager.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fyrer 1,2 millioner husholdninger med ved. I 2016 ble det brukt 1,1 millioner tonn ved. Det ga 5,34 TWh direkte varme og påvirket kanskje klimaet mer enn du tror.

– Våre funn viser et sammensatt bilde. På den ene siden har denne oppvarmingsformen en betydelig oppvarmende klimaeffekt. Det er en grunn til bekymring. På den andre siden gir vedfyring også betydelig nedkjøling. Det er oppmuntrende, sier Anders Arvesen forsker ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Stor studie i Nature

Det er nylig publisert en stor studie som ser på klimapåvirkning i Norge, basert på såkalte stasjonære bioenergisystemer, altså varme fra vedovner og fra fjernvarme produsert av trebiomasse. Studiet er publisert i Scientific Reports for Nature Publishing Group.

Bioenergi/ved fra skog er karbonnøytral i den forstand at skog er en fornybar ressurs. Men i perioden etter trær er felt og brent, vil det være en mengde CO2 i atmosfæren før trærne har vokst til igjen og absorberer CO2. Illfoto: Colourbox.

Bioenergi/ved fra skog er karbonnøytral i den forstand at skog er en fornybar ressurs. Men i perioden etter trær er felt og brent, vil det være en mengde CO2 i atmosfæren før trærne har vokst til igjen og absorberer CO2. Illfoto: Colourbox

– Det har blitt gjort mye forskning på dette temaet, men aldri før en så omfattende studie på ulike effekter på et nasjonalt nivå. Dette er første gang vi har satt sammen alle de ulike faktorene i en studie, sier Francesco Cherubini. Han er professor ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Studien er utført gjennom forskningsprosjektet FME CenBio, og det er NTNU i samarbeid med SINTEF Energy, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) som står bak.

Midlertidig oppvarming

I 1991 bestemte OECD-landene seg for at forbrenning av biomasse ikke teller med i CO 2-regnskapet. Teorien var at CO 2 som slippes ut uansett tas opp igjen av naturen, og dermed går det hele i null. Fullt så enkelt er det dessverre ikke.

– Bioenergi fra skog er karbonnøytral i den forstand at skog er en fornybar ressurs. Trærne vil absorbere CO 2 når de vokser opp igjen, men i en midlertidig periode vil det være en større mengde CO 2 i atmosfæren, forklarer Arvesen.

Hogstområder virker kjølende

Hogst kan påvirke klima i negativ retning med blant annet utslipp fra anleggsmaskiner. Hogstflatene derimot, kan ha en kjølende effekt, fordi åpne områder reflekterer mer av det innkommende sollyset tilbake i atmosfæren, enn skogkledde områder.

– Nedkjølingseffekten varierer avhengig av hvor i landet hogsten skjer, ettersom ulike deler av landet har forskjellig snøforhold og skogtetthet, sier Arvesen.

Forskningsprosjektet CenBio tar hensyn til dette i beregningene.

Les også: Nå kan vedfyring være helsefarlig

Sot varmer opp klima

CenBio-studien har også analysert hvordan andre utslipp fra vedfyring påvirker klimaet. Ut av de norske pipene strømmer det både metangass og ulike partikler. Disse partikler kan både absorbere og reflektere solstråling. Mens organiske karbonpartikler virker avkjølende, har svart karbon – også kjent som sot – en klimaoppvarmende effekt.

Saken fortsetter under bildet.

Sot er partikler helt nede i nano-størrelse. Det er de utslippene som oftest er vanskeligst å bli kvitt. Derfor jobbes det med å finne ut hvilke tiltak man må gjøre i forbrenningskammeret, for å minimere sotutslippene i alle ovner. Foto: SINTEF Energy.

I tillegg ødelegger svart karbon noe av snøens evne til å reflektere sollys, fordi den endrer farge på snølandskapet og igjen bidrar til økt nedsmelting.

Behov for mer forskning

Svart karbon fra fyring med biomasse utgjør hele 1,6 millioner tonn CO 2 i Norge, viser studien.

– Svart karbon er den viktigste årsaken til klimaoppvarming viser vår analyse. Det overrasket meg hvor stor betydning effekten fra sot var, selv om det ikke var helt uventet. For støvutslippene fra vedfyring er store, sier Arvesen.

– Det er behov for mer forskning på dette området, mener professor Francesco Cherubini. Han peker også på at reduserte utslipp av svart karbon også vil ha en positiv helseeffekt som følge av bedre luftkvalitet.

– Men skal vi slutte å fyre i peisen?

– Nei, det er fortsatt bedre å fyre med ved enn å benytte med fossilt brensel, sier Cherubini.

Les også: Her er «vedfyringens ABC»

– Det er fortsatt bedre å fyre med ved enn å benytte med fossilt brensel, sier Francesco Cherubini. Illfoto: Colourbox.

Han understreker at her finnes det flere teknologiske muligheter. Det kan utvikles nye og bedre ovner. Fram til de kommer på markedet kan man redusere partikkelutslippene ved å bytte ut gamle ovner.

Partikler i nano-størrelse

Mange nordmenn har allerede har byttet ut sine gamle ovner med nyere og mer rentbrennende ovner. Det har mer enn halvert utslippene av svart karbon siden begynnelsen på 2000-tallet.

Les også:

I 2016 hadde 730 000 husholdninger som fyrer med ved – ovner med ny teknologi. Vedfyring har generelt gått litt ned i landet. Mengden ved brent i ovner med gammel har teknologi avtatt med mer enn 75 prosent de siste 20 årene, ifølge SSB.

Gamle ovner slipper ut mer svart karbon enn nye. Og hvis den gode utviklingen fortsetter, vil vedovner i nær fremtid komme ned på samme nivå som pelletsovner. Utfordringen er de minste partiklene. Det forteller forsker ved SINTEF Morten Seljeskog.

– Sot er partikler helt nede i nano-størrelse. Det er de utslippene som oftest er vanskeligst å bli kvitt. Derfor jobber vi også med å finne ut hvilke fysiske tiltak man må gjøre i forbrenningskammeret, for å minimere sotutslippene i alle ovner.

Kilder: Renere vedfyring vil gi milliardbesparelser

Artikkel i Nature: Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO 2 and black carbon from forest bioenergy in Norway

SSB: Mindre ved brennes i gamle ovner

Miljødirektoratet: Tiltaksutredning vedrørende utslipp av klimadrivere fra vedfyring

Denne saken ble først publisert i Gemini.no