Underhuset vedtok brexit-lov

Lovforslaget ble vedtatt som ventet onsdag kveld, etter langvarig debatt. 324 folkevalgte stemte for, mens 295 stemte imot.

Forslaget videresendes dermed til Overhuset, der det ventes å møte hardere motstand.

Dersom loven vedtas, innlemmes tusenvis av EU-lover i britisk lovverk. Samtidig oppheves en lov fra 1972 som gjorde Storbritannia til EU-medlem.

– Denne loven er avgjørende for å forberede landet på den historiske milepælen som utmeldelsen av EU innebærer, sa brexit-minister David Davis til representantene i Underhuset før avstemningen.

Lang debatt

De siste ukene har representantene foreslått over 500 endringer under den til sammen 80 timer lange debatten. I desember slo elleve parlamentarikere fra Det konservative partiet seg sammen med opposisjonen for å tvinge fram en endring som vil sikre at det avholdes en «meningsfull avstemning» i Parlamentet når den endelige brexit-avtalen er klar.

I frykt for at loven ville bli nedstemt, har også regjeringen gått med på å gi parlamentarikerne mulighet til å endre datoen for brexit i tilfelle forhandlingene med EU fortsetter på overtid.

Datoen som er fastslått i onsdagens brexit-lov, er 29. mars 2019 klokka 23 GMT.

– Store kamper

Når Overhuset skal begynne behandlingen av loven 30. januar, er det ventet å dukke opp nye krav om endringer.

– Det kommer til å bli store kamper om konstitusjonelle saker de neste månedene, sier en kilde i Overhuset fra opposisjonspartiet Labour til nyhetsbyrået AFP.

En av veteranene i Det konservative partiet, den EU-vennlige parlamentarikeren Kenneth Clarke, mener at måten Underhuset har behandlet loven på, er «patetisk».

– Jeg håper og tror at det andre stedet (Overhuset) vil gjøre et enormt antall endringer, sier han.

I tillegg kan regjeringen vente motstand fra både Skottland og Wales.

Loven er bare én av flere som statsminister Theresa Mays mindretallsregjering må få vedtatt før Storbritannia etter planen forlater EU om et drøyt år.