Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I løpet av to og et halvt døgn er det meldt om 250 drepte og 1.200 sårede i den opprørskontrollerte enklaven Øst-Ghouta rett utenfor Damaskus. Regjeringsangrepene pågår døgnet rundt, samtidig som opprørere har svart med å skyte hundrevis av granater mot Damaskus. Onsdag kom det meldinger om nye angrep, og dødstallet fortsatte å stige.
– Nå er det bare den militære logikken som gjelder, og partene gir tilsynelatende blaffen i sivilbefolkningen på den andre siden, sier Egeland til NTB idet han er på vei fra Oslo til FN-hovedkvarteret i New York.
– Vi får rapporter hver time om helt forferdelige ødeleggelser. I Øst-Ghouta er seks sykehus bombet. Masse barn og kvinner er rammet. Vi får også rapporter om at 800 raketter er blitt avfyrt fra Øst-Ghouta mot Damaskus og meldinger om drepte der, sier Egeland, som til daglig leder organisasjonen Flyktninghjelpen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet bor nær 400.000 mennesker i Øst-Ghouta, som har vært beleiret siden 2013. Det var her flere hundre mennesker ble drept i et kjemisk angrep med nervegassen sarin i august 2013.
– Bitterheten er voldsom på begge sider, og viljen til å hjelpe sivilbefolkningen er veldig liten. Det hjelper heller ikke at også væpnede grupper i Øst-Ghouta er i strid med hverandre, sier Egeland.
Han fastslår at regjeringen til president Bashar al-Assad har det største ansvaret for blodbadet. Regjeringen insisterer samtidig på at opprørerne må legge ned våpnene før den vil stanse bombardementet av Øst-Ghouta.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOgså russerne, som støtter Assad-regimet, er mest opptatt av at angrepene fra opprørerne må opphøre, ifølge Egeland.
– Russland er opprørt over at deres diplomatiske stasjoner i Damaskus blir rammet av angrep fra Øst-Ghouta. De er opptatt av at FN skal få den andre parten til å stanse angrepene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Bruker Russland den samme argumentasjonen som Assad-regimet?
– Jeg har inntrykk av at de ønsker våpenhvile, men de framfører samme argumentasjon som regjeringssiden, sier Egeland.
Situasjonen i Øst-Ghouta er blitt sammenlignet med det som utspilte seg i Aleppo mot slutten av 2016, da syriske og russiske fly la den opprørskontrollerte, østlige delen av byen i grus for å sikre seg kontroll.
– Jeg får spørsmål om dette er verre enn Aleppo. I Øst-Ghouta er befolkningen dobbelt så stor, og beleiringen har vart dobbelt så lenge, konstaterer Egeland.
Han understreker at FN står klar med store mengder nødhjelp og hundrevis av sykehusplasser til sårede hvis de bare får mulighet til å ta seg inn i Øst-Ghouta. Men så langt har innsatsen fra land som kan tenkes å kunne påvirke Assad-regimet og opprørerne i Øst-Ghouta, vært minimal, ifølge Egeland.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mistura og jeg har ikke lenger ukentlige møter i Den internasjonale støttegruppen for Syria, ISSG, for landene som kunne hatt innflytelse på situasjonen, har ikke levert. De gjorde ikke sitt beste, mange gjorde ingenting, sier Egeland, som leder ISSGs arbeidsgruppe for nødhjelp til beleirede områder.
FN-diplomatiet foregår nå i form av daglige møter med diplomater og militære representanter fra Russland, USA, Iran, Saudi-Arabia, Qatar, og Tyrkia.
– Det er konkret og direkte og handler om hvem som kan ta kontakt med hvem i et forsøk på å påvirke partene, sier Jan Egeland.
