Mange regner med at svartedauden, som rammet Europa i 1347-1350, ble spredt fra svartrotter til mennesker ved lopper. Nå bestrider en gruppe forskere dette. Foto: Krasniza/Flickr
– Det var ikke rotter som spredte Svartedauden i Europa
En ny studie hevder den store pesten ble spredt via lopper på mennesker, ikke svartrotter. Men ikke alle er villige til oppgi rotteteorien.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange av postapokalyptiske filmer og TV-serier henter inspirasjon fra ulike trusler som dominerer nyhetsbildet, ikke minst frykten for pandemier som følge av svine- og fugleinfluensa. Skrur vi tidsklokka tilbake til midten av 1300-tallet, ville vi komme til et Europakart der denne frykten var blitt en marerittaktig virkelighet, og Norge slapp ikke unna dødens knoklete hånd.
Mange av oss tenker på tittelen til Torill Thorstad Haugers bok fra 1980 - «Det kom et skip til Bjørgvin i 1349» - når vi hører navnet «Svartedauden». Byllepesten skulle i årene som fulgte utrydde halve Norges befolkning og legge byer og gårder øde. Det hele skal ha startet med lopper i pelsen på svartrottene som snek seg i land i havnebyen som i dag heter Bergen.
Nå antyder imidlertid en ny studie at det var lopper og lus som lever på mennesker som er de skyldige. Men ikke alle er villig til å frikjenne rottene fra tiltalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMenneskene sto selv for pestspredning
– Jeg er overbevist om at det ikke var rotter som spredte Svartedauden i Europa. Rotteteorien, som mange tror på, har nok vært bygd på et veldig sviktende grunnlag , forteller biologiprofessor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo til Forskning.no.
«Mor, der kommer en kjærring.» Theodor Kittelsen lagde ein bildeserie over temaet Svartedauden. Pesten var ei gammal kone som dro rundt mellom husa.
Stenseth forklarer at han ikke tviler på at det rottene hadde pestbefengte lopper i pelsen da skipet la til havn i Bjørgvin i 1349. Men den videre spredningen mener han vi selv sørget for.
Sammen med sin pensjonerte professorkollega Lars Walløe har han samarbeidet med andre fra ulike institusjoner og laget matematiske modeller som beregner hvordan pesten sprer seg i en befolkning, sett opp mot dødstallene fra ni europeiske steder i middelalderen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge forskerne viser beregninger at spredning av menneskelopper der det var mange mennesker samlet, som i storbyene, matcher de høye dødstallene.
Artikkelen fortsetter under annonsenStenseth og hans kolleger mener med andre ord at det er menneskelopper som har skylden for at spredningen ble så enorm, ikke svartrottene. For mens rottelopper kun går på mennesker når det ikke lenger er tilgang på rotter, holder det mer enn nok for menneskelopper at vi er i kontakt med hverandre.
– Dette kan forklare hvordan pesten kunne spre seg gjennom Europa så raskt, utdyper Stenseth.
Les også: Slik angriper pest – og slik forsvarer vi oss
– Tynt belegg
Ole Georg Moseng er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og kan blant annet vise til en doktorgrad om pesten. Han stiller seg tvilende til Stenseths teori og mener rottene fremdeles er de som bør klandres for pesten som tok krevde livet av 75 millioner mennesker på verdensbasis.
– Belegget for at det kan tenkes å være menneskelus er så tynt. Da kan de ikke bygge modellene på det, sier Moseng til Forskning.no.
Forskerne bak studien vedgår at ingen har kunnet påvise at menneskelusa faktisk smitter fra person til person.
– Vi vet ikke sikkert om Svartedauden i Europa skyldtes lus og lopper på mennesker. Men modellen viser at spredning er mulig uten rotter, mener Stenseth.
