Doggerlands mysterier:Gjør funn fra «Nordsjøens Atlantis»

Nærbilde av utskjæringene på dyrebeinet som ble funnet i Nordsjøen. Foto: Rijksmuseum van Oudheden
Nærbilde av utskjæringene på dyrebeinet som ble funnet i Nordsjøen. Foto: Rijksmuseum van Oudheden
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved utgangen av forrige istid gjenerobret menneskene Nord-Europa, og nådde helt til Skandinavia. Store deler av Nordsjøen var fastland. Beinfragmenter fra dypet gir nye innblikk i livene til våre forfedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den greske filosofen Platon beskrev den nedsunkne sagaøya Atlantis, som skulle ha eksistert for 9000 år siden og tilhørte havets gud Poseidon. Det var neppe Nordsjøen han så for seg, men mellom Storbritannia, Skandinavia og Nederland ligger faktisk noe av det nærmeste vi har et virkelighetens Atlantis.

Nordsjøfastlandet («Doggerland») er et stort område under havet som var tørt land frem til for cirka 9000 år siden.

Lyseblått: kystlinjene i allerødperioden for omkring 13900–12800 år siden. Kart: Antiquity/Grimm (2016).
Lyseblått: kystlinjene i allerødperioden for omkring 13900–12800 år siden. Kart: Antiquity/Grimm (2016).

Havbunnen er ikke bare et skattkammer for å lære om sjøfartens historie, den bevarer også et arkiv over enorme tidsperioder da kontinentalhyllene var tørr landjord. Havnivået de siste millioner av år har sjelden vært så høyt som i dag, og i flere hundre tusen år var kontinentene betydelig større.

Nordsjøen er trolig et av de best kjente nedsunkne landskapene, og dekker omkring 750.000 km2. Menneskehetens aller tidligste forfedre blant homininene jaktet her for kanskje en million år siden. Nærværet av neandertalere er påvist. Senere kommer også mennesker som lignet oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På havbunnen finnes spor etter eldre elveløp, boplasser, redskaper, og levninger etter dyr og mennesker.

Slutten av siste istid var en sentral periode i menneskenes gjenerobring av Nord-Europa, da isen begynte å trekke seg tilbake for ca. 10.000 år siden.

Gransket sjeldne funn

Funn av menneskelige levninger og kunstgjenstander fra den seneste delen av istiden har vært sjeldne. Det er kun funnet skjeletter av omkring 12 individer over en tidsperiode på 2000 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fragmentet av en menneske-hodeskalle de nederlandske forskerne har studert. Foto: Rijksmuseum van Oudheden.
Fragmentet av en menneske-hodeskalle de nederlandske forskerne har studert. Foto: Rijksmuseum van Oudheden.

I en studie offentliggjort i år har nederlandske forskere gransket to slike funn; et fragment av en menneskelig hodeskalle, og et dekorert bein fra hornkveg. Begge stammer fra det nedsunkne Nordsjøfastlandet, og er de eldste funnene av levninger fra et moderne menneske (altså et menneske som fysisk ligner oss som lever i dag) og menneskeskapt kunst i området til nå, ifølge en pressemelding fra nederlandske Rijksmuseum van Oudheden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den sørlige Nordsjøen er relativt grunn den dag i dag, ikke dypere enn 50 meter i store områder. I løpet av de siste hundre år har flere fiskefartøy fått redskap av flint eller bein i nota. De nye funnene som har blitt gransket ble trukket opp av fiskere utenfor kysten av Nederland:

I juni 2013 hentet fiskefartøyet Scheveningen opp et issebein fra et menneske, vest for Rotterdam. Det har trolig ligget i avleiringer fra sen istid, og er datert 11.000 år tilbake i tid. Skallefragmentet er godt bevart, og stammer trolig fra en voksen person i alderen 22-45 år. Det har vært vanskelig å fastslå kjønn, men det skal gjøres videre DNA-studier.

Det dekorerte beinet fra et hornkveg ble funnet under fiske i januar 2005, også dette sør i Nordsjøen. Beinet er datert 11.500 år tilbake i tid. Det kan stamme fra bison. Det er uklart om det har vært del av et verktøy, for eksempel en hakke. En dekorasjon på benet består av fem rader med sikksakkmønstre, skåret ut med flint.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De nederlandske forskerne beskrev funnene i tidsskriftet Antiquity.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eldste kjente kunst fra Nordsjøen; et dekorert bein fra hornkveg. Foto: Rijksmuseum van Oudheden
Eldste kjente kunst fra Nordsjøen; et dekorert bein fra hornkveg. Foto: Rijksmuseum van Oudheden

Slurvet også i steinalderen

Ifølge en av studiens forfattere, Luc Amkreutz er utskjæringene i kvegbenet «svært presise i begynnelsen, men litt slurvete mot slutten, som om personen som gjorde utskjæringen mistet interessen».

Nærbilde av utskjæringene på dyrebeinet. Foto: Rijksmuseum van Oudheden
Nærbilde av utskjæringene på dyrebeinet. Foto: Rijksmuseum van Oudheden

Noen har forsøkt å tolke slike mønstre som symboler for bevegelse, rytme, vann eller ønsket om symmetri. Kunsten fra perioden er gåtefull også i andre funn, med tilsvarende geometriske utskjæringer i stein, og kun noen få eksempler på figurativ kunst.

Det er også funnet geometriske utskjæringer som minner om det nye dyrebeinfunnet i Wales og Frankrike fra omtrent samme tidsrom. Amkreutz tror pynten kan ha hatt en rituell betydning.

– Jeg vet ikke hva du ellers skulle gjort med en dekorert hestekjeve, sier han om Wales-funnet, ifølge Dutch News.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I istiden lå havnivået ned til 100 meter lavere enn i dag, fordi enorme mengder vann var bundet i breene. Den siste rest av Nordsjøfastlandet, Doggerbank, ble oversvømt først for 7800 år siden. Da de siste delene av Nordsjølandet ble overskylt av saltvann ble Nordsjøen, Den engelske kanal og Irskesjøen dannet.

Både Doggerbank og Store fiskebank var del av det enorme landområdet. Den gang var Themsen en bielv til Rhinen.

70 km til Norge

I den milde allerødperioden (14.000-12.000 år siden) var korteste avstand fra Norge til Nordsjøfastlandet knappe 70 km. I kalde vintre kunne reinsdyr, viktige byttedyr for mennesker, trolig nå sørlandskysten over den islagte Norskerenna. Også de «første nordmenn» kan ha nådd Sørlandet denne veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På denne tiden var mesteparten av Nordsjøen var fortsatt tørt land. Unntaket var de nordlige delene, på grunn av smeltevannet fra de tykke isbreene som dekket Norge og Sverige. Dette rant gjennom Norskerenna og ut i det nordlige Nordsjøen. Dessuten ble områder på utsiden av iskanten presset oppover, skriver SNL.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De nederlandske forskerne mener funnene bidrar til forståelsen av både næringsinntak og kunst i sør i Nordsjøen i denne perioden.

Kjemiske analyser av de få funnene som finnes tyder på at nord-europeerne i perioden i hovedsak levde av planteføde og som sankere, men at en variert blanding av hav-, ferskvanns-, og landressurser inngikk i kosten, med regionale variasjoner.