E-tjenesten får kritikk for mulig brudd på loven

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Tore Meek / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etteretningstjenesten mener de har hjemmel i e-loven til å samle inn metadata om nordmenn. Det er jurist Anine Kierulf uenig i.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge NRK har E-tjenesten siden midten av 2000-tallet drevet overvåking av sivil kommunikasjon ved en base ved Eggemoen utenfor Hønefoss. Her skal data fra nordmenn ha kommet med i det som samles inn.

– Vi lagrer ikke opplysninger om nordmenn i Norge. Vi har en hjemmel i paragraf 3 i e-loven som gir oss mulighet til å samle inn metadata og til å operere innenfor det vi kaller kommunikasjonsetterretning i luftsnittet, sa sjef for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK.

Men denne paragrafen er for generell til at den sier noe konkret om denne situasjonen, mener jurist Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

– Her bryter de loven på den måten at de ikke har tilstrekkelig hjemmel for å foreta den overvåkingen de gjør, sier hun til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) viser til at EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene, ikke har konkludert med dette.

– De har ikke funnet brudd på norsk lov, og de har ikke levert noen kritiske merknader på aktiviteten på Eggemoen.

Men EOS-utvalget sier selv de er usikre på om loven brytes og har bedt Stortinget om en avklaring om grensen for loven.