Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Offentlig pensjon endelig på forhandlingsbordet
Etter nær to års stillstand vil partene på nytt prøve å bli enige om pensjonsordningen til 800.000 ansatte i staten og kommunene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Partene i offentlig sektor gjør nok et forsøk på å komme til enighet om ny offentlig tjenestepensjon. Onsdag starter reelle forhandlinger etter to måneder med sonderinger. Målet er å komme til enighet innen 2. mars.
Fakta om offentlig tjenestepensjon
• Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009.
• Offentlig tjenestepensjon ble tidligere gjerne omtalt som en «gullpensjon» som garanterte ansatte 66 prosent av den høyeste lønna i karrieren ved 30 års opptjening. Men innføringen av levealdersjusteringen i 2011 har gjort ordningen stadig dårligere for yngre ansatte.
• I privat sektor gjelder alleårsregelen og prinsippet om at enhver står fritt til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. De offentlig ansatte har i dag ikke denne fleksibiliteten, og gevinsten ved å jobbe etter 62 år er klart mindre i offentlig sektor enn i privat sektor.
• Regjeringen ønsker å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.
• Et utvalg anbefalte i 2015 at en ny pensjonsordning i det offentlige bør utformes som en påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for årlig opptjening og utregning av årlig pensjon, og at fleksibel AFP og alleårsregel innføres også i offentlig sektor.
• Et forsøk på forhandlinger våren 2016 gikk i stå etter at departementet avviste kravet om streikerett på pensjon.
• Partene startet nye sonderinger før jul i fjor og starter denne uken opp reelle forhandlinger med frist 2. mars.
Forhandlingene havarerte sist våren 2016, fordi LO, YS, Akademikerne og Unio ikke fikk gjennomslag for kravet om streikerett på ny pensjonsordning. Før jul tok arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) opp hansken og inviterte til et nytt forsøk.
Siden har en ekspertgruppe sammensatt av representanter fra departementet, KS og Spekter på arbeidsgiversiden og LO, Unio, YS og Akademikerne på arbeidstakersiden jobbet for å utarbeide «et grunnlag for en samlet løsning» for det videre arbeidet.
Rapporten blir offentliggjort mandag.
Les også: – Det er utvilsomt et «pensjonsran»
Åpner for streikerett
I avtalen om videre arbeidsprosess før jul er det nedfelt en formulering om at organisasjonene skal få lov til å forankre den enigheten som oppnås om pensjon blant sine medlemmer. Denne var helt sentral for at arbeidstakerorganisasjonene kom tilbake rundt bordet, bekrefter Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Betyr formuleringen at departementet har kommet dere i møte på kravet om streikerett på pensjon?
– Departementet har kommet oss i møte på kravet om at resultatet skal være en del av tariffoppgjøret. Det som er viktig for oss, er muligheten til å få en forankringen fra medlemmene gjennom en uravstemning dersom vi skal si ja til en avtale. Det er viktig for oss å vite at vi har den backingen, og det bør også være viktig for regjeringen og Stortinget, sier Lied.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun minner om at Stortinget har vedtatt at partene skal få forhandle endringer i pensjonsavtalen.
– Men kan et nei i en uravstemning utløse en streik?
– Ja, men organisasjonene har ulik praksis og ordninger når det gjelder uravstemning. Det er ingen som har krevd at tjenestepensjon i staten skal bli en del av tariffavtalen, understreker Lied.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Svein taper 50.000 kroner i året på å utsette pensjonering
Dersom partene kommer til enighet, vil regjeringen legge fram et lovforslag om ny offentlig tjenestepensjon som skal vedtas av Stortinget. Hauglie har gjort det klart at hun ikke kommer til å legge fram noe som helst for Stortinget dersom partene ikke er enige.
Stadig dårligere
Pensjonsreformen som ble innført i 2011, ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering.
LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik sier LOs klare mål er at alle offentlig ansatte fortsatt skal ha krav på to tredjedeler av lønna ved fylte 67 år.
Les også: AFP-hull kan gi milliontap i pensjon
Artikkelen fortsetter under annonsenHessen Følsvik medgir at dersom partene ikke kommer i mål denne gangen heller, så vil ordningen bare bli dårligere og dårligere i årene fremover.
Ragnhild Lied sier hun optimistisk i forkant av forhandlingene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som vil være viktig for oss, er at alle temaene som må avklares, blir berørt i rapporten som skal være utgangspunktet for forhandlingene, sier hun til NTB.
Mer lønnsomt å jobbe etter 62
Etter det NTB erfarer, er alle vesentlige tema med i rapporten, inkludert spørsmålet om særaldersgrenser for enkelte yrkesgrupper, som politi og sykepleiere, noe arbeidsgiversiden opprinnelig ikke ønsket skulle være med, samt temaer som AFP, nye samordningsregler med folketrygden, at alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening og spørsmålet om en individuell garanti.
Arbeidsminister Anniken Hauglie ønsker ikke å kommentere de forestående forhandlingene, der hun selv skal delta, opplyser departementet til NTB.
Da ekspertgruppen startet sitt arbeid før jul, sa Hauglie at målet var å få på plass et nytt system som er mer fleksibelt for de ansatte og gjør det mer lønnsomt å stå i jobb etter fylte 62 år.
