Utsetter hjemsendelsen av rohingya-flyktninger

Over 650.000 mennesker fra Myanmars muslimske rohingya-minoritet har flyktet til nabolandet Bangladesh siden regjeringsstyrkene innledet en offensiv i delstaten Rakhine i august i fjor. Fra før oppholdt det seg over 400.000 rohingyaer i landet.

Flyktningene forteller om drap, massevoldtekt og grove overgrep, og flere hundre landsbyer er lagt i aske. FN har anklaget regjeringsstyrkene for etnisk rensing.

I november ble Myanmar og Bangladesh enig om en avtale for hjemsendelse av flyktningene, som blir lovet «sikkerhet og verdighet» når de vender tilbake. Repatrieringen skulle etter planen ha startet tirsdag, men er nå utsatt på ubestemt tid.

For tidlig

– Vi har ikke gjort de nødvendige forberedelsene for å kunne sende noen hjem i morgen. Det trengs fortsatt mye forberedelser, sier Bangladeshs flyktning- og repatrieringskommissær Abul Kalam Azad.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har understreket at returen må være frivillig. Mange av flyktningene er redd for å vende hjem av frykt for nye overgrep.

– Dersom de tvinger oss tilbake, kommer vi ikke til å reise, sier Sayed Noor, som flyktet fra hjemlandsbyen i fjor høst.

– Myndighetene i Myanmar må gi oss rettigheter og rettferdighet. De må gi tilbake det de har plyndret, og stille de skyldige til ansvar, sier han.

– Hva er vitsen med å reise hjem, dersom ikke det skjer, sier Noor.

En illusjon

Menneskerettsadvokaten David Mathieson, som lenge har arbeidet med rohingyaenes vanskelige situasjon, har liten tro på avtalen mellom Bangladesh og Myanmar.

– Det er en illusjon, begge regjeringer lever i en drømmeverden, sier han.

Mathieson minner om at sikkerhetsstyrkene i Myanmar nylig jaget hundretusener på flukt over grensa.

– Nå forventer man at de skal vende tilbake som om alt bare er fryd og gammen, etter det som er gjort mot dem, sier han

Vet godt

Andre hjelpearbeidere og menneskerettsaktivister som bistår flyktningene i Bangladesh, tror heller ikke at mange rohingyaer ønsker å returnere.

– Jeg tror at regjeringen i Myanmar utmerket godt vet at kun et fåtall vil dra tilbake, sier Chris Lewa, som leder menneskerettighetsorganisasjonen Arakan Project.

– Når flertallet av dem nekter å returnere, kommer regjeringen i Myanmar til å si: «Se, vi har gjort alt vi kan for å få dem til å returnere, men de nekter å komme tilbake og foretrekker å bli værende i Bangladesh, som jo var deres hjemland», sier han.

Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, som ser på dem som ulovlige innvandrere fra Bangladesh, til tross for at de har levd der i generasjoner.